“They don’t take notes!” Tensions perceived by first-line workers in an action research project

Purpose: This study aims to emphasize the importance of taking into account the perspectives of prospective participants and identifying potential tensions in action research. Design/methodology/approach: This paper reflects on a (participatory) action research (AR) project in which the first author was involved as an embedded researcher. The data were gathered through semi-structured interviews, field notes and observed project activities. The authors conducted a thematic analysis. Findings: This paper thematically categorized four types of tensions between both groups. These were tensions connected to: internal facilitators giving guidance, project goals, top-down expectations and unfamiliarity with AR working formats. Practical implications: Quintessential to AR is giving the less privileged a voice. For this to work, gaining a good understanding of their perspectives is crucial. Originality/value: This paper challenges the implicit assumption that prospective participants of AR projects are always willing to participate.acceptedVersio

Medbestemmelsessystemets direkte medvirkning: Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt i sykehjem og barnehager

I hovedavtalene i norsk arbeidsliv forplikter arbeidsgivere og arbeidstakere seg til å samarbeide om virksomhetsutvikling. Fokus for arbeidet er organisatorisk utviklingsarbeid, kompetanseheving, innføring av teknologi og forebyggende arbeidsmiljøarbeid. I Norge er mye av den empiriske forskningen på praktisering av topartssamarbeid om virksomhetsutvikling gjennomført i privat sektor. Denne artikkelen er et bidrag til forståelser av forutsetninger og muligheter for topartssamarbeid i kommunal sektor, og vi viser hvordan plasstillitsvalgte og enhetsledelse i kommunal sektor kan utvikle og styrke en slik praksis ved å initiere avgrensede organisasjonsutviklingstiltak som involverer ansatte. Problemstillingene som reises, er på hvilken måte plasstillitsvalgte opplever at sin rolle som samarbeidende utviklingsaktør med ledelsen kan praktiseres når de samtidig skal forsvare medlemmenes interesser. Vi diskuterer resultater fra et toårig aksjonsforskningsprosjekt med plasstillitsvalgte, lokale verneombud og enhetsledere i tre barnehager og tre sykehjem, hvor partene satte i gang organisatoriske endringsprosesser for å forbedre arbeidsmiljøet eller prøve ut nye strukturer for arbeidsorganisering. Artikkelen svarer på følgende forskningsspørsmål: (1) Hvordan kan plasstillitsvalgte utøve rollen sin i topartssamarbeid om strategisk virksomhetsutvikling, og (2) hvordan utfordrer dette den plasstillitsvalgtes ansvar som representant for de ansatte? Vi konkluderer med at de ansatte, som utgjør medvirkningssystemet, må involveres i utviklingsprosessene slik at de kan forstå hvordan systemet for medbestemmelse ivaretar deres interesser, til tross for et utviklingsorientert topartssamarbeid med ledelsen. I et slikt format kan topartssamarbeid om virksomhetsutvikling forstås som «medbestemmelsessystemets direkte medvirkning».  ENGLISH ABSTRACT Shop stewards’ role as representatives in labour-management collaboration on business development: Findings from an action research project in nursing homes and kindergartens in Norway The article discusses the effects of an action research project in kindergartens and nursing homes where local managers, shop stewards and local safety representatives collaborated in developing their practice of social dialogue by initiating business developments projects involving employees. The research question is: “In which way can shop stewards fulfil their role as representatives of employees when they enter joint business development activities with management?” We conclude by arguing that employees must be involved in shaping actions in the business development initiatives, in order for the union members to gain knowledge on why and how shop stewards’ collaborative practice with management do not threaten their ability to represent the interests of employees.

Innovasjon i offentlig sektor

Politiske målsetninger for helse- og omsorgssektoren viser at det er behov for økt fokus på innovasjon og nytenking, for å møte utfordringer knyttet til samfunnets utvikling. I vurderingen av dette behovet er det iverksatt flere utviklingstiltak som er en del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. I regi av Trondheim kommune er et av disse tiltakene et prosjekt som har som mål å videre utvikle og oppgradere pasientvarslingsanleggene ved helse- og omsorgssentrene i kommunen. Det er altså snakk om en ny teknologi som skal implementeres lokalt ved sykehjem og omsorgsboliger, som blant annet skal bidra til økt trygghet og mestring for brukerne av det offentlige tilbudet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan virksomheter arbeider med innovasjon og endringsprosesser i offentlig sektor, og hvilke erfaringer medarbeiderne har med denne typen arbeid. Problemstillingen ble derfor formulert slik: Hvilke erfaringer har ansatte ved sykehjem med implementering av velferdsteknologi? Det empiriske bidraget i denne studien er basert på en kvalitativ forskningsmetode, og til sammen ni intervju med en administrativt ansatt i Trondheim kommune, og ansatte ved ulike sykehjem i kommunen. Som problemstillingen antyder rettes fokuset mot ansattes erfaringer i arbeidet med implementering av velferdsteknologi. Funnene i denne studien viser at ansatte ved de aktuelle sykehjemmene oppfatter den oppdaterte velfersteknologien som et godt bidrag for økt trygghet for både ansatte og brukere. Samtidig medfører den nye teknologien også noen formelle faktorer som kan bidra til økt krysspress i arbeidshverdagen, som kan virke hemmende for læringsprosessen og for idealet om å gjøre det beste for brukerne. Dette tyder på at det eksisterer noen holdninger til endringsprosessen, som kan være avgjørende for om man lykkes med å oppnå de overordnede målene for implementeringen av velferdsteknologien. Det foreslås derfor en større bevissthet rundt potensialet for læring i uformelle kontekster, å forankre endringsarbeidet i det daglige arbeidet og lytte til medarbeidernes erfaringer

Too Smart to Participate? Rational Reasons for Employees’ Non-participation in Action Research

Action research literature promotes broad participation in order to gain better insights into prevailing issues and cope with both present and future challenges in organizations. For good reasons, action researchers view participation as desirable and even necessary. However, emphasizing participation also creates a blind spot: researchers tend to assume that employees are willing or even eager to take part in organizational change projects. A group of action researchers involved in a large-scale organizational development project in a Norwegian public organization initially also had this optimistic assumption. Over time, they realized that many employees were reluctant to participate and often kept silent, so they conducted follow-up research to explore the reasons for employees’ non-participation. The findings show that the employees had rational reasons not to participate, and that employee participation should not be taken for granted. The paper outlines eight different rationales for non-participation, and discusses implications for action research.status: Published onlin

Co-creating New Dancefloors Through a Parallel Organisation: Workplace development through union-management cooperation in public the sector

Across industries, union density is under great pressure from different forms of organisations and, in many ways, a more individualised working life. Employee relations within the public sector have undergone a transition due to privatisation, decentralisation, and the adoption of quality management approaches. Employee relations in Nordic countries are strongly embedded in national regulations and agreements. However, research on workplace development within the public sector rarely includes discussions of the union role. The Nordic model perspective acknowledges that the different social parties share interests and visions, and it promotes a collective effort when workplace development is sought. This paper poses the question of how public organisations can change the “boxing and dancing” behaviour in union–management relationships through the establishment of a parallel organisation (PO). The PO serves as a different organisational mode when the operating organisation is unable to successfully deal with certain prevailing issues, where knowledge rather than authority should determine decisions. The findings show that the PO creates a “dancefloor”, less confined by bureaucratic barriers, where unions and managers co-create new relations. In addition, participants experience more enhancement of their roles, and their focus towards developing their workplace collectively is more prominent. Our findings contribute to the industrial relations literature by proposing POs as a tool for building relations between unions and managers in a public organisation. Our paper also contributes to the PO literature by proposing that the inclusion of unions in a PO can be crucial when attempting to transfer outcomes into the operating organisation

Evaluering av TK‐Utvikling. Et organisasjonsutviklingsprosjekt i Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen Region øst

Denne rapporten er utarbeidet av NTNU og SINTEF og presenterer evalueringen av prosjektet TK-utvikling; et omfattende virksomhetsutviklingsprosjekt for å utvikle medarbeiderskap og lederskap gjennom partssamarbeid og bred medvirkning i avdeling for Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen Region øst. Prosjektet har vært organisert rundt fire hovedaktiviteter: 1) tverrfaglige grupper, 2) felles ledelsesutvikling for ledere og regionstillitsvalgte, 3) utvikling av ledermøtene, og 4) piloter med lokale utviklingsprosjekter ute i avdelingene, og. I tillegg har følgeforskning fra NTNU/SINTEF vært et læringselement gjennom hele prosjektet. Aksjonslæring med kollektiv refleksjon, aktiv utforskning og utvikling av egen praksis har vært den bærende læringsformen i prosjektet. Selv om det ikke er mulig å vise til store målbare endringer viser resultatene at det er positive effekter av prosjektet på flere områder. Det er skjedd flere endringer i organisasjonen som følge av utviklingsprosjektet og partssamarbeidet har fått et betydelig løft ved at tillitsvalgtsrollen har blitt styrket. Det er spesielt enhetene som har jobbet med lokale utviklingstiltak i piloter som har hatt størst effekt. NTNU/SINTEF vurderer prosjektet TK-utvikling som et vellykket organisasjonsutviklingstiltak hvor designet har bidratt til økt partssamarbeid, lederskap og medarbeiderskap i deler av organisasjonen, som igjen gir grunnlag for et betydelig løft for hele TK. Vi anbefaler at TK fortsetter med å holde fokus på utviklingsarbeid i det daglige, støttet opp av både strukturer, dialoger og arbeidspraksis utviklet gjennom prosjektet.publishedVersio