We’re in the middle of it: Consultants' role in risk management in the Norwegian petroleum sector

Most risk management research focuses on owner/operators and regulators, and ignores other actors. Preventing major accidents in the offshore oil and gas sector is a key responsibility of the companies that own and operate the infrastructure. Regulatory oversight of their activities comes in the form of industry-specific goal-based regulation administered by a specialist regulatory agency. In this paper we focus on a third actor in the system – the consultants who provide specialist services regarding safety and risk. Our study draws on interviews with experienced consultants in the Norwegian oil and gas sector (n = 11, average experience 20+ years). Power’s concept of riskwork is used to examine how consultants interact with their clients and how they see their role in relation to risk management. The analysis shows that the role of experienced consultants goes well beyond metaphor of the fox guarding the hen house. Rather, consultants contribute to regulatory compliance on the part of their clients but, further, they try to positively influence decision makers beyond simple compliance in order to promote what they believe to be the best safety decision making. The paper argues that consultants’ role in the system is under examined and under theorized. Alongside earlier research, our study indicates that consultants play a big role in risk management, which should be both recognized and scrutinized.We’re in the middle of it: Consultants' role in risk management in the Norwegian petroleum sectorpublishedVersio

Personen bak tiltalen

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan tiltalte personer blir fremstilt og vurdert av forsvar og aktorat i straffesaker. Jeg ser både hva den tiltalte blir fremstilt som, og hvordan dette blir gjort. For å studere dette har gjort etnografiske observasjoner av straffesaker i tingretten. Datamaterialet består av feltnotater fra seks straffesaker. Oppgavens teoretiske rammeverk er Foucaults (1999) teori om hvordan rettssystemet dømmer tiltalte, og Gubrium og Holsteins teori om institusjonelle identiteter (2001). I tillegg bruker jeg Zippersteins (1995) begrepspar tiltalt-som-offer og offer-som-tiltalt. Sentralt står også tidligere forskning på straffesaker. Jeg har basert meg på Wettergren og Bergman Blix (2016) sitt arbeid med profesjonell- og strategisk emosjonsstyring, Flower (2018) sin forskning på inntrykksstyring, og Kjus (2009) sine funn angående fortellingers roller i straffesaker. Ved bruk av teorien om institusjonelle identiteter har jeg studert hvordan tiltalte blir fremstilt på måter som er juridisk relevante. Identitetene jeg har oppdaget er tiltalte som offer; tiltalte som upålitelig; tiltalte som tidligere kriminell eller ikke; tiltalte som rusavhengig; og tiltalte som forelder og arbeider. Fremstillingen av den tiltalte må være juridisk relevant for at den skal anerkjennes i retten. Advokatene konstruerer tiltalte på måter som er relevante for rettens oppgave, nemlig å avgjøre om den tiltalte skal dømmes, hvilken grad av skyld vedkommende handlet med, og å avgjøre hvilken straff som er mest passende. Jeg har vist at fortellinger er viktige for å forstå tiltalte og vedkommendes handlinger. Advokatene kan fremstille både handlingene og tiltalte selv på ulike måter, ved å inkludere eller utelate forskjellige elementer i fortellingene. Jeg har også lagd et eget begrep – juridisk makrofortelling – for å vise hvordan fortellinger gjøres juridisk relevante. Konstruksjonen av tiltaltes identitet skjer gjennom interaksjoner, og dette kommer tydelig frem ved at advokatene stiller tiltalte spørsmål. I tillegg kan tiltalte bli konstruert ved bruk av emosjoner i retten; advokatene kan uttrykke emosjoner strategisk for å fremstille tiltalte på ulike måter, eller påvirke vedkommende til å uttrykke seg emosjonelt. Jeg fant også at fortellingene og de emosjonelle virkemidlene er knyttet sammen, ved at fortellinger om tiltaltes følelser rundt handlingsøyeblikket blir viktige elementer ved fortellingene, og at emosjoner som utspilles i rettssalen støtter opp om fortellingene og poengene til advokatene