Kulturskolen og korpset er én "greie" - En studie av samarbeidet mellom en kulturskole og et skolekorps

Masteroppgaven "Kulturskolen og korpset er én greie" – En studie av samarbeidet mellom en kulturskole og et skolekorps» setter fokus på samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor innenfor kulturfeltet. Hensikten med studien er å undersøke hvordan innføringen av den nye rammeplanen «Mangfold og fordypning» påvirker samarbeidet mellom kulturskolen og skolekorpset og om den gjør musikantene i skolekorpset til bedre utøvere. Problemstillingen er: Hvordan vil innføringen av rammeplanen "Mangfold og fordypning" gi dyktigere musikkutøvere i skolekorpset? Studien er en case-studie hvor det er brukt både intervju og spørreskjema. Det er gjennomført en spørreundersøkelse med musikantene i korpset og intervjuer av lærere og rektor i kulturskolen, samt dirigenter og styret i korpset. Det teoretiske rammeverket for studien består av teori om ledelse, kommunikasjon og undervisning. Analysen av materialet er inspirert av tematisk analyse. De tydeligste funnene i studien er viktigheten av god kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom aktørene og at denne er godt strukturert og akseptert i organisasjonene. Kunnskapsoverføringen inkluderer bruk av korpsnotene i opplæring av musikantene. Alle informantene i studien er samstemt i sine tilbakemeldinger om at det er en gjensidig avhengighet mellom aktørene. De er også overbevist om at samarbeidet fører til en bedre kvalitet på musikantene. Samarbeidet gjør at korpset og kulturskolen oppfattes som en "greie"

“The school band and the Kulturskole are a single 'thing'”: Exploring co-production between the public sector and a non-governmental organisation

This paper explores how a non-governmental organisation, a school band, and the municipal school of music and performing arts (the Kulturskole) collaborate to provide music education. Drawing on the concept of co-production, this paper investigates a case where the Kulturskole and the school band jointly deliver and plan the service of music education. The findings suggest that co-production in this case was perceived to be beneficial in terms of both efficiency and learning. Other broader outcomes were also detected, such as a strengthening of social bonds in the local society. The findings further suggest that in order to make co-production work, it is necessary to establish well-functioning organisational structures and good communication and knowledge transfer between the participants. Hence, the results in this paper inform the development of co-production as a mechanism to bring together a variety of stakeholders in the delivery and planning of arts education