Kan ungdommer ta et informert valg om prevensjon basert på søk på internett? En undersøkelse av kvaliteten på nettbasert helseinformasjon om prevensjon og tilrettelegging for et informert valg. En kvantitativ tverrsnittstudie

HEL-3964. Leveres 05.05.2022, kl 10:15. Sammendrag Bakgrunn: Helsestasjon for ungdom skal tilby prevensjonsveiledning og forskrive prevensjon til ungdommer. Dette er en viktig del av strategien for å redusere antallet svangerskapsavbrudd. Helsesykepleier skal informere tilstrekkelig slik at brukere kan ta informerte valg og gi råd om aktuelle nettsider. Samtidig ser en at ungdommer bruker internett for å søke etter helseinformasjon, også i spørsmål om prevensjon. For at ungdommer skal kunne ta et informert valg basert på nettbasert helseinformasjon må den være av høy kvalitet. Hensikten: Hensikten med denne studien var å undersøke kvaliteten på helseinformasjon om prevensjon på norske nettsider og i hvilken grad det legger til rette for et informert valg. Metode: Studiens design er en tverrsnittstudie og utvalget av nettsider til studien ble funnet ved 26 søkeord i Google og på nettsidene til norske helseforetak. Kvaliteten ble undersøkt ved to kodere og en ekspertkoder ved det validerte instrumentet MAPPinfo. Resultat: 52 nettsider for ungdommer med informasjon om prevensjon ble inkludert. På en skala fra 0-1 ble gjennomsnittsscoren 0.17 (min 0.05, maks 0.33, SD: 0.063). Kvalitet ble også vurdert ut fra grupper basert på leverandør: offentlige, helseportaler, kommersielle og stiftelse med gjennomsnittscore mellom 0.15-0.19. Inter-rater reliabilitet mellom koderne (T-koeffisient= 0,78) var god og validitet basert på ekspertkoding (T-koeffisient= 0.86) var utmerket. Konklusjon: Kvaliteten på helseinformasjon på norske nettsider møter ikke minstekravene til kunnskapsbasert praksis. Kvaliteten er utilstrekkelig og kan ikke gi et informert valg til ungdommer. For at ungdommer skal kunne ta et informert valg må helsepersonell gi veiledning. Funnene belyser et behov for å produsere helseinformasjon av høy kvalitet basert på kunnskapsbaserte kvalitetskriterier

IFRS 9 - ny nedskrivningsmodell for finansielle instrumenter : hvordan vil skiftet fra IAS 39 til IFRS 9 påvirke tapsavsetningene i norske sparebanker?

1. januar 2018 skal IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling erstattes av IFRS 9 Finansielle Instrumenter. Denne masteroppgaven tar for seg hvilke regnskapsmessige effekter sparebanker notert på Oslo Børs kan forvente på sine tapsavsetninger som følge av skiftet. Med en ny standard for finansielle instrumenter, følger også en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler. Hovedforskjellen mellom standardene, med hensyn til nedskrivninger, er at IAS 39 har en “incurred loss”-modell og IFRS 9 har en “expected loss”-modell. “Incurred loss”-modellen krever objektive bevis på at en finansiell eiendel har falt i verdi for at eiendelen skal kunne nedskrives. “Expected loss”-modellen vurderer forventede kredittap og krever at forventninger om fremtidige hendelser er inkludert i estimeringen av verdifallets størrelse. For å vurdere hvilken effekt den nye modellen kan ha på nedskrivningenes tidspunkt og størrelse, har vi tatt utgangspunkt i en teoretisk tilnærming. Oppgaven har to analysekapitler, et kapittel med en teoretisk tilnærming og et kapittel med en praktisk tilnærming. Den teoretiske analysen tar utgangspunkt i modellene gitt i hver standard for å studere forskjellene mellom disse og hvilke effekter som kan forventes av skiftet. Den praktiske analysen studerer sparebankenes forventninger til effekter av en ny nedskrivningsmodell, med utgangspunkt i deres årsrapporter for 2016. Analysenes funn drøftes opp mot makroøkonomiske forhold. Våre funn viser at tapsavsetningene til sparebankene kommer til å bli mer volatile og at de kommer til å øke, men at denne økningen ikke vil bli signifikant. Vesentlig økning i tapsavsetninger vil, ifølge vår teoretiske analyse, kreve at kredittrisikoen til finansielle eiendeler øker signifikant. At vi forventer en ikke-vesentlig økning i tapsavsetningene, skyldes at Norges Banks prognoser viser at de norske økonomiske forholdene vil være stabile fra implementeringstidspunktet i 2018 frem til 2021. Det synes altså ikke å foreligge forhold som trigger kredittrisikoen tilstrekkelig for at denne øker signifikant. Mer volatile nedskrivninger, og således mer volatile resultater, skyldes at den nye nedskrivningsmodellen i større grad tar hensyn til markedskonjunkturene. Sparebankene kan imidlertid oppleve ulike effekter av implementeringen grunnet en større andel skjønnsmessige vurderinger.nhhma