Autistiske trekk, kognitive funksjoner og psykiske problemer

Hentet fra: https://psykisk-kommune.no/fagartikkel/autistiske-trekk-kognitive-funksjoner-og-psykiske-problemer/19.102En rekke undersøkelser viser at det er en relasjon mellom autistiske trekk, kognitive funksjoner og psykiske problemer. Funn indikerer at tidlige, subtile vansker i bruk av blikket, felles oppmerksomhet og subtile språkvansker hos små barn kan være relatert til atypiske utfall som autisme eller autistiske trekk. Kognitive og språklige problemer bør utredes på et tidlig tidspunkt i barnets liv, snarere det enn å identifisere en autistisk tilstand; autistiske trekk er usikre i denne alderen, særlig som forløper for autisme. Studier viser at autistiske trekk er relatert til psykiske helseproblemer i hverdagen, der selv lettere grader av autistiske trekk har tendens til å øke risikoen for psykiske helseproblemer som angst og depresjon. Personer med autistiske trekk er overrepresentert også når det gjelder psykiske helseproblemer som tvangslidelse, schizofreni, atferdsproblemer og suicidal atferd.Abstract: A number of studies show that there is a relationship between autistic features, cognitive functions and mental problems. Findings indicate that early, subtle dif_culties in using the gaze, joint attention and subtle language dif_culties in young children may be related to atypical outcomes such as autism or autistic features. Cognitive and linguistic problems should be investigated early in the child's life, rather than identifying an autistic condition; Autistic features are uncertain at this age, especially as a precursor to autism. Studies show that autistic traits are related to mental health problems in everyday life, where even lighter degrees of autistic traits tend to increase the risk of mental health problems such as anxiety and depression. People with autistic features are also over-represented in terms of mental health problems such as obsessive-compulsive disorder, schizophrenia, behavioral problems and suicidal behavior.publishedVersio

Kva inneber utforsking i matematikk? Ein kvalitativ studie av lærarar sine tankar om utforsking i matematikkundervisninga

Utforsking i matematikken er noko som har fått meir merksemd dei siste åra, og spesielt etter LK20. Men kva inneber utforsking i matematikk eigentleg? Formålet med denne studien er å kunne sei noko om kva utforsking er og kva som kjenneteiknar det. Dette vil eg gjere ved å presentere ulike lærarar sine synspunkt, tankar og refleksjonar knytt til tema. Det er ein kvalitativ studie, som baserer seg på seks transkriberte lydopptak frå intervju, med seks ulike lærarar i Vestland fylke. Intervjua har blitt analysert, og vidare drøfta opp mot teori på utforskande undervisning. Resultata viser at dei fleste lærarane i prosjektet skil ikkje mellom problemløysingsoppgåver og utforskande oppgåver. Lærarane trekk også fram ukjende og kjende karakteristikkar på utforskande undervisning. Blant anna opne oppgåver, læraren som støtte og guide i eit ukjend landskap, der elevane må arbeide i uvissa om vegen dei er på, fører til suksess eller ikkje. Funna viser også at utforsking i undervisninga førebels kjem med ein del utfordringar, som kanskje vil bli mindre etter kvart som ein arbeider meir på denne måten.Masteroppgåve i matematikkMAT399KMAMN-MATMAMN-LÆR

Virkningen av stress, angst og depresjon på livskvaliteten hos voksne med en tilstand innenfor autismespekteret (AST)

Åpent tilgjengelig på tidsskriftets nettside: https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/virkningen-av-stress-angst-og-depresjon-pa-livskvaliteten-hos-voksne-med-en-tilstand-innenfor-autismespekteret-ast/Studiene som ble vurdert i denne oversiktsartikkelen, vist at voksne med AST har gjennomgående dårligere livskvalitet enn kontrollgrupper av typisk utviklede voksne. I de studiene som ikke hadde inkludert en kontrollgruppe, sammenlignet man resultatene med populasjonsnormer eller undersøkte innenfor AST-gruppen hvordan stress, angst og depresjon, noen ganger sammen med andrevariabler, påvirket livskvaliteten hos voksne med AST. Funnene i disse enkeltstudiene viste gjennomgående at voksne og eldre med AST hadde mer stress, angst og depresjon enn ikke-autistiske personer, og disse problemene predikerte i betydelig grad dårlig livskvalitet hos målgruppen. Noen studier viste at forekomst av mobbing i barne- eller ungdomsårene var assosiert med dårlig livskvalitet i voksen-alderen, og den verbale mobbingen var alvorligere enn den fysiske eller indirekte mobbingen.Abstract: The studies reviewed in this article showed that adults with autism spectrum condition (ASC) generally have a poorer quality of life than control groups of typically developed adults. In the studies that had not included a control group, the results were compared with population norms or examined within the ASC group how stress, anxiety and depression, sometimes together with other variables, affected the quality of life in adults with ASC. The findings of the individual studies consistently showed that adults and the elderly with ASC had more stress, anxiety and depression than non-autistic individuals, and these problems predicted significantly poor quality of life in the target group. Some studies showed that the occurrence of bullying in childhood or adolescence was associated with poor quality of life in adulthood, and the verbal bullying was more serious than the physical or indirect bullying.publishedVersio

Sammenhengen mellom sosial fungering og sosial angst hos barn, ungdom og voksne med autisme

URL: https://norsklogopedlag.no/utgaver/Bakgrunn: Tidlige sosial-kommunikative vansker og negative, sosiale erfaringer i oppveksten synes å bidra til utviklingen av sosial angst hos personer med en autismespekterdiagnose (ASD), og denne artikkelen omhandler hvorvidt sosial-kommunikative vansker er relatert til sosial angst hos personer med ASD. Metode: Det er gjennomført en litteraturstudie der jeg undersøker forskningsartikler om forholdet mellom sosial-kommunikative vansker hos personer med ASD og sosial angst (fobi) – med søk på databasene Web of Science og Scopus. Inklusjonskriteriene er engelskspråklige, fagfellevurderte artikler i fagtidsskrifter som beskriver kvantitativ, empirisk forskning på området sosial angst, forbundet med autistiske kjernesymptomer hos overveiende barn, men også hos ungdom og voksne med ASD (overveiende med IQ > 70). Funn og konklusjon: Majoriteten av funnene i denne undersøkelsen støtter hypotesen om at det er relasjoner mellom kognitive og sosial-kommunikative vansker hos personer med ASD og sosial angst. Dette er forhold som er forholdsvis lite kjent i fagmiljøene, også blant logopeder som arbeider med mennesker med ASD.publishedVersio

En kvalitativ studie av hvilke risikofaktorer nyutdannede på barnevernsinstitusjoner kan oppleve

Formålet med studiet er å belyse hvilke risikofaktorer nyutdannede som arbeider på barnevernsinstitusjoner kan oppleve. Metoden jeg benyttet var kvalitativ intervju. I masteroppgaven benyttet jeg et fenomenologisk vitenskapssyn ettersom jeg var opptatt av fenomenet risikofaktorer slik det fremstod for informantene. Funn viser at informantene opplevde risikofaktorer som ny i form av å bli kastet ut i jobben, at de ikke visste hvor lista ligger og at det var mange selvfølgeligheter blant kollegaene. Dette kan føre til vanskeligheter med å innfri jobbkravene og videre til tilbaketrekning. Informantene opplevde utfordringer med ungdommer som avviser og ta imot uten å kunne svare ungdommen tilbake på samme måte. De opplevde stadig emosjonell dissonans, noe som nyutdannede kan være sårbare for ettersom de enda ikke kjenner til egen arbeidskapasitet. Dette kan gi økt risiko for utbrenthet. Nyutdannede kan ha høye forventinger og få en opplevelse av å ikke makte jobben hvis forventingene ikke innfris. De kan tenke at ungdommen avviser fordi de selv ikke er dyktige nok. Kollegaene kan være med å forebygge risikofaktorene ved å opptre støttende, senke jobbkravene og gi den nyutdannede realistiske forventinger til arbeidet. Ledelsen kan påse at det eksisterer rutiner for debriefing, veiledning og skape en ivaretakende kultur som kan bidra til at nyansatte blir bedre tatt vare på. Ledelsen kan være tilgjengelig, bry seg om de ansatte og å se hvem som trenger oppfølging, men ikke tør å be om det selv

"Vi tar ansvar!" En studie om rekruttering og motivasjon til ungdomsarbeid blant døve.

Denne oppgaven setter fokus på hva som rekrutterer og motiverer til frivillig innsats blant unge døve. En har også sett på hvilken betydning det har om organisasjonene har ansatte som bruker av sin arbeidstid til beste for denne gruppen. Ved å intervjue unge som har frivillige oppgaver og ansatte i tre organisasjoner for døve, har en sett at de fleste unge som har frivillige oppgaver, allerede er deltakere i den aktiviteten de senere påtar seg oppgaver innenfor. Det er personlig kontakt som er den viktigste rekrutteringsmetoden. Det er også viktig for organisasjonene at de har ansatte som kan være til hjelp og støtte for de frivilliges arbeid og ikke minst er det viktig med ansatte som behersker norsk tegnspråk. En ubesværet kommunikasjon er alfa og omega når en skal skape trygghet og tillit i ungdomsgruppen