Ikke-tenkende: En Swedbergiansk analyse av kunstig intelligens i kommunikasjon

Dette studiet undersøker om og hvordan kunstig intelligens (KI) deltar i kommunikasjon. Jeg anvender en Swedbergiansk teoretiseringsprosess med spesielt fokus på førstudie som metodikk for å belyse denne problemstillingen. Jeg utarbeider et begrep, ikke-tenkende, som gir et nytt og relevant perspektiv for å forstå hvordan KI deltar i kommunikasjon. Min konklusjon er at, avhengig av det konseptuelle rammeverket, kan KI til en viss grad delta i kommunikasjon. Dette skyldes at KI kan etterligne menneskelig atferd og dermed skape en illusjon av å være analogt med mennesker. Funnene har viktige implikasjoner, gitt KIs potensielle innflytelse på samfunnsendringer, som kan overgå effekten av tidligere teknologiske innovasjoner. Mitt bidrag ligger i å tilby en mer nyansert forståelse av KIs rolle i kommunikasjon, noe som har betydelig relevans i det stadig mer digitaliserte og teknologi-drevne samfunnet vi lever i.This study examines if and how artificial intelligence (AI) participates in communication. I apply a Swedbergian theorizing process, with a particular focus on pre-study as a methodology to illuminate this issue. I develop a concept, non-thinking, which provides a new and relevant perspective for understanding how AI participates in communication. My conclusion is that, depending on the conceptual framework, AI can to a certain degree participate in communication. This is because AI can imitate human behavior and thereby create an illusion of being analogous to humans. The findings have significant implications, given AI's potential influence on societal changes, which may surpass the impact of previous technological innovations. My contribution lies in providing a more nuanced understanding of AI's role in communication, which has considerable relevance in the increasingly digitized and technology-driven society we live in

Pseudo-nitzschia physiological ecology, phylogeny, toxicity, monitoring and impacts on ecosystem health

This paper is not subject to U.S. copyright. The definitive version was published in Harmful Algae 14 (2012): 271-300, doi:10.1016/j.hal.2011.10.025.Over the last decade, our understanding of the environmental controls on Pseudo-nitzschia blooms and domoic acid (DA) production has matured. Pseudo-nitzschia have been found along most of the world's coastlines, while the impacts of its toxin, DA, are most persistent and detrimental in upwelling systems. However, Pseudo-nitzschia and DA have recently been detected in the open ocean's high-nitrate, low-chlorophyll regions, in addition to fjords, gulfs and bays, showing their presence in diverse environments. The toxin has been measured in zooplankton, shellfish, crustaceans, echinoderms, worms, marine mammals and birds, as well as in sediments, demonstrating its stable transfer through the marine food web and abiotically to the benthos. The linkage of DA production to nitrogenous nutrient physiology, trace metal acquisition, and even salinity, suggests that the control of toxin production is complex and likely influenced by a suite of environmental factors that may be unique to a particular region. Advances in our knowledge of Pseudo-nitzschia sexual reproduction, also in field populations, illustrate its importance in bloom dynamics and toxicity. The combination of careful taxonomy and powerful new molecular methods now allow for the complete characterization of Pseudo-nitzschia populations and how they respond to environmental changes. Here we summarize research that represents our increased knowledge over the last decade of Pseudo-nitzschia and its production of DA, including changes in worldwide range, phylogeny, physiology, ecology, monitoring and public health impacts

Synshemmede i arbeidslivet: Et arbeidsgiverperspektiv

Rapporten baserer seg på en undersøkelse blant 954 ledere i norsk arbeidsliv, og kartlegger deres vurderinger knyttet til synshemmede arbeidstakere, tilrettelegging, universell utforming av IKTløsninger, og forventninger til NAVs rolle ved ansettelse av en arbeidstaker med funksjonsnedsettelse. Resultatene viser at det er et stykke igjen før synshemmede har tilfredsstillende adgang til arbeidsmarkedet. Lederne i undersøkelsen har lave forventninger til synshemmede arbeidstakere og mener at dette er den funksjonsnedsettelsen det ville være vanskeligst å tilrettelegge for. På den positive siden ser vi at villighet til å ha utgifter knyttet til universell utforming av IKT-løsninger henger sammen med kjennskap til regelverket om universell utforming, med positive forventninger til synshemmede arbeidstakeres produktivitet og med positive forventninger til at det i liten grad vil være utfordrende å ansette en synshemmet arbeidstaker

Synshemmede i arbeidslivet: Et arbeidsgiverperspektiv

Rapporten baserer seg på en undersøkelse blant 954 ledere i norsk arbeidsliv, og kartlegger deres vurderinger knyttet til synshemmede arbeidstakere, tilrettelegging, universell utforming av IKTløsninger, og forventninger til NAVs rolle ved ansettelse av en arbeidstaker med funksjonsnedsettelse. Resultatene viser at det er et stykke igjen før synshemmede har tilfredsstillende adgang til arbeidsmarkedet. Lederne i undersøkelsen har lave forventninger til synshemmede arbeidstakere og mener at dette er den funksjonsnedsettelsen det ville være vanskeligst å tilrettelegge for. På den positive siden ser vi at villighet til å ha utgifter knyttet til universell utforming av IKT-løsninger henger sammen med kjennskap til regelverket om universell utforming, med positive forventninger til synshemmede arbeidstakeres produktivitet og med positive forventninger til at det i liten grad vil være utfordrende å ansette en synshemmet arbeidstaker.acceptedVersio