Efficacy of sacral nerve modulation evaluated with International Consultation on Incontinence Questionnaire-Bowels. A prospective case series assessing efficacy one month after implantation of a sacral nerve modulator

Objective: Sacral nerve modulation (SNM) is an established method for treating faecal incontinence (FI) if conservative measures fail. The International Consultation on Incontinence Questionnaire-Bowels (ICIQ-B) is a patient-completed symptom and quality of life assessment tool created by clinical experts with patient input. The purpose of this study was to use the ICIQ-B to evaluate the short-term efficacy of SNM in patients with FI. Method: This was a prospective case series involving all patients with FI eligible for SNM at the University Hospital of Northern Norway (UNN). Patients were scored with ICIQ-B and St. Mark’s score at baseline and one month after SNM. Primary endpoint was efficacy defined as a change in ICIQ-B score from baseline to one month after SNM. Secondary outcomes were change in St. Mark’s score and the assessment of non-responders, defined as no change in score or higher score at one month, comparing the ICIQ-B to the St. Mark’s score. Results: All 17 patients that were treated with SNM between February 2018 and October 2018 were included in this study. All domains in the ICIQ-B showed a significant change in score from baseline to one month after SNM, except the domain concerning sexual impact. The bowel pattern score (0-21) had a mean change of 2.7 (95% CI: 1.2 - 4.2, p = 0.002), whereas the bowel control score (0-28) had a change of 6.8 (95% CI: 5.9 - 8.6, P < 0.001). A mean change of 1.7 (95% CI: 0.84 - 2.57, p = 0.001) was seen in the other bowel symptoms score (0-15). The quality of life score (0-26) showed a mean difference of 8.1 (95% CI: 4.5 - 11.7, p < 0.001), and the overall quality of life score (0-10) presented a change of 2.7 (95% CI: 1.3 - 4.1, p = 0.001). The St. Mark’s score (0-24) had a mean change in score of 4.5 (95% CI: 3.0 - 5.9, p < 0.001). Seven patients (41%) were non-responders with the ICIQ-B compared to one (6%) in the St. Mark’s group. Conclusion: A significant reduction in score one month after treatment with SNM was seen in 5/6 domains of the ICIQ-B and with the St. Mark’s score. The ICIQ-B selected more non-responders compared to St. Mark’s score, but the complexity of the ICIQ-B makes clinical applicability in the evaluation of efficacy after intervention uncertain

Understanding the organisational structure of fisheries crime in well-regulated fisheries

Illegal, Unreported and Unregulated (IUU) fishing is recognised as a global environmental, economic, and social problem, taking place in all kinds of fisheries. Preventing it is however difficult and there is a continuous need to expand the knowledge base on how the issue can be addressed. In this article we study fisheries crime from an environmental criminology approach by conducting a crime script analyses to describe the organisational structure of unreported fishing in a well-regulated fishery. The approach gives detailed insights into the different steps in the crime commission process in the Norwegian coastal cod fisheries. The crime script technique is expanded to also include an analysis of the regulatory framework designed to prevent illegal fishing activities. The main MCS mechanisms to prevent illegalities are present but the diversity in the industry makes the implementation of universal prevention mechanisms difficult. The analysis highlights the fisher-buyer dialogue and interactions prior to misreporting as a core aspect to the organisation of the violations, and difficult to regulate. When linking regulations and guardianship to different steps of the crime we discuss the identified vulnerabilities in the resource control system and present some possible intervention points and prevention mechanisms to be considered by policymakers.publishedVersio

Økonomiansvar i et helseforetak. En studie av holdningen til økonomiansvar blant ledere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Denne studien undersøker ledernes holdninger til økonomiansvar i et helseforetaket UNN-HF, med hensikt å kartlegge holdningene på ulike nivå. Dette er belyst gjennom følgende problemstilling: «Hvordan er holdningene til økonomiansvaret på de ulike ledernivåene i et helseforetak?» Det er gjennomført en ekstensiv casestudie, hvor både kvantitativ og kvalitativ metode er benyttet. En spørreundersøkelse ble sendt ut til 275 ledere, bestående av klinikksjefer, avdelingsledere og seksjonsledere/enhetsledere. Innsamlet data ble behandlet i statistikkprogrammet SPSS. Sentral i min studie er Anthony og Youngs (2003) «ideelle styringssirkel», og Simons (1995) teoretiske rammeverk «Levers of Control». Det det gjøres videre rede for hvordan økonomisk styring skjer i helsesektoren i dag, hvilke utfordringer en slik sektor kan møte på, prinsipal-agent teori og teori om institusjonelle logikker. Mine funn viser at ledernes holdning til økonomiansvaret synes å være mer positive øverst hos klinikksjefene i hierarkiet, og gradvis minker desto lavere ledernivå. Likevel, virker det som at lederne i samtlige ledernivå oppfatter å ha nok økonomisk kompetanse og at de vet at de har et økonomisk ansvar ovenfor klinikken, avdelingen eller seksjonen, men at de ikke oppfatter dette ansvaret som like essensielt i forhold til det helsefaglige ansvaret de har

Learning for Sustainability in Horticultural Production in Arctic Norway

Sustainability learning is gaining popularity as an important field within sustainability research, where farm sustainability can be understood as a learning process. In this study, we seek to reveal the sustainability learning process of farmers, utilizing a framework distinguishing contextual factors (where? and when?), knowledge (what?), motivation (why?), and process (how?). The article presents a participatory inquiry mixed-methods approach, utilizing results from sustainability assessments on five farms with the SMART-farm tool as a unifying starting point for further discussions on sustainability learning in farmers' interviews and stakeholder workshops. Empirically the study is set in the horticultural production in Arctic Norway, where few studies on sustainability have been undertaken. The study shows how both the complexity of the concept of farm sustainability and contextual factors influence the sustainability learning process, for instance by giving rise to a vast number of conflicting issues while working toward farm sustainability. The sustainability learning process is found to be predominantly a social learning process. The theoretic contribution of the study lies in its novel framework that can be used to reveal important aspects of the sustainability learning process, as well as to contribute to the literature on how to proceed from sustainability assessments to implementation. A key finding from the study is that farmers will require continuous assistance in their processes toward farm sustainability, but for this to be possible, knowledge, sources of knowledge, and learning platforms for holistic sustainability need to be established

«Evig eies kun et dårlig rykte» – en tematisk analyse om recovery i små lokalsamfunn

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan personer med rusproblematikk i små lokalsamfunn klarer å opprettholde recovery etter å ha gjennomført heldøgns rusbehandling. Studien søkte å identifisere de særegne utfordringene som personer i små lokalsamfunn kan møte i deres forsøk på å opprettholde recovery. Studien baserte seg på kvalitative intervjuer med fagpersoner i rus- og psykiatritjenester i små kommuner, som hadde erfaring med å bistå brukere i deres recoveryprosess etter å ha gjennomgått heldøgns rusbehandling. Tematisk analyse av intervjuene avdekket tre hovedtemaer: 1) alle kjenner alle, 2) begrenset tilgang til meningsfulle aktiviteter, og 3) utilstrekkelig og mangelfullt hjelpe- og støttetilbud. Funnene indikerer at personer i små lokalsamfunn møter flere utfordringer som hemmer deres recoveryprosess. Små lokalsamfunn er ofte preget av gjennomsiktighet og at alle kjenner alle, noe som skaper barrierer på flere nivå. Resultatene viser at personer med rusproblematikk er særlig utsatt for rykter, negativt omdømme og stigmatisering i slike lokalsamfunn. Merkelappene som «avvikende» og «avhengig» er vanskelig å bli kvitt og påvirker deres integrasjon i lokalsamfunnet, arbeidsmuligheter og boligsituasjon. Hjelpe- og støttetilbudene i små kommuner oppleves som mangelfulle og utilstrekkelige, med begrensede ressurser, få lavterskel aktivitetstilbud og arbeidsrettede tiltak, samt lange avstander mellom tjenestetilbudene. Som et resultat av negative rykter, stigmatisering, begrensede muligheter for arbeid, bolig, aktivitetstilbud og mangelfulle tjenestetilbud, velger flere å flytte ut av lokalsamfunnet for å klare å opprettholde recoveryprosessen. Flytting oppfattes som en mulighet til å unnslippe miljøet som trigger rusmiddelbruk, starte på nytt, opprettholde anonymitet, bygge positive relasjoner, få tilgang til bedre arbeidsmuligheter, aktivitetstilbud og hjelpe- og støttetilbud.The purpose of this study was to investigate how individuals with substance use disorders residing in small local communities manage to maintain recovery after completing inpatient treatment. The study aimed to identify the unique challenges that individuals in small local communities may encounter in their efforts to sustain recovery. The study was based on qualitative interviews with professionals in substance abuse and mental health services in small municipalities, who had experience in assisting individuals in their recovery journey after undergoing inpatient treatment. Thematic analysis of the interviews revealed three main themes: 1) everyone knows everyone, 2) limited access to meaningful activities, and 3) insufficient and inadequate support services. The findings indicate that individuals in small local communities face multiple challenges that hinder their recovery process. Small local communities are often characterized by social transparency and that everyone knows everyone, which creates barriers on multiple levels. The results show that individuals with substance use disorders are particularly susceptible to rumors, negative reputation, and stigmatization in such communities. Labels such as “deviant” and “addict” are difficult to shake off and affect their integration into the community, employment opportunities and housing situation. The support services in small municipalities are perceived as lacking and inadequate, with limited resources, few low-threshold activity options and work-oriented measures, and long distances between service providers. As a result of negative rumors, stigmatization, limited opportunities for employment, housing, and activities, as well as insufficient support services, several individuals choose to move away from the local community to maintain their recovery process. Relocation is viewed as an opportunity to escape the environment that triggers substance use, start anew, maintain anonymity, establish positive relationships, gain access to better employment opportunities, activity options, and support services

Eventyrlig formidling -Rom for fantasi og lek

Barnehagens rom og det fysiske miljøet kan ha påvirkning på oss mennesker som oppholder oss der daglig. Det kommer stadig ny forskning som belyser viktigheten av miljøet og materialer rundt oss. Med en kunstpedagogisk tilnærming til feltet har formålet med studien vært å se nærmere på hvordan scenografiske rom, med inspirasjon fra teateret, kan understøtte barns lekekultur i eventyrformidling. Jeg har ikke til hensikt til å se på hva barn lærer, men heller hvordan vi som pedagoger i et samfunn med større læringssyn ivaretar og gir plass til barns egen lekekultur. Studien bygger på en kvalitativ tilnærming til feltet med aksjonsforskning i fokus. Sammen med 4 barn har jeg gjennomført ulike aksjoner hvor eventyret og lekens egenverdi står sentralt. Aksjonsforskningen vil bidra til nye innfallsvinkler og nytenkende måter å tenke rom, lek og fortelling på. Funnene gir innsikt i hvordan skillet i tredelings begrepet «kultur for, med og av barn» kan virke utydelig etterhvert som rommet og leken utvikler seg. I barnas lekende uttrykk i møte med et scenografisk rom laget for barn oppstår det lekverdener, og scenografien kommer til live. Fra et rom uten tilhørighet og betydning til et rom med estetiske rammer for lek og formidling, har personalet ved forskningsbarnehagen blitt inspirert til en kunstpedagogisk praksis som også vektlegger rom. Scenografisk arbeid kan gi rom for nytenkende måter å formidle eventyr på samt berike barns lekekultur i estetiske og sansbare rammer.publishedVersio

Reisetid som arbeidstid - en vurdering av arbeidstakers reisetid

Oppgaven behandler problemstillingen: når blir arbeidstakers reisetid i forbindelse med arbeidet ansett for å utgjøre arbeidstid. Det tas utgangspunkt i arbeidstidsbegrepets tre elementer, som vurderes ut fra ulike rettsavgjørelser fra Høyesterett, EU-domstolen og EFTA-domstolen. Videre vurderes ulike typetilfeller av reisetid, med henblikk til den tradisjonelle kategoriseringen som er oppstilt i rettspraksis og forarbeidene.MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

Hvordan beskriver logopeder sitt arbeid med det emosjonelle aspektet ved stamming hos barn som stammer?

Masteroppgave i logopedi - Nord universitet, 201

Snøkrabben - en forvaltningsutfordring

publishedVersio