Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen

NORSØK fikk i oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk landbruk å skaffe en første oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter et krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr vil få for de økologiske produsentene, med hovedvekt på fjørfe. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er det husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har intervjuet produsenter, og sendt ut spørreundersøkelser til andre aktører. Hybridene som brukes i økologisk fjørfeproduksjon i dag ser ut til å fungere bra, men det er kun en økologisk kyllingprodusent som har dyr av økologisk materiale fordi de har egne økologiske foreldredyr. For å få fjørfe som er av økologisk materiale må man antagelig bygge opp egne verdikjeder med økologiske foreldredyr fra økologisk oppal og med økologisk rugeeggproduksjon og rugeri. De fleste aktørene mener det blir veldig kostbart og krevende å etablere egne verdikjeder for en så liten økologisk fjørfeproduksjon som vi har i Norge i dag. Et unntak er Homlagarden, som kan ha kapasitet til å levere slaktekyllinger av økologisk materiale til den produksjonen som er i dag, men de må ha nødvendig godkjenning for transport og må muligens kunne ta inn flere raser. Transport av egg, og klekking på gårdene bør utredes, eventuelt støttes. Med en stor økning i produksjon og fjerning av unntaksbestemmelsen bør det etableres nye verdikjeder (Nortura eller andre). For slaktekylling, og kanskje for kalkun om det blir flere produsenter, blir dette også da for å dekke Østlandet bedre og for å redusere risiko/sårbarhet for produsentene

Høns - Atferd og velferd hos høns

Faginfo om atferd og velferd hos høn

Økologisk dyremateriale - Muligheter for utfasing av konvensjonelle storfe, svin og sau i økologisk produksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen

SAMMENDRAG: Målet med utredningen var å skaffe en oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr i økologisk storfe-, svine- og saueproduksjon vil få. Det ble undersøkt utviklingen av økologiske svin, sau og storfe de siste ti årene, hvordan avlen foregår i dag, og det ble gjennomført en litteraturstudie i forhold til dyremateriale i økologisk produksjon. Det ble gjennomført en enkel undersøkelse via facebook angående bruk av inseminering og naturlig paring, og det ble sendt ut en spørreundersøkelse på e-post til økologiske produsenter med svin, sau og storfe, samt til avlsorganisasjonene Norsvin, Norsk sau og geit, Tyr og Geno. Den norske svineavlen med vektlegging av både produksjonsegenskaper, helse og robusthet i avlsarbeidet gjør at tilgjengelig avlsmateriale også er godt tilpasset behovet i økologisk produksjon. Ut fra dagens svineproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 15% økologiske svin, vil totalt antall svin være ca. 16 000 og utgjøre under en prosent av norsk svinehold i 2030. Det tilsier at en ikke kan bygge opp en egen verdikjede for avlsopplegg for økologisk svinehold. Det vurderes som et godt alternativ å bygge opp en egen formeringsbesetning for økologisk svinehold, slik Norsvin foreslår. Det kan virke som at det i det økologiske saueholdet er stort fokus på valg av rase i tillegg til hvilke egenskaper som skal vektlegges i avlsarbeidet innenfor hver sauerase. Egenskaper som gir en robust og frisk sau som utnytter lokale fôrressurser og grovfôr godt, samt gode morsegenskaper er viktige både i økologisk og konvensjonell drift. I økologisk drift vil en legge mindre vekt på lammetall, da det ikke er ønskelig med flerlinger og kopplam. Ut fra dagens saueproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 10% økologisk sau, vil totalt antall voksne sau være på ca. 145 000 og utgjøre knapt 15% av det totale saueholdet i 2030. De økologiske besetningene er spredt over hele landet. Mange besetninger er små og mange ulike saueraser benyttes. Det er sterke restriksjoner på å flytte småfe mellom ulike geografiske områder for å unngå spredning av smittsomme sykdommer. Selv med et anslag på 10% årlig økning av det økologiske saueholdet vil det derfor være utfordringer å ikke kunne bruke konvensjonelt dyremateriale, spesielt værer for å sikre avlsfremgang og unngå innavl i den enkelte besetning. Bruk av inseminering, forutsatt at en kan bruke konvensjonell sæd, kan avhjelpe dette innen noen raser. En kan ikke se at det er behov for andre avlsmål i selvrekrutterende storfekjøttproduksjon i økologiske driftsopplegg enn det som er i konvensjonelle driftsopplegg. De ulike kjøttferasene har forskjellige egenskaper, og valg av rase avgjøres både av bondens mål med drifta og forutsetningene på den enkelte gård. Både i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon er den dominerende rasen NRF. Det er en rase som er godt egnet til både melk- og kjøttproduksjon. Egenskaper som er vektlagt i avlen av NRF er viktige både i konvensjonelle og økologiske driftsopplegg. Fordi det i økologisk drift er krav om at ku og kalv skal være sammen minst tre døgn, samt at det nå er stor interesse for å ha ku og kalv mer sammen også i konvensjonell produksjon, bør det vurderes å ta inn morsegenskaper i avlsopplegget på NRF. Ut fra dagens storfeproduksjon og en tenkt årlig økning på 10% vil totalt antall økologiske storfe være ca. 95 000 og utgjøre knapt 11% av norsk storfehold i 2030. Produksjonen vil være spredd på ulike raser, mest sannsynlig med NRF som den dominerende. Storfe har få kalver per mordyr og lange generasjonsintervall. Mange av egenskapene som inngår angående helse, fruktbarhet og bruksegenskaper har lav arvbarhet. En er derfor avhengig av store populasjoner for å få avlsfremgang av betydning, slik Geno gjør rede for. Forutsatt at muligheten til å bruke sæd fra konvensjonelle okser i økologisk storfehold består, vil også hver gårdbruker ha store muligheter til å vektlegge egenskaper ved valg av okse som er viktig akkurat for sin besetning. SUMMARY: The goal of this study was to look at the consequences and possibilities of phasing out the exemption for the use of conventional animals in organic production of pigs, sheep and cattle in Norway. Organic production of pigs, sheep and cattle over the past ten years is described, hereunder how the breeding takes place today. A literature study was conducted in relation to animal material in organic production. A simple survey about the use of insemination and natural mating was conducted, and a questionnaire was sent via e-mail to organic producers of pigs, sheep, beef cattle and dairy cattle, as well as to the breeding organizations Norsvin, Norsk sau- og geit (The Norwegian Association of Sheep and Goat Farmers), Tyr and Geno. The Norwegian breeding goals for pigs, with emphasis on both production characteristics, health and robustness means that available conventional breeding material also is well adapted for organic production. Based on the current pig production and a scenario with an annual increase of 15% organic pigs, the total number of pigs will be approximately 16 000 and constitute less than one per cent of all Norwegian pigs in 2030. This means that one cannot build a separate value chain for breeding schemes for organic pigs. It is considered a good alternative to build a separate breeding herd for organic pig production. It seems that in organic sheep production there is a great focus on breed selection in addition to the characteristics within each sheep breed. Characteristics that provide a robust and healthy sheep with good utilization of roughage, as well as good maternal characteristics are important in both organic and conventional production. In organic production, less emphasis will be placed on number of lambs, as it is not desirable with multiple births that lead to bottle lambs. Based on current sheep production and a scenario for an annual increase of 10% organic sheep, the total number of adult sheep will be approximately 145 000 and constitute just under 15% of the total number of sheep in 2030. Organic herds are spread throughout the country. Many herds are small, and a lot of different breeds are used. There are strong restrictions on moving flocks between different geographical area to avoid the spread of infectious diseases. Therefore, even with an estimate of 10% annual increase in the number of organic sheep, there will be challenges in not being able to use conventional animal material, especially when it comes to ensure breeding progress and avoid inbreeding in the individual herd. Use of insemination, if allowed to use conventional semen, can be a solution for some breeds. We do not see that there is a need for other breeding goals in self-recruiting beef production in organic farming than in conventional farming. The different beef cattle breeds have different characteristics, and the choice of breed is determined both by the farmers goals with the production and the conditions on the individual farm. Both in organic and conventional dairy production NRF is the dominant breed. NRF is a breed that is well suited for both milk and meat production. Characteristics that are emphasized in NRF breeding are important in both conventional and organic production. Because there is a requirement in organic farming that cows and calves should be together for at least three days, and there is now great interest in having cows and calves together also in conventional production, is should be considered to include maternal characteristics in the breeding scheme of NRF. Based on today’s cattle production and an estimated annual increase of 10%, the total number of organic cattle will be approximately 95 000 and constitute almost 11% of all Norwegian cattle by 2030. Production will be spread across different breeds, most likely with NRF as the dominant one. Cattle have few calves per mother animal and long generational intervals. Many of the properties included in health, fertility and performance characteristics have low inheritance. One therefore relies on large populations to have significant breeding progress. If the possibility of using semen from conventional bulls in organic production exists, each farmer will have great opportunities to emphasize the characteristics of bulls that are important just for their herd

Gris - Atferd og velferd hos gris

Faginfo om atferd og velferd hos gris

Vil reglene for økologisk fjørfeproduksjon bli endret?

NORSØK har utgitt to utredninger om økologisk fjørfeproduksjon. Den ene omhandler muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr. Den andre omhandler driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler

Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon

NORSØK fikk i oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk landbruk å undersøke om det er forhold i økologiske driftssystemer for slaktekyllingproduksjon som kan bidra til å redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling, og samtidig imøtekomme krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har vurdert velferd hos produsenter med økologisk slaktekylling, intervjuet produsenter, sendt ut spørreskjema til andre aktører og gjennomført litteraturstudie. Saktevoksende raser, miljøberikelser, lav dyretetthet og tilgang til et attraktivt uteområde er veldig positivt for kyllingers velferd. Det å ha hjemmeklekking, det å bruke kunstige kyllingmødre, samt ha enda mer attraktive uteområder vil antagelig kunne gi enda bedre velferd for økologiske kyllinger. Det kan dukke opp sykdom som må behandles med antibiotika også i økologisk slaktekyllingproduksjon, men forbruket av medikamenter er svært lavt. Et krav om økt andel egenprodusert fôr til fjørfe vil kunne bli utfordrende å tilfredsstille fordi vi i Norge har lite økologisk kornareal, og avlingene kan variere mye på grunn av blant annet klima. Ved dårlige avlinger her kan det gjerne også være dårlige avlinger i nærliggende områder i Norges naboland. Før et eventuelt krav om økt andel egenprodusert fôr i økologisk fjørfeproduksjon kommer, bør det være mer økologisk kornareal. Kravet til økt andel egenprodusert fôr til drøvtyggere kan komme først da det er lettere å tilfredsstille. Angående utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler slik situasjonen er i dag vil det bli svært vanskelig å optimere et ernæringsmessig godt nok kraftfôr for økologiske fjørfes velferd og produksjon om man ikke kan fortsette med å bruke 5 % konvensjonelle proteinråvarer i kraftfôret. Før et eventuelt krav om 100 % økologiske proteinråvarer i økologisk kraftfôr til fjørfe kommer må en vite at det finnes et godt nok alternativ(er) til den andelen på 5 % som i dag er konvensjonelle råvarer. Et alternativ kan være å tillate aminosyren metionin som syntetisk i fôr til fjørfe, eventuelt å etter hvert bruke proteinråvarer som ikke krever kornareal

Tett liggeareal til økologisk sau- Eksempel 4 – Fjøs i Oppland til 110 økologiske vinterfôra sau

The Norwegian Centre for Organic Agriculture (NORSØK), in collaboration with the Norwegian Agricultural Extension Service (NLR), Debio and the Norwegian Association of Sheep and Goat Farmers (NSG), has written a report to provide practical solutions to meet the requirements of the EU-regulation about a solid lying area for at least 0,75 m2 of 1,5 m2 per sheep and 0,18 m2 of 0,35 m2 per lamb in organic production. It was made drawings and cost estimates for six different examples in the report, and six different info-sheets was made, one for each of the six examples. This is the fourth of the six examples. Faginfo nr. 6: Eksempel 1 - Fjøs i Trøndelag til 220 økologiske vinterfôra sau Faginfo nr. 7: Eksempel 2 - Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau Faginfo nr. 8: Eksempel 3 - Fjøs i Møre og Romsdal til 54 økologiske vinterfôra sau Faginfo nr. 9: Eksempel 4 - Fjøs i Oppland til 110 økologiske vinterfôra sau Faginfo nr. 10: Eksempel 5 - Fjøs i Hedmark til 280 økologiske vinterfôra sau Faginfo nr. 11: Eksempel 6 - Fjøs i Rogaland til 52 økologiske vinterfôra sa

Kanin - Atferd og velferd hos kanin

Faginfo om atferd og velferd hos kanin

Sau - Atferd og velferd hos sau

Faginfo om atferd og velferd hos sau

Velferdsprotokoller for husdyr

AssureWel (2010-2016) var et prosjekt med mål å utvikle et praktisk vurderingssystem for dyrevelferd for de største husdyrproduksjonene. Vurderingskriteriene og -systemet er utviklet og testet av forskere, veterinærer, rådgivere og bønder, og resultatet er manualer og sjekklister for hvordan en kan gjennomføre en velferdsvurdering i besetningen, og hvordan en kan benytte resultatene til forbedring i eget driftsopplegg. Prosjektet har bidratt til å løfte fram dyrevelferd som viktig for europeisk husdyrhold. For kyllingproduksjon spesielt er systemet utviklet så langt at det kan benyttes som et dyrevelferdsmerke om det er ønskelig hos prosjektdeltakerne i Storbritannia og andre EU-land. AssureWel har utarbeidet velferdsprotokoller for verpehøns, melkekyr, svin, kylling, kjøttfe og sau