New ventures in the age of digital media technologies – A qualitative study of influencer entrepreneurs

Master of Science in Business med spesialisering innen entreprenørskap og innovasjonsledelse, 201

Facilitation of phosphorus uptake in maize plants by mycorrhizosphere bacteria

A major challenge for agriculture is to provide sufficient plant nutrients such as phosphorus (P) to meet the global food demand. The sufficiency of P is a concern because of it’s essential role in plant growth, the finite availability of P-rock for fertilizer production and the poor plant availability of soil P. This study investigated whether biofertilizers and bioenhancers, such as arbuscular mycorrhizal fungi (AMF) and their associated bacteria could enhance growth and P uptake in maize. Plants were grown with or without mycorrhizas in compartmented pots with radioactive P tracers and were inoculated with each of 10 selected bacteria isolated from AMF spores. Root colonization by AMF produced large plant growth responses, while seven bacterial strains further facilitated root growth and P uptake by promoting the development of AMF extraradical mycelium. Among the tested strains, Streptomyces sp. W94 produced the largest increases in uptake and translocation of 33P, while Streptomyces sp. W77 highly enhanced hyphal length specific uptake of 33P. The positive relationship between AMF-mediated P absorption and shoot P content was significantly influenced by the bacteria inoculants and such results emphasize the potential importance of managing both AMF and their microbiota for improving P acquisition by crops

Hvordan påvirker ledere supervekst i virksomheter? : en studie av fem supervekstledere

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2010Hensikten med denne oppgaven er å se på hvordan ledere påvirker supervekst. Vårt fokus har vært å se på hvordan lederens egenskaper, nettverk, overvåkenhet og initielle faktorer påvirker supervekst i lederens virksomhet. Stadig flere virksomheter opplever supervekst og blir av Dagens Næringsliv, i samarbeid med Dun & Bradstreet, kåret til gasellebedrifter. Kriteriene som skal være oppfylt for at en virksomhet skal kunne være en gasellebedrift – eller supervekstvirksomhet som vi ønsker å kalle dem – er at de må ha eksistert i minst fire år. I tillegg må virksomheten ha levert positive regnskap så lenge de har eksistert, samt opplevd omsetning på 1 million kroner første leveår. I tillegg må virksomheten ikke opplevd negativ vekst, doblet omsetningen og levert positivt driftsresultat – alt de fire siste årene. Siste kriterium er at de må være eller ha vært et aksjeselskap. Problemstillingen som vår oppgave baserer seg på er: HVORDAN PÅVIRKER LEDERE SUPERVEKST I VIRKSOMHETER? Litteraturen som er benyttet i denne studien, omfatter først etablering av virksomheter og ulike faktorer som spiller inn på en etableringsprosess. Vi tar så for oss kommunikasjon – både intern og ekstern, og påpeker viktigheten av dette for en supervekstleder og hans virksomhet. Videre tar vi for oss kreativitet, og da ser vi både på den kreative leder, og hvordan lederen fremmer kreativitet blant de ansatte. Hvordan ledere forholder seg til selvinnsikt og selvtillit er også et aspekt som synes sentralt i denne studien, og hva det har å si for evnen til å lede ansatte og en virksomhet mot supervekst – i tillegg til hva lederens motivasjon og evne til å motivere sine ansatte har å si for supervekst. Vi kommer da inn på lederens overvåkenhet og hvordan lederen evaluerer og oppdager muligheter. Til slutt i litteraturgjennomgangen tar vi for oss lederens nettverk der vi beskriver interne og eksterne aktører – og hvordan lederens forholder seg til disse. Studien er basert på fem case, der intervjuer med fem supervekstledere utgjør studiens empiri. Fire er basert i Nordland og én i Oslo. Empirien fra disse intervjuene og relevant litteratur, utgjør analysen

Pårørendetilfredshet på intensivavdelinger – en tverrsnittstudie om pårørendes tilfredshet med pleie, behandling og beslutninger

Bakgrunn: Intensivpasienter har på grunn av alvorlig sykdom, intubasjon og sedering vanskeligheter med å uttrykke seg. I tillegg husker de lite eller har uklare minner fra intensivoppholdet, noe som gjør det vanskelig å vite hvordan pasientene opplever tiden på intensiv. Pårørende er ofte mye til stede på intensivavdelingen, og studier viser at det er samsvar mellom pasientens og pårørendes opplevelser av intensivoppholdet. Dette tyder på at pårørende kan vurdere kvaliteten på pleie, behandling og beslutninger på intensivavdelingen. Det er publisert få tverrsnittstudier om pårørendetilfredsheten ved norske intensivavdelinger og det er behov for flere slike studier. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge pårørendes tilfredshet med pleie, behandling og beslutninger på to norske avdelingersom behandler intensivpasienter, samt å undersøke om grad av tilfredshet med pleie, behandling og beslutninger var assosiert med de pårørendes bakgrunnsopplysninger. Metode: Denne tverrsnittsstudien hadde et kvantitativt, deskriptivt design. Studien ble utført på en intensiv- og en overvåkningsavdeling på et stort akuttsykehus i Norge. Pårørende på de to avdelingene besvarte en norsk versjon av spørreskjemaet «Family Satisfaction in the Intensive Care Unit 24». Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk og bivariate analyser. Resultater: Totalt 45 pårørende besvarte spørreskjemaet. Gjennomsnittlig tilfredshetsskår var meget god, med en total gjennomsnittsskår på 83,1 prosent. På spørsmål som omhandlet pleie og behandling var gjennomsnittsskåren 88,2 prosent, mens på spørsmål som omhandlet tilfredshet med beslutninger om behandling av den alvorlig syke pasienten var gjennomsnittsskåren 79,0 prosent. Med et unntak, var det ingen signifikant forskjell mellom grad av tilfredshet og de pårørendes bakgrunnsopplysninger. Konklusjon: På tross av at de pårørende gjennomsnittlig var meget godt tilfreds med pleie, behandling og beslutninger på de to avdelingene studien ble gjennomført, viste studien at det fantes rom for forbedringstiltak. Atmosfæren på pårørenderommet, kommunikasjon med legene og de pårørendes innflytelse på behandlingen, er områder som bør studeres nærmere med mål om å forbedres.  ENGLISH ABSTRACT Family Satisfaction in Two Norwegian Intensive Care Units – a Cross-Sectional Study Introduction: Intensive care unit (ICU) patients often have difficulties expressing themself due to critical illness, intubation, and sedation. Many ICU patients cannot remember being an ICU patient, and therefore it could be difficult knowing how patients experience the ICU stay. Since relatives often are present at the ICU, and studies shows associations between how relatives and patients experience ICU stay, relatives may assess the quality of care, treatment and decisions during ICU stay. Aim: The aim of the study was to assess relatives’ satisfaction with care, treatment, and decisions in two ICUs at one Norwegian hospital, and to identify associations between satisfaction and demographic variables. Method: In this cross-sectional study, relatives to ICU patients filled in a Norwegian version of the «Family Satisfaction in the Intensive Care Unit 24» questionnaire, before the data was analyzed using descriptive statistics and bivariate analyses. Results: Totally 45 relatives answered the questionnaire. Mean satisfaction score was very good with a total score of 83.1%. Questions regarding care and treatment had mean score of 88.2%, and questions regarding decision-making had mean score of 79.0%. With one exception, no demographic variables were significantly associated with satisfaction. Conclusion: Even though overall satisfaction with care, treatment and decision-making was very good, there was room for improvement. The atmosphere in the waiting room, communication with the doctors and relatives’ influence on treatment, are areas that should be studied more closely in the future

A Universal Mental Health–Promoting Mobile App for Adolescents: Protocol for a Cluster Randomized Controlled Trial

Background: In times of increasing mental health problems among young people, strengthening efforts to improve mental health through mental health promotion and prevention becomes increasingly important. Effective measures that support young people in coping with negative thoughts, feelings, and stress are essential, not just for the individual but also for society. Objective: The aim of this paper is to provide a description of a cluster randomized controlled trial that will be conducted to examine the effectiveness of Opp, a universal mental health–promoting mobile app for adolescents aged 13 to 19 years that provides information and exercises to better cope with stress, negative thoughts, and negative feelings. The protocol was developed in accordance with the SPIRIT checklist. Methods: An effectiveness study will be conducted with 3 measurement points: preintervention (T1), 2 weeks after the intervention (T2), and about 1 month after the intervention (T3). Adolescents will be recruited from middle and high schools in Norway and randomly assigned to the intervention or control groups. Randomization will be conducted on the school level. Opp can be downloaded from the Google Play or App Store but is password protected with a 4-digit code, which will be removed after study completion. Participants in the intervention group will receive a text message with the code to unlock the app. The participants in the intervention group can use Opp without limits on length or time of use. Objective data on how long or how often the participants use the app will not be collected. However, the second and third questionnaires for the intervention group contain app-specific questions on, for example, the use of the app. Results: Recruitment and data collection started in August and September 2022. So far, 381 adolescents have answered the first questionnaire. Data collection was expected to end in December 2022 but has had to be prolonged to approximately June 2023. The results of the study will be available in 2023 at the earliest. Conclusions: This project will contribute unique knowledge to the field, as there are few studies that have examined the effects of universal health-promoting mobile apps for adolescents. However, several limitations have to be taken into account when interpreting the results, such as randomization on the school level, the short time frame in which the study was conducted, and the lack of objective data to monitor the use of the app

A Universal Mental Health–Promoting Mobile App for Adolescents: Protocol for a Cluster Randomized Controlled Trial

publishedVersio