ØKOKYST Subprogram Nordsjøen Nord, Annual Report 2018

Prosjektleder Trine DaleI ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Nord ble deler av grunnprogrammet gjennomført i 2018. Prøvetakningen inkluderte 8 pelagiske stasjoner, 6 hardbunnstasjoner og 5 bløtbunnstasjoner, hvorav 2 pelagiske, 2 hardbunns og 1 bløtbunnstasjon var tilleggsundersøkelser (opsjoner). En stasjon fra Ferrybox er også inkludert i 2018-programmet. Det inngår 12 vannforekomster i delprogram Nordsjøen Nord, og 11 av disse ble prøvetatt i 2018. Tilstanden varierte fra «Dårlig» til «Meget god» i 2018. Vannforekomsten Maurangsfjorden fikk tilstand «Dårlig», og redusert tilstand var knyttet til kvalitetselementet makroalger. Vannforekomsten Aurlandsfjorden fikk tilstand «Moderat». Her var redusert tilstand knyttet til kvalitetselementet klorofyll-a. 5 av vannforekomstene fikk «God» tilstand, mens de resterende 4 fikk tilstand «Meget god».MiljødirektoratetpublishedVersio

Variability and decadal trends in the Isfjorden (Svalbard) ocean climate and circulation – An indicator for climate change in the European Arctic

Isfjorden, a broad Arctic fjord in western Spitsbergen, has shown significant changes in hydrography and inflow of Atlantic Water (AW) the last decades that only recently have been observed in the Arctic Ocean north of Svalbard. Variability and trends in this fjord’s climate and circulation are therefore analysed from observational and reanalysis data during 1987 to 2017. Isfjorden experienced a shift in summer ocean structure in 2006, from AW generally in the bottom layer to AW (with increasing thickness) higher up in the water column. This shift, and a concomitant shift to less fast ice in Isfjorden are linked to positive trends in the mean sea surface temperature (SST) and volume weighted mean temperature (VT) in winter (SSTw/VTw: 0.7 ± 0.1/0.9 ± 0.3 °C 10 yr−1) and summer (SSTS/VTS: 0.7 ± 0.1/0.6 ± 0.1 °C 10 yr−1). Hence, the local mean air temperature shows similar trends in winter (1.9 ± 0.4 °C 10 yr−1) and summer (0.7 ± 0.1 °C 10 yr−1). Positive trends in volume weighted mean salinity in winter (0.21 ± 0.06 10 yr−1) and summer (0.07 ± 0.05 10 yr−1) suggest increased AW advection as a main reason for Isfjorden’s climate change. Local mean air temperature correlates significantly with sea ice cover, SST, and VT, revealing the fjord’s impact on the local terrestrial climate. In line with the shift in summer ocean structure, Isfjorden has changed from an Arctic type fjord dominated by Winter Deep and Winter Intermediate thermal and haline convection, to a fjord dominated by deep thermal convection of Atlantic type water (Winter Open). AW indexes for the mouth and Isfjorden proper show that AW influence has been common in winter over the last decade. Alternating occurrence of Arctic and Atlantic type water at the mouth mirrors the geostrophic control imposed by the Spitsbergen Polar Current (carrying Arctic Water) relative to the strength of the Spitsbergen Trough Current (carrying AW). During high AW impact events, Atlantic type water propagates into the fjord according to the cyclonic circulation along isobaths corresponding to the winter convection. Tides play a minor role in the variance in the currents, but are important in the side fjords where exchange with the warmer Isfjorden proper occurs in winter. This study demonstrates that Isfjorden and its ocean climate can be used as an indicator for climate change in the Arctic Ocean. The used methods may constitute a set of helpful tools for future studies also outside the Svalbard Archipelago.publishedVersio

Overvåking av Indre Oslofjord i 2011

Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord i 2011. En mer utfyllende beskrivelse av resultatene er presentert i en vedleggsrapport (l. nr.6372). Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Overgjødsling har vært et hovedtema i overvåkingen, men miljøgiftsproblematikk er nå også inkludert. Overvåkingen i 2011 ble gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Havforskningsinstituttet (HI) har også vært involvert.Fagrådet for vann- og avløpsteknis

Assessment of the oxygen conditions in the discharge recipient from GE Healthcare Lindesnes

Dette er en revidert versjon. Endringer foretatt i november 2017.Rapporten presenterer resultater fra en resipientundersøkelse for GE Healthcare Lindesnes utenfor Ramslandsvågen, Lindesnes, i 2016. Formålet var å undersøke i hvilken grad et acetatutslipp på 2445 tonn/år påvirker oksygenkonsentrasjonen i området. Sammenlignet med de omgivende vannmassene ble det i januar 2016 observert noe lavere konsentrasjoner av O2 i en avstand på 100 m fra utslippspunktet. Den observerte reduksjonen på inntil 12 % var litt i overkant av den forventede reduksjonen som følge av nedbrytning av acetat i utslippsskyen med gitt nedbrytningshastighet på 0,1131/dag. Beregningene med økt utslippsvolum viste at fortynningshastigheten vil endres noe. Selv om oksygenforbruket ikke vil være stort nok til å gi noen vesentlig endring i oksygenkonsentrasjonen i utslippsområdet, så vil acetatkonsentrasjonen og oksygenforbruket være betydelig høyere enn naturlige nivå i et relativt stort område rundt utslippspunktet.GE Healthcare Lindesnes Fabrikke

Dataanalyse av kontinuerlige målinger utenfor Quartz Corp AS på Drag i Tysfjord

I mars 2012 ble det plassert en permanent målerigg utenfor Drag i Tysfjord. Den måler kontinuerlig temperatur, saltholdighet, strøm, turbiditet og pH. Resultater fra 2013 viste en tydelig sammenheng mellom utslipp fra syrevaskfasen og pH målingene. Utslipp fra bedriften resulterte i at 0,02 % av alle pH-målingene hadde pH lavere enn 6,5 og 6,9 % hadde pH lavere enn 7,5. Størstedelen av strømmen går inn i fjorden, og store deler av utslippet blir derfor trolig ikke fanget opp av måleriggen ettersom lokalisering av måleriggen er oppstrøms utslippspunktet. For data fra mai til desember var det ikke registrert noen pH-reduksjon relatert til utslippet på 10 m dyp i målepunktet. I den grad pH reduksjonen vil gi biologiske effekter, vil dette trolig finne sted for fastsittende organismer i nærområdet (<39x fortynning). Ut i fra tidligere modellberegninger, tilsvarer dette en avstand innenfor 20 m i fra utslippet ved en strømhastighet på 2 cm/s. Resultater fra måleriggen viser derimot en større ΔpH enn forventet ved en større avstand fra utslippspunktet. Det bør derfor vurderes å gjøre nye modellberegninger for en mer fullstendig vurdering av mulige pH-effekter.The Quartz Corp A

Monitoring of coastal waters in the Hardanger River Basin, 2019

Prosjektleder Anders RuusOvervåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2019 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann) viste moderat tilstand på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte også moderat tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble analysert (Lind1, Sø7/2 og S22Sør). Også prioriterte stoffer (kadmium og bly) oversteg grenseverdiene (EQS) i sjøvann på stasjon S22Sør og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 910 μg/L.DIHVA IKS på vegne av Boliden Odda AS og Tizir Titanium & Iron ASpublishedVersio

Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2019

Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2019 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann) viste moderat tilstand på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte også moderat tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble analysert (Lind1, Sø7/2 og S22Sør). Også prioriterte stoffer (kadmium og bly) oversteg grenseverdiene (EQS) i sjøvann på stasjon S22Sør og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 910 μg/L

Performance and applications of satellite remote sensing data for water quality in Norwegian lakes. Evaluation of MERIS, Sentinel-2 and Sentinel-3 products

In this work, five lakes have been evaluated for the purpose of including satellite remote sensing products in water quality monitoring. Atmospheric correction has been performed and in-water products have been calculated, and the results are analysed in comparison with in situ data. The work shows that additional optical measurements are needed for a proper validation and for sound development of the remote sensing water quality products e.g. Chlorophyll-a (Chl-a). Still, Case2Regional CoastColour (C2RCC) products show promising results for the lakes investigated. A pixel-based average product of Chl-a, for example, shows the spatial variation within a lake which is a great add-on to the in situ classification and would otherwise be unavailable through conventional monitoring approaches. Challenges with dissolved organic matter absorbing in the same blue green spectra as chlorophyll needs careful consideration, and Chl-a products such as mean and yearly maps can be produced if the development of regional conversion factors are secured through additional sampling of the necessary parameters

Ytelser og anvendelser ved bruk av fjernmålingsdata i overvåking av vannkvalitet for norske innsjøer. Evaluering av MERIS, Sentinel-2 og Sentinel-3 produkter

Project Manager Anna Birgitta LedangIn this work, five lakes have been evaluated for the purpose of including satellite remote sensing products in water quality monitoring. Atmospheric correction has been performed and in-water products have been calculated, and the results are analysed in comparison with in situ data. The work shows that additional optical measurements are needed for a proper validation and for sound development of the remote sensing water quality products e.g. Chlorophyll-a (Chl-a). Still, Case2Regional CoastColour (C2RCC) products show promising results for the lakes investigated. A pixel-based average product of Chl-a, for example, shows the spatial variation within a lake which is a great add-on to the in situ classification and would otherwise be unavailable through conventional monitoring approaches. Challenges with dissolved organic matter absorbing in the same blue green spectra as chlorophyll needs careful consideration, and Chl-a products such as mean and yearly maps can be produced if the development of regional conversion factors are secured through additional sampling of the necessary parameters.Norwegian Environment AgencypublishedVersio

Repeterende overvåking av bunnfauna og sedimenter i Sandsfjorden

Prosjektleder Marijana Stenrud BrkljacicNorsk Stein AS på Jelsa har av Fylkesmannen i Rogaland blitt pålagt å utføre en oppfølgende undersøkelse av bunnfauna og sedimenter i Sandsfjorden i tilknytning til eksisterende utslippstillatelse til sjø. Undersøkelsen har som hovedmål å dokumentere om miljøtilstanden har endret seg siden forrige resipientundersøkelse som ble utført av NIVA i 2013. Bunnprøver for analyse av bløtbunnsfauna, støtteparametere i sediment og CTD-profiler ble tatt på tre stasjoner i Sandsfjorden i 2019. Alle stasjonene ble klassifisert til svært god tilstand for bløtbunnsfauna og tilfredsstiller dermed vannforskriftens mål om minst god økologisk tilstand. Stasjonene hadde høy artsdiversitet og svært artsrik fauna med 93-112 arter per stasjon. Samtlige stasjoner viste svært god tilstand for organisk innhold i sediment. Sammenlignet med 2013 har det totale antallet arter økt på stasjon A2 og C4, noe som kan skyldes at det er tatt flere grabber i 2019, mens det har gått noe ned på F2. Den økologiske tilstanden er imidlertid svært god ved begge undersøkelsene, og nEQR-verdiene er sammenlignbare, noe som tyder på at miljøtilstanden for bunnsedimentene ikke har endret seg vesentlig siden 2013. Den repeterende overvåkingen viser at utslippene fra Norsk Stein på Jelsa ikke har noen målbar negativ påvirkning på bunnfauna på de tre undersøkte lokalitetene.publishedVersio