Estimerte bidrag fra atmosfæriske avsetninger til nitrogeninnhold i elver

Prosjektleder Øyvind KasteHovedmålet med prosjektet har vært å estimere hvor stor andel av nitrogenet i vassdragene som kommer fra langtransporterte forurensninger. Arbeidet må betraktes som et forprosjekt basert på utprøving av en forenklet metodikk i tre eksempelvassdrag; Drammenselva, Bjerkreimselva og Driva. Data fra små bekkefelt (feltforskningsområder) med lange tidsserier for vannkjemi, vannføring og atmosfærisk deposisjon er benyttet for å representere avrenning fra utmarksområder i de store vassdragene. Foreløpige anslag er at 5-10 % av nitrogenet i Drammensvassdraget og rundt 40% av nitrogenet i Bjerkreimselva kan stamme fra atmosfæriske avsetninger. Det understrekes at estimatene er beheftet med stor usikkerhet og må betraktes som foreløpige. For å oppnå estimater med bedre geografisk oppløsning, anbefales det å ta i bruk større landsomfattende datasett på vannkjemi og atmosfæriske avsetninger.publishedVersio

Vurdering av kalkingen i Flekke-Guddalsvassdraget basert på vannkjemidata

Prosjektleder: Øyvind KasteFlekke-Guddalsvassdraget har blitt kalket siden 1997 for å bedre vannkvaliteten for laksefisk og andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvaliteten på anadrom (lakseførende) strekning er stort sett god, men sure sidevassdrag i nedre del av elva bidrar i perioder til at pH synker under målet for kalkingen. For å forbedre beslutningsgrunnlaget i forhold til videre kalkingsstrategi for vassdraget er det foretatt en analyse av vannkjemidata for perioden 2012-2022. Analysen viser at dagens kalkingsstrategi ikke er tilstrekkelig for å nå de vannkjemiske målene som er satt for de nedre delene av vassdraget. Dersom en skal oppnå stabil og god vannkvalitet på anadrom strekning, vil det kreve store investeringer som sannsynligvis vil være vanskelig å forsvare kost/nytte-messig. Gitt at vassdraget befinner seg i ytterkanten av området på Vestlandet som har vært hardest rammet av sur nedbør og at avsetningen av langtransporterte forurensinger er blitt gradvis redusert i løpet av de siste tiårene, er det foreslått å gjøre forsøk med å stoppe kalkingen mot at de vannkjemiske og biologiske forholdene overvåkes nøye de nærmeste årene.Statsforvalteren i VestlandpublishedVersio

Organic nitrogen steadily increasing in Norwegian rivers draining to the Skagerrak coast

publishedVersio

Vannkvalitetsundersøkelse i Ubergsvann knyttet til utslipp fra Ubergsmoen renseanlegg, Vegårshei kommune

Prosjektleder: Øyvind KasteDet er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten i Ubergsvann, Vegårshei kommune, for å dokumentere eventuelle effekter av utslipp fra Ubergsmoen avløpsrenseanlegg. Undersøkelsen bestod i 6 månedlige prøvetakingsrunder i løpet av vekstsesongen fra mai til oktober 2022. Den økologiske tilstanden i Ubergsvann basert på planteplankton (klorofyll a) ble klassifisert som svært god i 2022. De vannkjemiske støtteparameterne total fosfor og total nitrogen gav henholdsvis god og svært god tilstand. Teoretiske beregninger viser at utslippet av fosfor fra renseanlegget gir et ubetydelig bidrag til fosforkonsentrasjonen i Ubergsvann, både under normal og lav vannføring. Dette, sammen med måleresultatene fra 2022, viser at dagens utslipp fra Ubergsmoen RA ikke er til hinder for at innsjøen kan oppnå minst god tilstand i henhold til Vannforskriften.Vegårshei kommunepublishedVersio

Overvåking av Otra i forbindelse med utslipp fra Skaiå renseanlegg

Prosjektleder Øyvind KasteDet er gjennomført vannkjemisk og biologisk overvåking på to stasjoner i Otra, hhv. oppstrøms og nedstrøms utslippet fra Skaiå renseanlegg (RA) i Iveland kommune. Den vannkjemiske overvåkingen viste lave konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk stoff både oppstrøms og nedstrøms utslippet. Analysene av klorofyll a (algebiomasse) viste samlet sett svært god økologisk tilstand på begge stasjoner. Utslippet fra Skaiå RA ser derfor ikke ut til ha noen påviselig negativ effekt på vannkvaliteten i Otra.Iveland kommunepublishedVersio

Utredning om parametere for suspendert stoff og organisk materiale kan inkluderes i klassifiseringssystemet for vann

Prosjektleder: Øyvind KasteDet mangler per i dag vannkjemiske grenseverdier for suspenderte partikler og organisk materiale i klassifiseringssystemet for vann. Begge elementene var inkludert i klassifiseringsveilederen fra 1997, men i dag brukes parameterne kun til å bestemme vanntype. Forvaltningen ønsker derfor en ny vurdering av om parametere for partikler og organisk materiale igjen kan innarbeides i systemet slik at en får et nytt verktøy for å vurdere effektene av antropogene utslipp. Rapporten utreder mulighetene for dette basert på analyser av eksisterende data, hovedsakelig hentet fra vannforvaltningens database Vannmiljø. Det er også gitt en omtale av de viktigste effektene av partikler og organisk stoff på biota, samt noen anbefalinger knyttet til metodikk for overvåking av partikler og organisk materiale i vann.MiljødirektoratetpublishedVersio

Utredning om parametere for suspendert stoff og organisk materiale kan inkluderes i klassifiseringssystemet for vann

Det mangler per i dag vannkjemiske grenseverdier for suspenderte partikler og organisk materiale i klassifiseringssystemet for vann. Begge elementene var inkludert i klassifiseringsveilederen fra 1997, men i dag brukes parameterne kun til å bestemme vanntype. Forvaltningen ønsker derfor en ny vurdering av om parametere for partikler og organisk materiale igjen kan innarbeides i systemet slik at en får et nytt verktøy for å vurdere effektene av antropogene utslipp. Rapporten utreder mulighetene for dette basert på analyser av eksisterende data, hovedsakelig hentet fra vannforvaltningens database Vannmiljø. Det er også gitt en omtale av de viktigste effektene av partikler og organisk stoff på biota, samt noen anbefalinger knyttet til metodikk for overvåking av partikler og organisk materiale i vann.publishedVersio

Resipientvurdering av Storelva i forbindelse med nytt renseanlegg i Myra, Vegårshei kommune

Prosjekt leder Atle HindarVegårshei kommune planlegger nytt avløpsrenseanlegg på Myra med utslipp av renset avløp til Storelva. Kapasiteten på eksisterende anlegg skal økes fra 900 person-ekvivalenter (pe) til 1800. På bakgrunn av eksisterende vannkjemiske og biologiske data har vi vurdert dagens tilstand i Storelva, samt beregnet resipientkapasitet og mulige påvirkninger ved økt belastning på renseanlegget i Myra. Elva har kapasitet til å ta imot ytterligere fosfortilførsler, og det er beregnet at en dobling av belastningen på renseanlegget fortsatt vil opprettholde den gode tilstanden. Begroingsundersøkelsene som ble foretatt i 2017 viser at alle stasjoner havnet i svært god tilstand basert på eutrofiering (PIT), mens resultatene varierte fra god til dårlig tilstand basert på forsuring (AIP). I og med at forsuringsindeksen (AIP) ikke påvirkes negativt av utslipp fra renseanlegget og eutrofieringsindeksen (PIT) viser svært god tilstand, ser det ikke ut til at dagens renseanlegg ved Myra påvirker begroingssamfunnet negativt. Dette betyr at resipientkapasiteten er god, og basert på dagens vannkjemi i Storelva og de teoretiske beregningene av fosfortilførsel fra gammelt og nytt anlegg, er det svært liten risiko for at det nye anlegget kommer i konflikt med miljømålet om god økologisk tilstand i elva.COWI AS/Vegårshei kommunepublishedVersio

Forsuringsstatus og forslag til tiltaksstrategi for Otras lakseførende strekning

Prosjektleder Atle HindarTil tross for betydelige reduksjoner i sur nedbør og forsurende industriutslipp, er det sannsynligvis et forsuringsproblem for anadrom fisk i Otra. Vannkvaliteten ut av Byglandsfjorden er forholdsvis god, mens avrenningen i det store lokalfeltet nedstrøms tilfører surt og aluminiumholdig vann i perioder med mye nedbør. Blandingsforholdet avgjør pH og konsentrasjonen av potensielt giftig aluminium (labilt Al, LAl) på Otras lakseførende strekning. Byglandsfjorden er også reguleringsmagasin for elvekraftverk nedstrøms, og det nevnte blandingsforholdet påvirkes av manøvreringen. I Otra nedstrøms Byglandsfjorden har vi anbefalt kalking av to større sidevassdrag (Røyknesåna og Frøysåna) og terrengkalking i en tredel av arealet. Som en siste del av en tiltaksstrategi har vi anbefalt å endre manøvreringen av Byglandsfjorden i perioder med høy avrenning i lokalfeltet. Ved å opprettholde eller øke tilførselen fra Byglandsfjord gjennom flomepisoder kan en trolig unngå de høyeste og mest skadelige LAl-konsentrasjonene. Kostnader for kalkingstiltakene er beregnet.Otra laxefiskelag; MiljødirektoratetpublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2022

Prosjektleder: Anette EngesmoJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2021. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 19% av fosfortilførselen og 24% av nitrogentilførselen. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble gjennomført vannmasseovervåkning ved 17 stasjoner. Fire stasjoner i fjorden får god tilstand for vannmassene, mens 13 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Året sett under ett var varmt og tørt og det var historisk lav vannføring elvene, noe som førte til unormalt høy saltholdighet i fjordarmene, spesielt gjaldt dette Drammenselva og Drammensfjorden.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio