8 research outputs found

    Omsorgsmakt. Relasjonsnære sonderinger mellom makt og avmakt

    Get PDF
    Utgangspunktet for artikkelen er en mangelfull artikulering av makt i omsorgsutøvelse og forskning om omsorg. Det presenteres utvalgte bidrag fra den norske Makt- og demokratiutredningen som gir innsikter i hvordan makt utøves, endres og erfares i konkret omsorgsarbeid. Maktforskernes analyser viser interessante og ulike forståelser av dynamikken mellom omsorgsutøvelse og velferdsstatens hierarkiske nivåer, politikk og forvaltning. Omsorgsarbeid utøves primært av kvinner, og forskerne peker på avmakt som et gjennomgående trekk i dette kvinnedominerte arbeidet. Forfatterne stiller spørsmål om fokus på avmakt kan stå i veien for synliggjøring av makt. Gjennom presentasjonen av et case, hentet fra eldreomsorgen, gis det et utfyllende og delvis korrigerende bilde av makt. Caset beskrives og analyseres ved hjelp av maktperspektiver hentet fra Michel Foucaults arbeider. Forfatterne viser hvordan omsorgsmakt kommer til syne i relasjonen mellom den som yter og mottar omsorg og brukes på måter som både svekker og styrker pasienters verdighet

    Omsorgsmakt : Foucaultinspirerte studier av maktens hvordan i sykehjem

    Get PDF
    Denne avhandlingens hensikt er å undersøke makt i omsorgsrelasjoner, her kalt omsorgsmakt. Empiri fra norsk eldreomsorg belyses med teoretiske perspektiver på makt hentet fra den franske filosofen og historikeren Michel Foucault. Det er udramatiske samhandlingssituasjoner i det daglige pleiearbeidet i et sykehjem som studeres ved hjelp at kvalitative forskningsdata. Avhandlingens kunnskapsbidrag består i å artikulere og utforske makt og maktpotensialet i alminnelig, hverdagslig pleie- og omsorgsarbeid. Gjennom dette tydeliggjøres behovet for fortsatt analytisk og maktkritisk utforskning av omsorgsarbeid. Maktutøvelse fra helsepersonell har over tid vært gjenstand for forskning og kritikk. Søkelys er særlig satt på paternalistiske holdninger og handlemåter hos helsearbeidere som umyndiggjør og krenker brukerne av behandlings- og omsorgstjenester. Økt vektlegging av brukermedvirknings- og empowermentidealer er tiltak som skal bidra til maktutjevning mellom helsearbeider og mottaker av helsetjenester. Denne studien belyser mulig skjulte og uavklarte maktaspekter og -effekter knyttet til ulike maktutjevnende idealer i pleie- og omsorgsarbeid. I denne studien reises konkret følgende forskningsspørsmål: - Hvordan kommer makt til uttrykk i det daglige pleiearbeidet i et norsk sykehjem? - Hvordan tenker og snakker de ansatte om maktaspekter ved pleie- og omsorgsarbeidet? - Hvordan kan maktforståelser fra Foucault bidra til fornyende og utdypende kritisk forståelse av makt i omsorgsrelasjoner? I dette ph.d. prosjektet er det gjort deltakende observasjon av daglige pleieaktiviteter i et norsk sykehjem ved en somatisk avdeling og en skjermet enhet for demente. I tillegg er det gjort fokusgruppeintervjuer med ansatte. Fokus har vært på samhandlingen mellom bruker og ansatt. Dataene anvendes til beskrivelser og analyser av noen få, strategisk utvalgte og gjenkjennbare hverdagshendelser. Gjennom hverdagsperspektivet på pleie- og omsorgsarbeid beskrives og drøftes makt som produktiv og skapende kraft, det som i avhandlingen benevnes makte-praksis. Det gjennomgående teoretiske perspektivet i avhandlingen og i artiklene er hentet fra den franske filosofen og historikeren Michel Foucault. Foucaults maktperspektiver utfordrer tradisjonelle forståelser av makt og interesserer seg for maktens hvordan mer enn for maktens hvem eller hvor. Dette perspektivet kontrasterer en idè om makten som noe stabilt, hierarkisk ordnet og lokalisert til personer og/eller institusjonsnivåer. Som alternativ tegnes et bilde av makt, ikke bare som et onde som bør minimaliseres eller helst elimineres, men som allestedsnærværende, uunngåelige og produktive krefter som må forstås som relasjonelle, bevegelige og ustabile. Dette perspektivet legger til rett for å diskutere sammenhenger mellom kunnskap og makt og slik utfordre vitenskapens idealer om strengt å skille vitensutvinnelse og makt. Dette p.hd. prosjektet består av fire publiserte artikler i tillegg til denne «kappen». Den første artikkelen i avhandlingen tar i bruk begrepet omsorgsmakt og dataene fra hverdagslig pleiearbeid i sykehjem. Det skisseres hvordan den norske «Makt og demokratiutredningen» utforsker avmakt på omsorgens «grasrotplan». Dette perspektivet kontrasteres mot Michel Foucaults begreper om mikromakt, maktens kapillærnivå og makt som ustabilt og dynamisk. Artikkel to gir et nærmere innblikk i studiens empiri gjennom analyser av observasjons- og fokusgruppedata. Det utdypes perspektiver fra Foucault hvor makt forstås som noe mer enn dominans- og underordningsforhold. Makt som produktiv kraft, tett sammenvevet med kunnskap drøftes blant annet ved hjelp av begrepet «å makte». I artikkel tre er forskningsetikk som maktpraksis belyst i forlengelse av studiens forskningsetiske utfordringer. Forvaltning av forskningsetisk tilsyn belyses gjennom Foucaults begreper bio-makt, pastoral-makt og governmentality. Det påpekes en økende byråkratisering og juridifisering av forskningsetikken kombinert med disiplinerende og selvregulerende styringsformer innenfor forskningen. Avhandlingens artikkel fire analyser hvordan maktdelingsidealer uttrykkes språklig i en utdanningsplan i brukermedvirkning/empowerment for helsepersonell. Planens idealer kontrasteres mot øyeblikksbilder fra observasjonsdata av møter med sårbare brukere. Foucaults governmentalitybegrep belyser hvordan idealer om maktdeling utilsiktet kan tilsløre maktaspekter ved empowermenttenkningen og dermed svekke posisjonen til allerede utsatte grupper. Denne avhandlingen har med andre ord ikke tatt utgangspunkt i en fastlagt maktdefinisjon og har heller ikke som mål å utarbeide en bestemt definisjon av makt. Dette har muliggjort en konsekvent og vedvarende søkende og kritisk undersøkelse av maktrelasjoner. Slik argumenteres det for nødvendigheten av en uavklart og åpen maktforståelse som kan bidra til å uroe et pleie- og omsorgsfelt hvor makt oftest er avklart og kategorisert som et fremmedelement og et uønsket onde. Med dette synliggjøres et annet av avhandlingens bidrag, å utsette også maktkritiske posisjoner for maktkritisk prøving

    The enactment of multiple return-to-work bodies in labour and welfare administration: a qualitative study of compulsory stakeholder meetings

    No full text
    This article explores how caseworkers in a Scandinavian street-levellabour and welfare administration run their return-to-work program.Observations and interviews from compulsory meetings between thewelfare administration, the person on sick leave, the employer and thesick-listing GP are analysed. The analysis draws on the philosopherAnnemarie Mol’s theory of multiple bodily enactments and rendersvisible how the stakeholders enact different bodies and how thesebodies are negotiated and coordinated to make sure that they arehandling the same situation and condition. Four bodies are enacted inthe meetings: a suffering body, a diagnosed body, a working body andan active body. An in-depth analysis of selected cases demonstrates thenegotiations that take place between the individual, the workplace andthe health and welfare institutions based on their interests and under-standings. The analytical approach of this article is founded on Mol’stheoretical approach on multiple bodily enactment and the translation ofit from the hospital setting into the predominantly linguistic practices ofthe welfare administration. The aim is to broaden the understanding ofdialogical practices in this type of meeting and to expand the knowledgebase of professional work in return-to-work processes–processes whichare often confused by unclear roles and responsibilities

    Hva er kritikk i helsefagene og hva skal vi med kritiske perspektiver?

    No full text
    In this final summary chapter, we explore some basic arguments for developing critical reflection and in this final summary chapter, we explore some basic arguments for developing critical reflection and evaluation in health education, client practices and research. We do not deal with «criticism» in the meaning of faultfinding; but rather with «critique» in the sense of abstract reflection, political commentary, or an in depth discussion of all topics within the health-area. Critique is an exploration into the foundations and limits of scientific and practical knowledge. Our ambition has been to disrupt and challenge attitudes that have been taken for granted, and instead look for what is different, unsettling and thought provoking. In order to manage this we need to embrace criticism at different levels, applying theoretical and historical perspectives on actual empirical issues. This anthology tries to show that critique is a necessary part of all work with health issues, in education, in client work and in scientific activities. For the authors of this book, critique means asking questions about what is taken for granted and what may be understood in a different manner. In all academic, educational and practical reasoning critique is regarded as a necessary too

    Innledning

    No full text
    In this final summary chapter, we explore some basic arguments for developing critical reflection and in this final summary chapter, we explore some basic arguments for developing critical reflection and evaluation in health education, client practices and research. We do not deal with «criticism» in the meaning of faultfinding; but rather with «critique» in the sense of abstract reflection, political commentary, or an in depth discussion of all topics within the health-area. Critique is an exploration into the foundations and limits of scientific and practical knowledge. Our ambition has been to disrupt and challenge attitudes that have been taken for granted, and instead look for what is different, unsettling and thought provoking. In order to manage this we need to embrace criticism at different levels, applying theoretical and historical perspectives on actual empirical issues. This anthology tries to show that critique is a necessary part of all work with health issues, in education, in client work and in scientific activities. For the authors of this book, critique means asking questions about what is taken for granted and what may be understood in a different manner. In all academic, educational and practical reasoning critique is regarded as a necessary too
    corecore