ØkologiPlan – Utvikling av planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon

Økologisk planteproduksjon er mer enn konvensjonell planteproduksjon avhengig av de lokale og naturgitte forholdene, da det er begrenset mulighet til å substituere med innkjøpte innsatsfaktorer. I økologisk dyrking av korn og kjernebelgvekster forventer en lavere avlinger og større avlingsvariasjoner mellom år avhengig av jordart, moldinnhold, gjødsling, skadegjørere og vekstenes plassering i vekstskiftet. Økonomiske rammebetingelser slik som priser, tilskudd og politiske rammebetingelser varierer også mellom år og geografiske områder. Et viktig element for å kunne ta høyde for dette er god driftsledelse, som stiller krav til planleggingsverktøy for å kunne lage planer og budsjett under ulike forutsetninger. ØkologiPlan er et økonomisk planleggingsverktøy som kan anvendes ved omlegging fra konvensjonell til økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon eller ved endring i økologisk produksjon. Det kan anvendes av forsøksringer, veiledningstjeneste, regnskapskontor og bønder for å oppnå en mer helhetlig rådgivning innen økologisk kornog kjernebelgvekstproduksjon. Programmet er utviklet i samarbeid mellom Planteforsk, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) med NILF som prosjektleder. I oppbyggingen av dekningsbidragskalkyler for økologisk drift, er det flere hensyn å ta, som delvis er ulike de man skal ta i kalkyler for konvensjonell produksjon. Jordens fruktbarhet på lang sikt er en sentral målsetting i økologisk drift. Planteproduksjon og vekstskifte må vurderes i et mer langsiktig perspektiv enn det som er nødvendig i konvensjonell drift. I økologisk produksjon erstatter en ofte variable kostnader som plantevernmidler og mineralgjødsel med mekanisk ugrasbekjempelse og husdyrgjødsel eller grønngjødsling og vekstskifter. En del av utgiftene til dette regnes vanligvis som faste kostnader. Relevant sammenligning mellom økologisk og konvensjonell produksjon krever at dekningsbidraget dekker det samme systemet. I ØkologiPlan er det derfor mulighet for å legge inn de ekstra kostnader til maskiner og arbeid alternativt sparte variable kostnader. Økologisk planteproduksjon er avhengig av et godt vekstskifte. Det er aktuelt å se på flerårige vekstskifter som utgangspunkt for beregning av gjennomsnittlige årlige dekningsbidrag (DB) fremfor å se på enkeltproduksjoner. For eksempel kan det være nødvendig å ha et år med grønngjødsling i økologisk kornproduksjon hvilket ikke bidrar med noen reell salgsinntekt, men som bidrar med næringsforsyning til planteproduksjonen det etterfølgende år. I ØkologiPlan er det derfor mulighet for å ha opp til 6-årige vekstskifter. I økologisk produksjon er det naturlig å forvente en større avlingsvariasjon da en er mer avhengig av de naturgitte forhold. Det er derfor lagt inn forventet avlingsvariasjon mellom år. Modell ØkologiPlan inneholder både kalkyledatabaser og verktøy for individuell planlegging. Den er utviklet som et selvstendig verktøy som kan kobles opp mot ØkologiPlan – Utvikling av planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2004 2 Norkap, NILFs verktøy for driftsplanlegging. Det finnes følgende hovedelementer og ark: Adm, VelgKalk, Kalk, Agro, Mek og Resultat. Arket Adm er inngangsporten til ØkologiPlan, her legges inn nøkkeldata om brukeren og bruket, som danner utgangspunkt for hvilken region han/hun tilhører. Videre er det mulighet for å velge mellom ulike vekstskifter. I Arket Agro - Avlingsnivå estimeres forventede avlinger og avlingsvariasjon. Modellen er bygd opp av tre delmodeller: en for korn og kjernebelgvekster, en for grovfôravlinger og en for frødyrking, som alle er sydd sammen til en helhetlig vekstskiftemodell. Det er mulig å ha ulik arealfordeling på de enkelte skifter på gården det enkelte år, mens hvert skifte må ha samme areal i hele vekstskifteperioden. Kornmodellen er bygd opp av fem trinn for å bestemme avlingsnivå og avlingsvariasjon: 1. Fra konvensjonell avling til ugjødslet økologisk kornavling med korn som forgrøde 2. Avlingseffekt av husdyrgjødsel 3. Avlingseffekt av forgrøde basert på valgt vekstskifte 4. Avlingseffekt av ugraspress 5. Årsvariasjon for økologisk korndyrking. I Grovfôrmodellen beregner en grasavling ved økologisk drift. Det er forutsatt at det er slåtteng og at dyrkingen foregår i distriktene som programmet har satt opp. Modellen tar hensyn til engalder, distrikt, jordart, gjødseltype og gjødselmengde. Frødyrkingsmodellen er svært enkel og tar utgangspunkt i dyrkingsveiledninger. Avlingen for de ulike artene er låst og blir verken justert av jordtype, gjødsling eller distrikt. Det er lagt inn fast årsvariasjon for de ulike frøartene. Modellen legger opp til valg av ugraspress på samme måte som for kornmodellen. I VelgKalk-arket velges vekster til vekstskiftet som kan være opp til 6 år. Det samme gjøres for den opprinnelige konvensjonelle produksjonen. For hver vekst estimerer programmet et avlingsnivå og det velges en standardkalkyle fra gjeldende region, som overføres fra Norkalk til ØkologiPlan. I Kalk-arket finnes dekningsbidragskalkyler for vekstene som er valgt i vekstskiftet. Kalkylene inneholder priser både for salgsprodukter og innsatsfaktorer og er utarbeidet på tradisjonell måte med produksjonsinntekter fratrukket variable kostnader beregnet pr. dekar. De ferdige kalkylene er et utgangspunkt som er ment for redigering og tilpassing av både mengder og priser til de enkelte skifter. Avlingsnivået og relaterte poster hentes fra Agro-arket, mens priser og kostnader til innsatsfaktorer kan endres direkte i kalkylen. I arket Mek gjennomføres beregninger av maskinkostnader og arbeidsforbruk. Da utleie av redskaper til økologisk kornproduksjon er lite utbredt, er beregninger gjort med utgangspunkt i kjøp av redskap, men det er mulig å redusere kostnader ved å dele maskiner med andre. Regnearkene for mekanisering er lagt opp slik at en kan vurdere flere alternativer opp mot hverandre. En legger inn både investeringskostnader for maskiner samt kostnader til vedlikehold basert på forventet bruk. ØkologiPlan – Utvikling av planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2004 3 Frasalg av redskap er også mulig. Endelig kan en legge inn forventet arbeidsforbruk med tilhørende kostnader. I Resultat-arket gis den samlede økonomiske oversikt for omleggingen eller endringen i økologisk drift. Når hele vekstskiftet er lagt inn, og kalkylene for hver vekst er redigert slik at de er mest mulig realistiske i forhold til det aktuelle gårdsbruket, beregnes automatisk et dekningsbidrag for hver vekst for hele arealet. I tillegg beregnes variasjonen i resultatene for hvert år. Spesielle tilskudd til økologisk drift, samt endringer i øvrige tilskudd beregnes automatisk og likeså de estimerte faste og variable merkostnader til maskininvesteringer og vedlikehold. Heretter beregnes både de årlige gjennomsnittlige differanseresultatene mellom økologisk og konvensjonell drift samt variasjonen. Til slutt beregnes en nåverdi som viser den totale differansen for hele vekstskifteperioden mellom økologisk og konvensjonell drift. Nåverdien og differansen mellom totalt dekningsbidrag for gården drevet økologisk og konvensjonelt er nyttige beslutningsgrunnlag for brukere som vurderer omlegging eller til vurdering av alternative økologiske vekstskifter. Til slutt gis en oversikt over dekningsbidrag, mengde avling samt endret arbeidskraftbehov gis pr. dekar, avling og år. ØkologiPlan gir muligheter for å beregne de økonomiske konsekvenser av en omlegging fra konvensjonell til økologisk produksjon og vurdere alternative økologiske vekstskifter - i første runde innen korn- og kjernebelgvekstproduksjon. Beslutningsverktøyet tar hensyn til de spesielle krav til produksjonsmåter i økologisk landbruk om vekstskifteplanlegging og naturlig variasjon

Lov om kommunal beredskapsplikt og arbeid med beredskap innenfor kommunal sektor

Prosjektoppgave i risiko, sårbarhet og beredskap, 2012I denne prosjektoppgaven har vi valgt å ta utgangspunkt i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). 1 januar 2010 trådte bestemmelsen om kommunal beredskapsplikt i kraft. Forskrift om kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldene fra 7. oktober 2010. I februar 2012 kom veiledningen til forskrift. Den nye loven med tilhørende forskrift og veiledning setter på sitt vis standarder for kommunens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Vi har alle stillinger i kommune og fylke som innebærer at temaet berører oss på forskjellig vis. Dette er også bakgrunnen for at vi går på studiet: ”Risiko, sikkerhet og beredskap” ved Høgskolen i Hedmark, avd. Rena. Vi har valgt å gå litt dypere inn temaet for å finne ut hva dette betydde i praksis for kommunen. I begynnelsen av arbeidet med oppgaven så vi fort at vi måtte begrense oppgaven til å konsentrere seg om en kommune, vi valgte en av de største kommunene i Hedmark som vår eksempelkommune. Erfaringene fra vårt daglige virke samt det skriftlige materialet som var tilgjengelig, danner grunnlaget for denne oppgaven. Vi har drøftet flere problemstillinger kommunen kan stå overfor i forhold til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Oppgaven er begrenset til beredskapsplanlegging, gjennomføring og ledelse.Problemstillingen med oppgaven er å peke på hvilke utfordringer kommunen får ved innføring av Sivilbeskyttelsesloven. Dette har vi begrenset til beredskapsplanlegging, gjennomføring, og ledelse. Målet er å sette fokus på disse tre momentene, og se hvordan dette kan påvirke arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap i vår eksempelkommune. Prosjektoppgaven er i hovedsak gjennomført basert på pensumlitteratur benyttet gjennom hele studiet innen risiko, sårbarhet og beredskap, i tillegg til forelesningsnotater og empiriske betraktninger. Mye av innholdet er basert på erfaringer gjort gjennom våre ansettelsesforhold hos kommune og fylkesmann. I tillegg er oppgavens omfang og realitet diskutert med fagpersonell og kollegaer ved disse organisasjonene

Acoustic micronektonic distribution and density is structured by macroscale oceanographic processes across 17–48° N latitudes in the North Atlantic Ocean

This study investigates the large-scale distribution patterns of the acoustic scattering layers and micronekton density across the Northeast Atlantic Ocean during daylight hours. A research cruise on board R/V “Kronprins Haakon” was conducted during May 2019 from Cape Verde to Bay of Biscay. Hydrological data were obtained at 20 conductivity-temperature-depth sensor (CTD) stations. To estimate the micronekton densities in front of the trawl, an autonomous echo sounder (120 or 200 kHz) on the headrope of the macroplankton trawl was used. Acoustic data were also collected along the cruise track using ship-mounted multi-frequency echo sounders (backscatter at 18 and 38 kHz was analyzed). Acoustic observations (both at 18, 38 and 120/200 kHz) showed clear patterns in the horizontal distribution of the micronekton during daytime with higher backscatter and echo densities in the south of the study area (from 17 to 37° N), and the absence of high backscatter in the surface from 37 to 45° N. Backscatter and echo densities were found to be significantly influenced by: temperature, salinity, and oxygen, as well as depth and time of the day.publishedVersio

Population distribution of traditional and the emerging cardiovascular risk factors carotid plaque and IMT: the REFINE-Reykjavik study with comparison with the Tromsø study

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked FilesOBJECTIVES: Population statistics for carotid plaque and cardiovascular risk factors reported in scientific journals are usually presented as averages for the population or age and sex adjusted, rather than sex and age groups. Important population differences about atherosclerosis and cardiovascular risk factors may thus be missed. We compare the distribution of cardiovascular risk factors, carotids plaque and carotid intima-media thickness (CIMT) in two population-based studies. METHODS: Carotid artery atherosclerotic plaque prevalence and risk factors levels for cardiovascular disease by sex in 5-year age groups from the Risk Evaluation For Infarct Estimates Reykjavik study (REFINE-Reykjavik study) were compared with data from the Tromsø 6 study. RESULTS: The threshold of carotid plaque presence in the Tromsø 6 study fell between minimal and moderate plaque defined in the REFINE-Reykjavik study reflecting carotid plaque prevalence. The prevalence of minimal carotid plaque in the REFINE-Reykjavik study was 47% in men (40-69 years old) and 38% in women and 11% in men and 7% in women of moderate plaque. The prevalence of any plaque in the Tromsø 6 study was 35% in men and 27% in women. The mean (CIMT) was similar in the studies. In the Tromsø 6 study mean systolic blood pressure was 8 mm Hg higher in men and 10 mm Hg higher in women, mean low-density lipoprotein was 0.5 mmol/L higher in men and 0.3 mmol/L higher in women and the prevalence of smoking was 4% higher in men and 9% higher in women. However, body mass index was 0.8 kg/m2 higher in men and 0.9 kg/m2 in women in the REFINE-Reykjavik study. CONCLUSION: Comparison between Iceland and Norway revealed differences in the prevalence of carotid plaque, which was assumed to be due to different definition of plaque. However, clinically significant differences in conventional cardiovascular risk factors were seen. This underscores the importance of detailed comparison of population data across different populations.RANNIS (The Icelandic Centre for Research) Hjartavernd (Icelandic Heart Association

Distribution and composition of mesopelagic macroplankton and micronekton in the North-east Atlantic

acceptedVersio

Complement component 7 is associated with total- and cardiac death in chest-pain patients with suspected acute coronary syndrome

Background Complement activation has been associated with atherosclerosis, atherosclerotic plaque destabilization and increased risk of cardiovascular events. Complement component 7 (CC7) binds to the C5bC6 complex which is part of the terminal complement complex (TCC/C5b-9). High-sensitivity C-reactive protein (hsCRP) is a sensitive marker of systemic inflammation and may reflect the increased inflammatory state associated with cardiovascular disease. Aim To evaluate the associations between CC7 and total- and cardiac mortality in patients hospitalized with chest-pain of suspected coronary origin, and whether combining CC7 with hsCRP adds prognostic information. Methods Baseline levels of CC7 were related to 60-months survival in a prospective, observational study of 982 patients hospitalized with a suspected acute coronary syndrome (ACS) at 9 hospitals in Salta, Argentina. A cox regression model, adjusting for conventional cardiovascular risk factors, was fitted with all-cause mortality, cardiac death and sudden cardiac death (SCD) as the dependent variables. A similar Norwegian population of 871 patients was applied to test the reproducibility of results in relation to total death. Results At follow-up, 173 patients (17.7%) in the Argentinean cohort had died, of these 92 (9.4%) were classified as cardiac death and 59 (6.0%) as SCD. In the Norwegian population, a total of 254 patients (30%) died. In multivariable analysis, CC7 was significantly associated with 60-months all-cause mortality [hazard ratio (HR) 1.26 (95% confidence interval (CI), 1.07–1.47) and cardiac death [HR 1.28 (95% CI 1.02–1.60)], but not with SCD. CC7 was only weakly correlated with hsCRP (r = 0.10, p = 0.002), and there was no statistically significant interaction between the two biomarkers in relation to outcome. The significant association of CC7 with total death was reproduced in the Norwegian population. Conclusions CC7 was significantly associated with all-cause mortality and cardiac death at 60-months follow-up in chest-pain patients with suspected ACS.publishedVersio

Inflammation markers in multiple sclerosis: CXCL16 reflects and may also predict disease activity

Background: Serum markers of inflammation are candidate biomarkers in multiple sclerosis (MS). ω-3 fatty acids are suggested to have anti-inflammatory properties that might be beneficial in MS. We aimed to explore the relationship between serum levels of inflammation markers and MRI activity in patients with relapsing remitting MS, as well as the effect of ω-3 fatty acids on these markers. Methods: We performed a prospective cohort study in 85 relapsing remitting MS patients who participated in a randomized clinical trial of ω-3 fatty acids versus placebo (the OFAMS study). During a period of 24 months 12 repeated magnetic resonance imaging (MRI) scans and nine serum samples were obtained. We measured 10 inflammation markers, including general down-stream markers of inflammation, specific markers of up-stream inflammatory pathways, endothelial action, and matrix regulation. Results: After Bonferroni correction, increasing serum levels of CXCL16 and osteoprotegerin were associated with low odds ratio for simultaneous MRI activity, whereas a positive association was observed for matrix metalloproteinase (MMP) 9. CXCL16 were also associated with low MRI activity the next month, but this was not significant after Bonferroni correction. In agreement with previously reported MRI and clinical results, ω-3 fatty acid treatment did not induce any change in the inflammation markers. Conclusions: Serum levels of CXCL16, MMP-9, and osteoprotegerin reflect disease activity in MS, but are not affected by ω-3 fatty acid treatment. CXCL16 could be a novel biomarker and potential predictor of disease activity in MS.© 2013 Holmøy et al. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited

Pelagiske økosystem i De nordiske hav - grunnlagsstudie knyttet til åpningsprosess for utforskning og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel

Denne rapporten er en leveranse til bestillingen «Grunnlagsstudie: Pelagisk økosystem» fra Oljedirektoratet til Havforskningsinstituttet. Studien er bestilt i forbindelse med at regjeringen har igangsatt en prosess for åpning av norsk sokkel for havbunnsmineralvirksomhet. Rapporten sammenstiller vår nåværende kunnskap om de pelagiske økosystemenes struktur og funksjon og belyser viktige kunnskapshull. Det er lagt særlig vekt på å beskrive økosystemkomponenter og prosesser som er essensielle for arbeidet med planprogram for konsekvensutredning av havbunnsmineralvirksomhet i norske havområder, og fokus vil derfor tidvis være litt annerledes enn det man vil finne i en generell beskrivelse av Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet. Vi har lagt mer vekt på eksisterende kunnskapshull, og fokusert mer på utredningsområdet og på økologi og prosesser i pelagisk sone i dyphavet, enn det som kan forventes i for eksempel en lærebok om plankton-, fisk eller sjøpattedyrøkologi. Selv om formålet dermed har farget fokuset for beskrivelsene, beskriver kapitlene generell fordeling og økologi i de pelagiske systemene i Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet.publishedVersio

Six pelagic seabird species of the North Atlantic engage in a fly-and-forage strategy during their migratory movements

Bird migration is commonly defined as a seasonal movement between breeding and non-breeding grounds. It generally involves relatively straight and directed large-scale movements, with a latitudinal change, and specific daily activity patterns comprising less or no foraging and more traveling time. Our main objective was to describe how this general definition applies to seabirds. We investigated migration characteristics of 6 pelagic seabird species (little auk Alle alle, Atlantic puffin Fratercula arctica, common guillemot Uria aalge, Brünnich’s guillemot U. lomvia, black-legged kittiwake Rissa tridactyla and northern fulmars Fulmarus glacialis). We analysed an extensive geolocator positional and saltwater immersion dataset from 29 colonies in the North-East Atlantic and across several years (2008-2019). We used a novel method to identify active migration periods based on segmentation of time series of track characteristics (latitude, longitude, net-squared displacement). Additionally, we used the saltwater immersion data of geolocators to infer bird activity. We found that the 6 species had, on average, 3 to 4 migration periods and 2 to 3 distinct stationary areas during the non-breeding season. On average, seabirds spent the winter at lower latitudes than their breeding colonies and followed specific migration routes rather than non-directionally dispersing from their colonies. Differences in daily activity patterns were small between migratory and stationary periods, suggesting that all species continued to forage and rest while migrating, engaging in a ‘fly-and-forage’ migratory strategy. We thereby demonstrate the importance of habitats visited during seabird migrations as those that are not just flown over, but which may be important for re-fuelling.publishedVersio

Twilight foraging enables European shags to survive the winter across their latitudinal range

Species breeding at high latitudes face a significant challenge of surviving the winter. Such conditions are particularly severe for diurnal marine endotherms such as seabirds. A critical question is therefore what behavioural strategies such species adopt to maximise survival probability. We tested 3 hypotheses: (1) they migrate to lower latitudes to exploit longer day length (‘sun-chasing’), (2) they forage at night (‘night-feeding’), or (3) they target high-quality food patches to minimise foraging time (‘feasting’). We studied the winter migration and foraging strategies of European shags Phalacrocorax aristotelis from 6 colonies across a latitudinal gradient from temperate regions to north of the Arctic Circle using geolocators deployed over 11 winters. We found evidence for ‘sun-chasing’, whereby average southerly movements were greatest from colonies at higher latitudes. However, a proportion of individuals from higher latitudes remained resident in winter and, in the absence of daylight, they foraged during twilight and only very occasionally during the night. At lower latitudes, there was little evidence that individuals migrated south, nocturnal feeding was absent, and twilight feeding was infrequent, suggesting that there was sufficient daylight in winter. There was no evidence that winter foraging time was lowest at higher latitudes, as predicted by the ‘feasting’ hypothesis. Our results suggest that shags adopt different behavioural strategies to survive the winter across their latitudinal range, dictated by the differing light constraints. Our study highlights the value of multi-colony studies in testing key hypotheses to explain population persistence in seabird species that occur over large latitudinal ranges