Confederate exiles to Brazil

inclusion in Theses, Dissertations, Professional Papers by an authorized administrator of ScholarWorks at University of Montana. For mor

Effekten av ei regulering av delisting på detaljistar si kjøparmakt i den norske daglegvaremarknaden

I denne masteroppgåva undersøker eg om kravet om sakleg grunn for delisting § 8 i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (2020) avgrensar kjøparmakta til detaljistar. § 8 i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden regulerer detaljisten sin bruk av delisting ved å pålegge tidsfrist for varsling av delisting og ved å krevje at delisting berre kan skje dersom detaljisten har «sakleg grunn». Dersom detaljistar si kjøparmakt blir avgrensa til fordel for seljarmakt på leverandørleddet vil det kunne resultere i høgare sluttvareprisar og dårlegare produktutval- og kvalitet. Forbrukarane sine interesser har blitt vektlagt under utforminga av LGHD. I tillegg til spørsmålet om sakleg grunn for delisting avgrensar kjøparmakta på detaljistleddet vurderer eg også § 8 ut frå korleis den vil påverke forbrukarvelferda. Eg tar utgangspunkt i to forhandlingsmodeller for å vise at delisting er ein viktig føresetnad for kjøparmakt på detaljistleddet. Kvar av modellane har ulikt syn på om kjøparmakt på detaljistleddet kjem forbrukarane til gode. Den første forhandlingsmodellen er laga av Caprice og Rey (2015) som argumenterer for at sluttvareprisane ikkje nødvendigvis blir lågare når detaljistar samarbeider om innkjøp og delisting. Den andre forhandlingsmodellen er laga av Noton og Elberg (2018) som argumenterer for at små- og mellomstore leverandørar med populære produkt vil ha tilgang til marknaden sjølv når marknaden er konsentrert med få og store detaljistar som truar med delisting. Denne analysen antydar at kjøparmakt som følge av delisting ikkje vil gi eit mindre vareutval for forbrukarane. I kva grad lågare innkjøpsprisar kjem forbrukarane til gode avhenger av kor sterk konkurransen mellom detaljistane er. Dersom det er tilstrekkeleg konkurranse nedstraums vil sparte kostnadar og betre avtalevilkår komme forbrukarane til gode i form av lågare sluttvareprisar fordi detaljistane ha eit insentiv til å sette ned vareprisen, då detaljisten med den lågaste prisen kan kapre heile kundemassen. På bakgrunn av Konkurransetilsynet sitt funn, som syner at daglegvarekjedene sine marginar er relativt låge, er det grunnlag for å hevde at kjøparmakta på detaljistleddet kjem forbrukarane til gode i den norske daglegvaremarknaden (Konkurransetilsynet, 2011, s. 19). Sidan paraplykjedene sin kjøparmakt truleg kjem norske forbrukarar til gode vil det vere grunn til å hevde at § 8, som vil avgrense kjøparmakta på detaljistleddet, vil gi høgare sluttvareprisar og dermed forverre forbrukarvelferda.MasteroppgåveECON391PROF-SØKMASV-SØ

Finite element simulation of ductile fracture in polycrystalline materials using a regularized porous crystal plasticity model

In the present study, a hypoelastic–plastic formulation of porous crystal plasticity with a regularized version of Schmid’s law is proposed. The equation describing the effect of the voids on plasticity is modified to allow for an explicit analytical solution for the effective resolved shear stress. The regularized porous crystal plasticity model is implemented as a material model in a finite element code using the cutting plane algorithm. Fracture is described by element erosion at a critical porosity. The proposed model is used for two test cases of two- and three-dimensional polycrystals deformed in tension until full fracture is achieved. The simulations demonstrate the capability of the proposed model to account for the interaction between different modes of strain localization, such as shear bands and necking, and the initiation and propagation of ductile fracture in large scale polycrystal models with detailed grain description and realistic boundary conditions

The relation between grain boundary precipitate formation and adjacent grain orientations in Al-Mg-Si(-Cu) alloys

The occurrence of grain boundary precipitates was investigated with respect to the crystallographic orientation of the adjacent grains in extruded AA6110, AA6063 and AA6061 alloys brought to T6 temper. It was found that the requirement for grain boundary precipitate formation is for the adjacent grains to have Al directions or {100}Al planes parallel to the grain boundary plane. The highest density of grain boundary precipitates was present when this requirement was fulfilled by both adjacent grains.publishedVersio

Dynamic Strain Aging, Negative Strain-Rate Sensitivity and Related Instabilities

We give in this paper a possible mechanical interpretation to the development of L¨uders front and Portevin-Le-Chatelier effect based on a band analysis for an elastic- viscoplastic material with negative strain-rate sensitivity. This negative strain rate sensitivity allows for jumps for the plastic strain rate which in turns permits the existenceof localization bands for the elastic-viscoplastic material. The classical band analysis for an infinite solid does not predict the direction of the band. However, we show that this direction is determined in some circumstances if one considers the boundary conditions

"Rulle rulle": Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir

Ved hjelp av et sosialsemiotisk perspektiv og begrepsapparat, undersøker jeg i denne artikkelen hvordan toåringers tredimensjonale konstruksjoner i papir kan sies å skape mening som del av multimodale tegn-komplekser. Det empiriske materialet er en videoobservasjon av en tilrettelagt tegneaktivitet ved en småbarnsavdeling i barnehagen der barna fikk tilgang til hvitt papir i A4-format som de begynte å rulle og brette. Artikkelen diskuterer hvilke interesser som kan ha motivert barna til å inkludere tredimensjonalitet kan ha for meningsskapingen. Til slutt reflekteres det over studiens pedagogiske konsekvenser for barnehagens arbeid samt behov for videre forskning.publishedVersio

Voksne i dialog med femåringer som på eget initiativ produserer tekster i barnehagen

Hver dag foregår det et mangfold av dialoger mellom barn og voksne om ulike temaer i barnehagen. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot voksnes deltakelse i spontane dialoger fra barnehagens hverdagsliv. Vi studerer dialogsamspill mellom femåringer og voksne som omhandler barns egeninitierte tekstproduksjon og drøfter hvilken betydning de voksnes bidrag i dialogene kan ha for barns tekstproduksjon og tidlige skriving. Barnas tekster er både tegning og skriftlige uttrykk laget på papir med tusjer og fargeblyanter