Overvåking av begroingsalger og heterotrof begroing på 20 stasjoner i vannområde Glomma sør for Øyeren 2011 - 2022

Prosjektleder: Maia Røst KileDette overvåkingsprogrammet er tredje år av en 4-årig rammeavtale som NIVA har inngått med Vannområde Glomma sør for Øyeren. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften på 20 utvalgte elve- og bekkelokaliteter på bakgrunn av undersøkelser av begroingsalger og heterotrof begroing. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble seks lokaliteter klassifisert til å være i god tilstand i 2022, mens de resterende stasjonene var i moderat eller dårlig tilstand.Vannområde Glomma sør for ØyerenpublishedVersio

Overvåking av begroingsalger og heterotrof begroing på 24 stasjoner i vannområde Glomma sør for Øyeren 2011-2023

Prosjektleder: Maia Røst KileDette overvåkingsprogrammet er siste år av en 4-årig rammeavtale som NIVA har inngått med Vannområde Glomma sør for Øyeren. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften på 24 utvalgte elve- og bekkelokaliteter på bakgrunn av undersøkelser av begroingsalger og heterotrof begroing. I en totalvurdering av økologisk tilstand basert på begroingsalger og heterotrof begroing ble tre lokaliteter klassifisert til å være i god tilstand i 2023, mens de resterende stasjonene var i moderat eller dårlig tilstand.Glomma sør for ØyerenpublishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av Glomma ved Borregaard 2022

Prosjektleder: Maia Røst KileRapporten presenterer resultater fra undersøkelser av heterotrof begroing og fisk i Glomma ved Borregaard i 2022. Hensikten har vært å vurdere effekter av bedriftens utslipp på økologiske forhold i vassdraget, identifisere mulige tidstrender og undersøke rekruttering av laks. Prøver av heterotrof begroing antyder at bedriftens utslipp påvirker nedre Glomma, men da klassifiseringen ikke kunne utføres iht. veilederen, vurderes 2022-resultatene som usikre. Trenden fra tidligere år, der tilstanden er god oppstrøms Borregaards utslipp og hovedsakelig dårlig nedstrøms Borregaards utslipp, gjenspeiles likevel i årets resultater. Det ble fanget færre laks under el-fisket i 2022 enn i 2021. Estimerte tettheter var hhv. 17 og 23 ungfisk av laks pr. 100 m2 på nedre og øvre grusøre. Tettheten ved nedre grusøre var blant de høyeste observert i perioden 2013-2022, mens tettheten ved øvre grusøre var under medianen for perioden. Undersøkelse av fargemerking i et utvalg individer viste overtall av villfisk i 2022. Vi anbefaler å opprettholde overvåkingen på alle stasjonene i Glomma ved Borregaard, også på stasjonene lengst nede i vassdraget, for å få et mer presist bilde av vassdragets selvrensingsevne på den aktuelle strekningen.Borregaard AS, SarpsborgpublishedVersio

Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2021

Prosjektleder Asle ØkelsrudRapporten klassifiserer miljøtilstanden i Midtvangsbekken, Steinsrudbekken, Skolla og Kittilåa i Ringsaker kommune i 2021, med hensyn til eutrofiering (overgjødsling). Stasjoner opp- og nedstrøms hyttefelt ble undersøkt med hensyn til eutrofiering og organisk belastning. Resultatene fra undersøkelsen av begroingsalger ga fra svært god til god økologisk tilstand på undersøkte stasjoner, men målte konsentrasjoner av total-fosfor gjør at samlet økologisk tilstand varierer fra moderat til god. I tillegg til de konvensjonelle måleparametere for eutrofiering, ble det gjort analyser av stabile isotoper i elvemose, og målinger av konsentrasjoner av koffein i vann for vurdering av kilder til påvirkning. Med bakgrunn i resultater fra undersøkelsen og informasjon om arealbruk, framstår nedstrøms stasjon i Midtvangsbekken som mest sannsynlig påvirket av urenset avløp fra hyttefelt. Forhøyede fosforverdier på elvestasjoner uten hytter i nedbørfeltet, tyder på at fekal forurensing fra beitedyr bidrar til økt fosfortilførsel og redusert vannkvalitet. Det relative bidraget fra ulike kilder er allikevel ikke mulig å kvantifisere utfra denne undersøkelsen, men tidligere undersøkelser viser at nedstrøms innsjøresipienter er negativt påvirket mht. eutrofiering, som resultat av oppstrøms arealbruk.Ringsaker kommunepublishedVersio

Benthic algal vegetation in Isfjorden, Svalbard

Benthic algal vegetation was investigated at 10 sites in Isfjorden, Svalbard. Five sites were visited during summer 2010 and five during summer 2012. Both the littoral and sublittoral vegetation were sampled, the littoral by hand-picking and use of a throwable rake and the sublittoral using a triangular dredge. A total of 88 different taxa were registered, comprising 17 Chlorophyta, 40 Ochrophyta, 30 Rhodophyta and the Xantophyceae Vaucheria sp. The green algae Ulvaria splendens (Ruprecht) Vinogradova was recorded in Svalbard for the first time. Most of the sites consisted of hard bottom substrate, but one site, Kapp Wijk, consisted of loose-lying calcareous red algae (rhodoliths) and had species not recorded elsewhere. The sublittoral at the other sites was dominated by kelp. Molecular analysis confirmed the presence of the red alga Ceramium virgatum and a dwarf form of the brown alga Fucus vesiculosus. This study provides a baseline for future studies investigating changes in the vegetation due to environmental changes

Resipientvurdering av Storelva i forbindelse med nytt renseanlegg i Myra, Vegårshei kommune

Prosjekt leder Atle HindarVegårshei kommune planlegger nytt avløpsrenseanlegg på Myra med utslipp av renset avløp til Storelva. Kapasiteten på eksisterende anlegg skal økes fra 900 person-ekvivalenter (pe) til 1800. På bakgrunn av eksisterende vannkjemiske og biologiske data har vi vurdert dagens tilstand i Storelva, samt beregnet resipientkapasitet og mulige påvirkninger ved økt belastning på renseanlegget i Myra. Elva har kapasitet til å ta imot ytterligere fosfortilførsler, og det er beregnet at en dobling av belastningen på renseanlegget fortsatt vil opprettholde den gode tilstanden. Begroingsundersøkelsene som ble foretatt i 2017 viser at alle stasjoner havnet i svært god tilstand basert på eutrofiering (PIT), mens resultatene varierte fra god til dårlig tilstand basert på forsuring (AIP). I og med at forsuringsindeksen (AIP) ikke påvirkes negativt av utslipp fra renseanlegget og eutrofieringsindeksen (PIT) viser svært god tilstand, ser det ikke ut til at dagens renseanlegg ved Myra påvirker begroingssamfunnet negativt. Dette betyr at resipientkapasiteten er god, og basert på dagens vannkjemi i Storelva og de teoretiske beregningene av fosfortilførsel fra gammelt og nytt anlegg, er det svært liten risiko for at det nye anlegget kommer i konflikt med miljømålet om god økologisk tilstand i elva.COWI AS/Vegårshei kommunepublishedVersio

Overvåking av Otra i forbindelse med utslipp fra Fennefoss renseanlegg

Prosjektleder Øyvind KasteDet er gjennomført vannkjemisk og biologisk overvåking på to stasjoner i Otra, hhv. oppstrøms og nedstrøms utslippet fra Fennefoss renseanlegg (RA) i Evje og Hornnes kommune. Den vannkjemiske overvåkingen viste lave konsentrasjoner av næringsstoffer, organisk stoff og partikler både oppstrøms og nedstrøms utslippet. Undersøkelsene av begroingsalger viste samlet sett svært god økologisk tilstand på begge stasjoner. Utslippet fra Fennefoss RA ser derfor ikke ut til ha noen påviselig negativ effekt på vannkvaliteten i Otra.Evje og Hornnes kommunepublishedVersio

Resipientundersøkelse for Porsgrunn og Bamble kommune i 2022 i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann

Prosjektleder: Hilde Cecilie TrannumDet er utført en resipientundersøkelse i Frierfjorden, Eidangerfjorden og Langesundsfjorden i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann. Målet var å dokumentere dagens økologiske tilstand og grad av påvirkning fra utslippene. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet planteplankton, næringssalter, siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger, bløtbunnsfauna og miljøgifter, med ulike parametere i de ulike fjordene. Overvåkingen kommer i tillegg til øvrig overvåking i Grenlandsfjordene. Basert på denne overvåkingen, fikk vannforekomst Frierfjorden «moderat» økologisk tilstand, Eidangerfjorden «god» økologisk tilstand og Langesyndsfjorden «moderat» økologisk tilstand. Kjemisk tilstand var «ikke god» i Frierfjorden; den eneste av vannforekomstene som også ble undersøkt for miljøgifter.Porsgrunn og Bamble kommunepublishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av Glomma ved Borregaard 2023

Prosjektleder: Susanne Claudia SchneiderRapporten presenterer resultater fra undersøkelser av heterotrof begroing i Glomma ved Borregaard i 2023. Hensikten har vært å vurdere effekter av bedriftens utslipp på økologiske forhold i vassdraget, og identifisere mulige tidstrender. Resultatene fra undersøkelsen av heterotrof begroing tyder på at bedriftens utslipp påvirker nedre del av Glomma, men viser også tegn til bedring på flere stasjoner. Dette var i tråd med en reduksjon på drøyt 20 prosent i målt kjemisk- (KOF) og biologisk oksygenforbruk (BOF) i Borregaards utslippsvann siden 2018. Seks av ni stasjoner nedstrøms Borregaards hovedutslipp oppnår imidlertid fortsatt ikke god tilstand med hensyn til organisk forurensning. El-fiske av laks ble ikke gjennomført i 2023 på grunn av høy vannføring. Vi anbefaler at overvåkingen opprettholdes på samtlige stasjoner i Glomma ved Borregaard for å få et mer presist bilde av vassdragets selvrensingsevne på den aktuelle strekningen.Borregaard AS, SarpsborgpublishedVersio

Litangen Lagune – marin landskapsarkitektur og naturbaserte villgjøringsløsninger. En tverrfaglig rapport laget av NIVA og Urbant HAV

Prosjektleder Eli RindeTilknyttet Litangen-Utvikling AS i Kragerø sine planer om å transformere Litangen kvartsbrudd til et område for fritidsboliger og rekreasjon for lokalbefolkningen og andre tilreisende, med en saltvannslagune som sentrum, har NIVA og Urbant HAV bidratt med kunnskap om framgangsmåter, viktige prinsipper, og en verktøykasse for å komme fram til løsninger som gir de beste muligheter for marint liv og mangfold inne i lagunen og i planområdet utenfor lagunen. Vi har basert våre løsninger på lokal kunnskap om de stedegne marine artene og det marine landskapet, blant annet innhentet gjennom befaringer, samt gjennom tverrfaglige diskusjoner med prosjektleder Asplan Viak, landskapsarkitekt ATSITE, arkitekt Lund Hagem og utbygger Fredensborg Fritidsboliger.Asplan Viak ASpublishedVersio