Economies of scope in Norwegian hospital production - A DEA analysis

From 2002 the Norwegian hospital sector is to be transferred from county to state ownership, organised through regional semiautonomous companies. A major motivation for the reform is to allow for more specialised hospital production. If there are economies or diseconomies of scope, the production of hospital services in a region could become more efficient by exploiting any cost savings that may stem from an optimal division of service production between units. While the theory of economics of scope is well developed, applications have chiefly been concerned with testing for natural monopoly, and few studies of hospital production have been concerned with scope. This paper estimates a multiple output cost function from data on Norwegian hospitals using the non-parametric Data Envelopment Analysis (DEA) method. The cost function is specified with total running costs as the only input, but with seven different outputs to focus on the properties of the output transformation frontier. To overcome the methodological assumption of convexity inherent in DEA, the sample is split into relative specialised and differentiated hospitals, before comparing costs. This partitioning is achieved through grouping as specialised the first and fifth quintiles of the hospitals ranked by the share of the relevant output, since in fact no hospital is fully specialised by producing only one output, or nothing of an output. Exploring scope economies of the best practice cost frontier along three different dimensions, strong economies are found for surgical and medical services, intermediate for inpatient and outpatient production, while elective and emergency care cases have only week economies of scope, which may not be statistically significant. Results for the output mix of individual observations, reveal both economies and diseconomies in the last of these three dimensions. Contrary to these results, average efficiencies are found to be lower for differentiated than specialised hospitals, in all of the dimensions mentioned, although the differences are not very large. Since the DEA method measures hospitals with the largest production of each output as efficient by default, the results for average efficiency may be due to the methods employed.Hospital performance; DEA; Economies of Scope

Testing DEA Models of Efficiency in Norwegian Psychiatric Outpatient Clinics

While measures of output in mental health care are even harder to find than in other health care activities, some indicators are available. In modelling productive efficiency the problem is to select the output variables that best reflect the use of resources, in the sense that these variables have a significant impact on measures of efficiency. The paper analyses cross-sectional data on the psychiatric outpatient clinics of Norway using the Data Envelopment Analysis (DEA) non-parametric efficiency measurement method, and tests the variable specification using statistical tools recently introduced in the literature. In addition to outputs, the importance of different profession or educational groups on efficiency is examined, and results are compared for separate samples of clinics for children and youths (BUP) with clinics for adults (VP).Mental health care; efficiency; psychiatric outpatient clinics; DEA; Norway

Productivity growth in Norwegian psychiatric outpatient clinics A panel data analysis of the period 1996-2001

Norwegian government policy is to increase the supply of psychiatric services to children and young persons, both by increasing the number of personnel and by increasing productivity in the psychiatric outpatient clinics (BUP). Increased accessibility to services is observed for the last years, measured as the number of children receiving services every year. The question is to what extent this is related to increased productivity. The paper aims to estimate change in productivity among outpatient clinics. Questions whether change in productivity is related to the personnel mix of the clinics, growth in treatment capacity or change in financial incentives are analysed. We utilise a non-parametric method called Data Envelopment Analysis (DEA) to estimate a best-practise production frontier. The potential for efficiency improvement are estimated as the difference between actual and best-practice performance, while allowing for trade-offs between different staff groups and different mixes of service production. A Malmquist output-based productivity index is calculated, decomposed in technical efficiency change, scale efficiency change and frontier shifts. The paper analyses panel data on the psychiatric outpatient clinics of Norway for the period of 1996-2001. Output is measured as number of direct and indirect patientrelated interventions (visits and consultations) while input is measured by usage of different types of personnel. The results indicate increased overall productivity, with important contribution from increased technical efficiency. Personell growth has a negative influence on productivity growth, while a growth in the share of university educated personell improves productivity. The financial reform of 1997 that gave greater weight for interventions per patient lead to lower productivity growth in the subsequent period for those that had an inital budgetary gain from the reform.Health Care; Mental health; Productivity; Data; Envelopment Analysis; Malmquist

Fysioterapitjenesten i Asker og Bærum - Kvalitet, tilgjengelighet og effektivitet

Denne rapporten gjengir hovedresultatene fra en spørreundersøkelse foretatt blant privatpraktiserende fysioterapeuter og deres pasienter i Asker og Bærum. Undersøkelsen ble gjort av forskere ved Frischsenteret på oppdrag for Bærum kommune for å sammenligne kvalitet, produktivitet og praksisformer mellom fysioterapeuter i Asker og Bærum. Av 5500 pasienter kom det inn over 3000 svar (55%). Pasientene gir en gjennomgående god vurdering av kvaliteten til fysioterapeutenes virksomhet. Spesielt er de fornøyd med informasjon og veiledning, og de vil i høy grad anbefale sin fysioterapeut til sine venner. De er relativt sett noe mindre fornøyd med helseeffekten av behandlingen. Minst fornøyd er fysioterapipasientene med kontakt med legen. Vurderingen av tilgjengelighet spriker. Pasientene er godt fornøyd med ventetiden på venterommet, som i snitt er kun to og et halvt minutt. De synes også det er lett å få time på et tidspunkt som passer, men de er ikke fullt så fornøyd med telefontilgjengeligheten. Relativt sett er de lite fornøyd med ventetid på å begynne behandlingen. I snitt må de vente ca 18 dager, men her er det stor spredning. Over halvparten av pasientene måtte vente mindre enn en uke på behandling, samtidig som det er en del som må vente i flere måneder. Særlig lang er ventetiden hos spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Effektiviteten til fysioterapeutene er rimelig høy med et snitt på 87%, men her er det stor spredning. Over 40% er målt som fullt effektive, mens det er noen som har effektivitet på under 65%. Det betyr en del å ta hensyn til kvalitet i effektivitetsmodellen, ettersom effektiviteten i snitt kun er 81% i en modell uten kvalitetsvariable. Det er to kvalitetsvurderinger som har tilstrekkelig betydning for ressursbruken til å komme med i effektivitetsmodellen. Både evnen til å hjelpe pasienten til å føle seg så frisk at han/hun kan utføre normale daglige gjøremål, og ventetiden på å begynne fysioterapibehandlingen er ressurskrevende i den betydning at de har statistisk signifikant innvirkning på effektivitetsmålene. De øvrige kvalitetsvariablene har ikke vist seg å ha betydning for ressursbruken, men dette kan lett skyldes at det ikke er nok observasjoner til å finne en slik sammenheng.Fysioterapi; kvalitet; produktivitet; tilgjengelighet; ventetid

Far out or alone in the crowd: Classification of selfevaluators in DEA

The units found strongly efficient in DEA studies on efficiency can be divided into self-evaluators and active peers, depending on whether the peers are referencing any inefficient units or not. The contribution of the paper starts with subdividing the selfevaluators into interior and exterior ones. The exterior self-evaluators are efficient “by default”; there is no firm evidence from observations for the classification. These units should therefore not been regarded as efficient, and be removed from the observations on efficiency scores when performing a two-stage analysis of explaining the distribution of the scores. A method for classifying self-evaluators based on the additive DEA model is developed. The application to municipal nursing- and home care services of Norway shows significant effects of removing exterior self-evaluators from the data when doing a two-stage analysis.Self-evaluator; interior and exterior self-evaluator; DEA; efficiency; referencing zone; nursing homes

Errors in Survey Based Quality Evaluation Variables in Efficiency Models of Primary Care Physicians

Efficiency analyses in the health care sector are often criticised for not incorporating quality variables. The definition of quality of primary health care has many aspects, and it is inevitably also a question of the patients’ perception of the services received. This paper uses variables derived from patient evaluation surveys as measures of the quality of the production of health care services. It uses statistical tests to judge if such measures have a significant impact on the use of resources in various Data Envelopment Analysis (DEA) models. As the use of survey data implies that the quality variables are measured with error, the assumptions underlying a DEA model are not strictly fulfilled. This paper focuses on ways of correcting for biases that might result from the violation of selected assumptions. Firstly, any selection bias in the patient mix of each physician is controlled for by regressing the patient evaluation responses on the patient characteristics. The corrected quality evaluation variables are entered as outputs in the DEA model, and model specification tests indicate that out of 25 different quality variables, only waiting time has a systematic impact on the efficiency results. Secondly, the effect on the efficiency estimates of the remaining sampling error in the patient sample for each physician is accounted for by constructing confidence intervals based on resampling. Finally, as an alternative approach to including the quality variables in the DEA model, a regression model finds different variables significant, but not always with a trade-of between quality and quantity.DEA; Health economics; Quality; Patient evaluation; Efficiency; Errors in variables; Resampling; Bootstrap; Selection bias; Sampling error

Hva betyr forskning, utdanning og reisetid for sykehusenes kostnader?

Rapporten ser på konsekvensene av forskning, utdanning og reisetid på sykehusenes kostnader. Analysen er gjennomført ved å estimere en generell sammenheng mellom sykehusens driftskostnader på den ene siden og pasientbehandling, forskning, undervisning og reisetid på den andre. Sykehusene har til nå ikke hatt god statistikk på hvor mye som produseres av forskning og undervisning, så data har blitt innhentet fra eksterne kilder som en del av prosjektet. Med kun tre års observasjoner av 53 norske sykehus er en nødt til å bruke metoder som legger føringer på hva slags tallmessige sammenhenger som finnes. Analysene er dermed bedre egnet til å svare på hvorvidt en variabel har stor eller liten effekt på kostnadene enn til å beregne nøyaktige kostnader pr forskningsenhet eller undervisningsenhet. Resultatene viser at forskning koster, og at det ikke oppveies av noen økt produktivitet fra sykehus med mye forskning. Kostnaden for en ekstra doktorgrad er anslått til mellom 2 og 6 millioner kr, og en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift vil koste mellom 125 og 600 tusen kr avhengig av kvaliteten på tidsskriftet. Forskningsaktiviteten er imidlertid ujevnt fordelt. Ansatte ved regionsykehusene og Radiumhospitalet er medforfattere på over 80% av alle publiserte artikler. Resultatene tyder på at det også er ved disse sykehusene det er billigst å drive forskning. Sykehusenes kostnader øker neppe vesentlig med økende omfang på medisinerutdanningen, og øker kun svakt med økende omfang på utdanning av høgskolestudenter, sannsynligvis fordi studentene gjør nyttig arbeid for pasientene og sykehuset som en del av utdanningen. Kostnadene for sykehusene øker derimot klart ved økende omfang på turnuskandidater, og med økende andel leger i spesialistutdanning. Det er imidlertid vanskelig å komme med gode tallanslag for kostnadene ved utdanning. Det er ikke mulig å etablere noen entydig sammenheng mellom pasientenes gjennomsnittlige reisetid til sykehusene og sykehusenes kostnader. Dersom det er pasientgrupper som heller blir innlagt enn behandles poliklinisk fordi de har lange reiser, kan sykehusene få økt sine kostnader. For sykehusene i analysen motvirkes slike kostnadsøkninger av at pasienter med lang reise oftere blir overført mellom sykehus, noe som ikke fanges opp tilfredsstillende i dagens pasientstatistikk.Sykehusdrift; driftskostnader; FOU; forskning; reisetid; utdanning;

Laboratorie- og røntgen-virksomheten i kjølvannet av sykehus-reformen: Mer privatisering og lavere kostnader?

Vi beskriver endringer i forholdet mellom de regionale helseforetakene og de private leverandørene av laboratorie- og røntgentjenester i kjølvannet av sykehusreformen. Disse endringene er delvis bestemt av endringer i reguleringsregime og delvis av anbudsprosesser og kontrakter initiert av RHF-ene selv. Anbudene har så langt blitt begrenset til å gjelde private leverandører, som blir garantert en minimumsaktivitet tilsvarende hva de hadde i 2004. Dette er trolig en viktig grunn til at samtlige RHF-er sier de ikke har foretatt kostnadssammenligninger mellom offentlige og private tilbud. Det er så langt ingen tendens til at man ønsker å bruke konkurranse som et hjelpemiddel for å få til en optimal fordeling mellom offentlig og privat produksjon. Anbudskonkurransene har dermed dreid seg om å få til en gitt privat produksjon billigst mulig. I den forbindelse er det interessant at bare ett av RHF-ene har noen oppfatning av om de private tjenestene har blitt billigere etter anbudskonkurransen. Det er foreløpig for tidlig å trekke konklusjoner når det gjelder effektene av omleggingen på det offentliges samlede utgifter til tjenester fra private laboratorier og røntgeninstitutter. Tendensene så langt er sprikende og indikerer fallende utgifter per produsert enhet for laboratorietjenester og økende utgifter per produsert enhet for røntgentjenester.sykehusreformen; private laboratorier og røntgeninstitutter; laboratorie- og røntgentjenester

Sykehusproduktivitet etter statlig overtakelse: En nordisk komparativ analyse

Ved hjelp av dataomhyllingsanalyse (DEA) beregnes utviklingen i produktivitet i de fire nordiske landene for perioden 1999 til 2004. Dernest analyseres effekten av sykehusreformen på produktiviteten i Norge ved hjelp av en regresjonsanalyse. Datamaterialet består av til sammen 729 sykehusobservasjoner. For sykehusene i Norge og Finland benyttes data for hele perioden 1999-2004, for sykehusene i Sverige for perioden 2001-2004, mens data for Danmark kun har vært tilgjengelig for 2002. Sykehusene aktivitet måles som tjenesteproduksjon i til sammen seks grupper pasienter, hvor inndelingen baseres på DRG systemet. Ressursbruken måles gjennom bruk av driftskostnader, men korrigeres for lønns- og prisforskjeller mellom de fire landene. I Norge analyseres årlig utvikling i produktivitet gjennom Samdata-rapportene. Analysene i dette prosjektet viser i grove trekk samme utvikling som resultatene i Samdata, til tross for at det er forskjeller både i operasjonalisering av aktivitet, ressursbruk og i korrigeringer for pris- og lønnsvekst. Resultatene viser at Norske sykehus, i gjennomsnitt, har et produktivitetsnivå i denne perioden som ligger lavere enn tilsvarende i Finland. Forskjellene blir imidlertid mindre mot slutten av perioden. Norske sykehus har i hele perioden et produktivitetsnivå som ligger over sykehusene i Sverige. Effekten av sykehusreformen analyseres gjennom å teste hvorvidt det i perioden etter reformen skjer et positivt eller negativt skift i produktivitetsnivået i Norge sammenholdt med endringene i de Sverige og Finland. Ulike modellspesifikasjoner benyttes. Resultatene er robuste ovenfor modellspesifikasjon, og tyder på at sykehusreformen har hatt en statistisk signifikant positiv effekt på produktiviteten i størrelsesorden 3 til 4 prosentpoeng.sykehusreformen i Norge; produktivitet; somatiske sykehus; dataomhyllingsanalyse; DEA

Hospital productivity and the Norwegian ownership reform – A Nordic comparative study

In a period where decentralisation seemed to be the prominent trend, Norway in 2002 chose to re-centralise the hospital sector. The reform had three main aims; cost control, efficiency and reduced waiting times. This study investigates whether the hospital reform has improved hospital productivity using the other four major Nordic countries as controls. Hospital productivity measures are obtained using data envelopment analysis (DEA) on a comparable dataset of 728 Nordic hospitals in the period 1999 to 2004. First a common reference frontier is established for the four countries, enveloping the technologies of each of the countries and years. Bootstrapping techniques are applied to the obtained productivity estimates to assess uncertainty and correct for bias. Second, these are regressed on a set of explanatory variables in order to separate the effect of the hospital reform from the effects of other structural, financial and organizational variables. A fixed hospital effect model is used, as random effects and OLS specifications are rejected. Robustness is examined through alternate model specifications, including stochastic frontier analysis (SFA). The SFA approach in performed using the Battese & Coelli (1995) one stage procedure where the inefficiency term is estimated as a function of the set of explanatory variables used in the second stage in the DEA approach. Results indicate that the hospital reform in Norway seems to have improved the level of productivity in the magnitude of approximately 4 % or more. While there are small or contradictory estimates of the effects of case mix and activity based financing, the length of stay is clearly negatively associated with estimated productivity. Results are robust to choice of efficiency estimation technique and various definition of when the reform effect takes place.Efficiency; productivity; DEA; SFA; hospitals