Evaluering av skolefruktordning på to videregående skoler i Østfold

Prosjektet ”Helsefremmende skoler i Østfold” startet opp i 2010 på fire videregående skoler i Østfold. Formålet med prosjektet er å se på om arbeid med elevenes fysiske og psykisk helse kan bidra til at flere gjennomfører og får bedre resultater på videregående skole. De helsefremmende tiltak som har blitt innført er gratis skolefrukt. Formålet for denne masterstudien var å evaluere skolefruktordningen på to videregående skoler i Østfold som har deltatt i prosjektet ” Helsefremmende skoler” og foreslå mulige tiltak for å få flere av elevene i videregående skole til å benytte ordningen med gratis skolefrukt. Hovedproblemstilling er: Hva karakteriserer elever som benytter skolefruktordningen?Det ble samlet inn data fra 200 (31 %) av 649 elever på 1. trinn på alle linjer i form av en tverrsnittundersøkelse. I undersøkelsen deltok 116 jenter og 78 gutter og gjennomsnittsalderen var 17 år. De fleste respondentene gikk på studiespesialiserende linje og mest vanlig blant jentene, for guttene yrkesfag. Omkring 42 % av respondentene oppgir at de benytter skolefruktordningen noen ganger per uke, kun 18 % oppgir at de benytter skolefrukt hver dag. 22 % av respondentene oppgir at de sjelden eller aldri benytter skolefruktordningen.Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom den avhangige variabelen skolefruktordning og måltids- kostholdsvariabler. Jentene spiser betydelig mer frukt og grønnsaker enn guttene, og jentene drikker mer vann. Guttene har et høyere inntak av sukkerholdig mineralvann enn jentene. Respondentene har positive holdninger til skolefruktordningen, jentene litt mer enn guttene. Jentene ser ut til å ha generelt bedre holdninger til kosthold og helse enn guttene. Studien viser at det er forskjell i inntak av frukt og grønnsaker mellom gutter og jenter. Jenter spiser mer frukt og benytter skolefruktordningen oftere enn gutter. Frukt inntak var den uavhengige variabelen som forklarte 21 % varians med den avhengige variabelen positiv til skolefruktordningen. En videreføring og opprettholdelse av skolefruktordning på videregående skoler i hele Norge er være ønskelig. Gratis skolefrukt har gjennom flere år vist å være et godt helsefremmende tiltakMaster i samfunnsernærin

Elveovervåkningsprogrammet 2022 – vannkvalitetstilstand og ‐trender

Prosjektleder: Øyvind KasteIn the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coast are monitored for physical and chemical parameters. This report presents the current status (2022) and long‐term (1990‐ 2022) trends in suspended particles, organic matter, nutrients, and metals. EU Water Framework Directive priority substances and river basin‐specific pollutants (trace metals and organic pollutants) from five rivers in south‐ and southwestern Norway are compared with annual average environmental quality standards (AA‐EQS). The report also presents light absorbance indices for characterisation of dissolved organic matter (DOM) quality in the rivers, and high‐frequency measurements of water temperature, pH, conductivity, turbidity and fluorescent DOM (FDOM) at four river stations.Norwegian Environment AgencypublishedVersio

The Norwegian river monitoring programme 2021 – water quality status and trends

Prosjektleder Øyvind KasteIn the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coast are monitored for physical and chemical parameters. This report presents the current status (2021) and long-term (19902021) trends in suspended particles, organic matter, nutrients, and metals. EU Water Framework Directive priority substances and river basin-specific pollutants (trace metals and organic pollutants) from five rivers are compared with annual average environmental quality standards (AA-EQS). The report also presents light absorbance indices for characterisation of dissolved organic matter (DOM) quality in the rivers, and high-frequency measurements of water temperature, pH, conductivity, turbidity and fluorescent DOM (fDOM) in two rivers; Storelva (southern Norway) and Målselva (northern Norway).Norwegian Environment AgencypublishedVersio

Promoting workplace retention during global crises: An international survey of the preventive role of psychological support among victims of social discrimination in long-term care facilities

This international cross-sectional survey examined the potential role of organizational psychological support in mitigating the association between experiencing social discrimination against long-term care (LTC) facilities’ healthcare professionals (HCPs) and their intention to stay in the current workplace during the COVID-19 pandemic. Participants included a convenience sample of 2,143 HCPs (nurses [21.5 %], nurse aids or residential care workers [40.1 %], social workers [12.1 %], and others [26.4 %]) working at 223 LTC facilities in 13 countries/regions. About 37.5 % of the participants reported experiencing social discrimination, and the percentage ranged from 15.3 % to 77.9 % across countries/regions. Controlling for socio-demographic and work-related variables, experiencing social discrimination was significantly associated with a lower intention to stay, whereas receiving psychological support showed a statistically significant positive association (p-value=0.015 and <0.001, respectively). The interaction term between social discrimination and psychological support showed a statistically significant positive association with the intention to stay, indicating a moderating role of the psychological support

Long‐term care facilities' response to the COVID ‐19 pandemic: An international, cross‐sectional survey

Aims To (i) assess the adherence of long‐term care (LTC) facilities to the COVID‐19 prevention and control recommendations, (ii) identify predictors of this adherence and (iii) examine the association between the adherence level and the impact of the pandemic on selected unfavourable conditions. Design Cross‐sectional survey. Methods Managers (n = 212) and staff (n = 2143) of LTC facilities (n = 223) in 13 countries/regions (Brazil, Egypt, England, Hong Kong, Indonesia, Japan, Norway, Portugal, Saudi Arabia, South Korea, Spain, Thailand and Turkey) evaluated the adherence of LTC facilities to COVID‐19 prevention and control recommendations and the impact of the pandemic on unfavourable conditions related to staff, residents and residents' families. The characteristics of participants and LTC facilities were also gathered. Data were collected from April to October 2021. The study was reported following the STROBE guidelines. Results The adherence was significantly higher among facilities with more pre‐pandemic in‐service education on infection control and easier access to information early in the pandemic. Residents' feelings of loneliness and feeling down were the most affected conditions by the pandemic. More psychological support to residents was associated with fewer residents' aggressive behaviours, and more psychological support to staff was associated with less work–life imbalance. Conclusions Pre‐pandemic preparedness significantly shaped LTC facilities' response to the pandemic. Adequate psychological support to residents and staff might help mitigate the negative impacts of infection outbreaks. Impact This is the first study to comprehensively examine the adherence of LTC facilities to COVID‐19 prevention and control recommendations. The results demonstrated that the adherence level was significantly related to pre‐pandemic preparedness and that adequate psychological support to staff and residents was significantly associated with less negative impacts of the pandemic on LTC facilities' staff and residents. The results would help LTC facilities prepare for and respond to future infection outbreaks. Patient or public contribution No Patient or Public Contribution

Colloques annoncés pour 1976

Colloques annoncés pour 1976. In: Bulletin de l'Association d'étude sur l'humanisme, la réforme et la renaissance, n°3, 1976. pp. 58-60

Sleep disorder. Non – medical treatment for Parkinson patients

Oppgavens hensikt var å se hva forskningen sa om hvilke ikke-medikamentelle søvn behandling som hadde effekt å bedre søvn hos PS-pasienter som bodde på sykehjem. Resultat: Kategoriene som kom frem bestod av ”Adferd og miljømessige faktorer som forårsaker søvnforstyrrelser hos PS-pasienter”, ”konsekvenser ved søvn forstyrrelse” og ”Ikke- medikamentelle søvn behandlings metoder”

Evaluering av skolefruktordning på to videregående skoler i Østfold

Prosjektet ”Helsefremmende skoler i Østfold” startet opp i 2010 på fire videregående skoler i Østfold. Formålet med prosjektet er å se på om arbeid med elevenes fysiske og psykisk helse kan bidra til at flere gjennomfører og får bedre resultater på videregående skole. De helsefremmende tiltak som har blitt innført er gratis skolefrukt. Formålet for denne masterstudien var å evaluere skolefruktordningen på to videregående skoler i Østfold som har deltatt i prosjektet ” Helsefremmende skoler” og foreslå mulige tiltak for å få flere av elevene i videregående skole til å benytte ordningen med gratis skolefrukt. Hovedproblemstilling er: Hva karakteriserer elever som benytter skolefruktordningen?Det ble samlet inn data fra 200 (31 %) av 649 elever på 1. trinn på alle linjer i form av en tverrsnittundersøkelse. I undersøkelsen deltok 116 jenter og 78 gutter og gjennomsnittsalderen var 17 år. De fleste respondentene gikk på studiespesialiserende linje og mest vanlig blant jentene, for guttene yrkesfag. Omkring 42 % av respondentene oppgir at de benytter skolefruktordningen noen ganger per uke, kun 18 % oppgir at de benytter skolefrukt hver dag. 22 % av respondentene oppgir at de sjelden eller aldri benytter skolefruktordningen.Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom den avhangige variabelen skolefruktordning og måltids- kostholdsvariabler. Jentene spiser betydelig mer frukt og grønnsaker enn guttene, og jentene drikker mer vann. Guttene har et høyere inntak av sukkerholdig mineralvann enn jentene. Respondentene har positive holdninger til skolefruktordningen, jentene litt mer enn guttene. Jentene ser ut til å ha generelt bedre holdninger til kosthold og helse enn guttene. Studien viser at det er forskjell i inntak av frukt og grønnsaker mellom gutter og jenter. Jenter spiser mer frukt og benytter skolefruktordningen oftere enn gutter. Frukt inntak var den uavhengige variabelen som forklarte 21 % varians med den avhengige variabelen positiv til skolefruktordningen. En videreføring og opprettholdelse av skolefruktordning på videregående skoler i hele Norge er være ønskelig. Gratis skolefrukt har gjennom flere år vist å være et godt helsefremmende tilta

Effekt av rehabiliteringsopphold i varmt kontra kaldt klima for pasienter med fibromyalgi

Mål: Å undersøke langtidseffekt av et fire ukers omfattende rehabiliteringsopphold for pasienter med fibromyalgi (FM) for å finne ut om klimatiske forhold influerer på symptomer og fysisk funksjon. Metode: I alt 129 norske pasienter med FM ble randomisert til intervensjon i varmt klima, i kaldt klima eller til en kontroll gruppe som ikke fikk noen intervensjon. Intervensjonene besto av aerob trening på land og i varmt vann, tøyning, avspenning og pasientundervisning. Deltagerne ble undersøkt rett før og etter intervensjon og etter tre og 12 måneder. Hovedeffektmål var smerte målt med antall ømme punkter (TPC) og fysisk funksjon målt med seks minutters gangtest (6MWT). Sammenligning mellom gruppene ble analysert med one- way analysis of variance (ANOVA) og sammenligning av endring innad i gruppene med Paired-samples t-test Resultat: Det ble funnet vedvarende bedring av smerte målt med TPC bare i den gruppen som fikk intervensjon i varmt klima. Det var en gjennomsnittelig nedgang på 2 (2.7) tenderpunkt (TP) i varmt klima sammen lignet med 0.3 (2) TP i kaldt klima et år etter intervensjon (p≤0.002). Bedring i fysisk funksjon målt med 6MWT ble funnet i begge intervensjonsgruppene sammenlignet med kontrollgruppen tolv måneder etter intervensjon (p≤0.025), men det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom intervensjonsgruppene (38 (41) m i varmt mot 34 (45) m i kaldt klima) i dette tidsrommet. Det var ingen bedring i kontrollgruppen i samme tidsrommet. Konklusjon: I denne studien hadde rehabiliteringsopphold i varmt klima positiv langtidseffekt på smerte målt med TPC. Rehabiliteringsopphold i både kaldt og varmt klima hadde positiv langtids effekt på fysisk funksjon målt med 6 MWT hos pasienter med FM