Oppsummering av systematiske oversikter om forebygging av fall i institusjoner

Rapporten beskriver en systematisk litteraturstudie hvor hensikten var å vurdere effekt av ulike tiltak for å forebygge fall i institusjon.Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor helseinstitusjoner. Fall kan ha mange negative konsekvenser for eldre mennesker. Mellom 10 og 20 prosent av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. Det finnes mange tiltak som kan forebygge fall. I denne rapporten har vi vurdert effekt av ulike tiltak for å forebygge fall i institusjon. Vi fant at: Antall fall i sykehus blir trolig redusert ved bruk av sammensatte tiltak, for eksempel opplæring av personell og tilbud om trening til pasienter, tilpasset den enkelte institusjon. Antall fall eller omfang av hoftebrudd i omsorgsinstitusjoner ser ikke ut til å bli påvirket ved bruk av sammensatte tiltak sammenlignet med vanlig pleie. D-vitamintilskudd til pasienter i omsorgsinstitusjoner med lave nivåer av D-vitamin vil trolig redusere antall fall, men ikke antall personer som faller. Bruk av et verktøy for å vurdere risiko for fall i omsorgsinstitusjoner sammenlignet med en sykepleiers skjønn, gir trolig liten forskjell i fallrate og antall personer som faller. Diagnostisk nøyaktighet av risikovurderingsverktøyet STRATIFY er begrenset og bør ikke brukes alene for å identifisere individer med høy risiko for å falle. Det finnes mange andre tiltak for å forebygge fall, men resultatene fra studier av disse er usikre. Vi kan ikke konkludere med om tiltak som trening, legemiddelgjennomgang, formidling av strategi om beste praksis, svært lav seng, nettbaserte fallforebyggende verktøy eller bruk av brosjyrer påvirker antall fall eller antall personer som faller

Oppsummering av systematiske oversikter om effekt av samstemming av legemiddellister

Beskriver en systematisk litteraturstudie hvor hensikten var å oppsummere kunnskap om samstemming av legemiddellister.Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader. Et tiltak innen pasientsikkerhetsprogrammet er samstemming av legemiddellister. Det innebærer at helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer at informasjonen om pasientens aktuelle legemiddelbruk er korrekt. I denne systematiske oversikten har vi søkt etter og oppsummert forskning om samstemming av legemiddellister har effekt. Vi inkluderte ni systematiske oversikter. Oversiktene konkluderer at: • samstemming av legemiddellister sannsynligvis reduserer antall uønskede avvik. • oversiktsforfatterne påpeker at de inkluderte studiene gjennomgående har metodologiske svakheter. • Det er behov for systematisk forskningsoversikt om samstemming av legemidler av høy kvalitet

Research on measures to reduce long-term and frequent workplace sickness absence: An evidence and gap map

Source at https://www.fhi.no/en/publ/2021/Research-on-measures-to-reduce-long-term-and-frequent-workplace-sickness-absence/Sykefraværet blant norske arbeidstakere ligger høyt, sammenlignet med andre land. Den nåværende IA-avtalen (Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv) har som mål å redusere frafall fra arbeidslivet og redusere sykefraværet i Norge. IA-avtalen er tydelig på at langtidssykmelding er en viktig årsak til frafall fra arbeidslivet og mer varige helserelaterte trygdeytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratets forsknings- og utviklingsprogram under IA-avtalen definerer langvarig og/eller hyppig gjentakende sykefravær som lengre enn åtte uker. I Norge fins det en rekke innsatser for å redusere risikoen for langvarige og/eller hyppige gjentakende sykefravær, og dermed risiko for frafall fra arbeidslivet, slik som dialogmøter, tjenestesamhandling mellom helsetjenesten og NAV (Helse|Arbeid), arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og delvis/gradert sykmelding. Hensikten med denne kartleggingen, som presenteres i et forskningskart, er å få en oversikt over forskningen om tiltak mot langvarige og/eller hyppige gjentakende sykefravær, danne et bilde av risiko for skjevheter i forskningen, samt å avdekke på hvilke områder forskningen er mangelfull

Surgery for degenerative rotator cuff tears: a health technology assessment

Source at https://www.fhi.no/.Vi har utarbeidet en fullstendig metodevurdering av kirurgi med sutur sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved degenerativ fulltykkelse rotatorcuff-ruptur. Vi inkluderte fem randomiserte og 18 ikke-randomiserte studier. Vi sammenstilte studiene i metaanalyser og vurderte tilliten til effektestimatene med GRADE-tilnærmingen. For pasienter med ruptur i én sene gir kirurgi liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon, pasienttilfredshet og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav). For pasienter med ruptur i én eller to sener gir kirurgi litt høyere pasienttilfredshet, men liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav). Re-ruptur / manglende tilheling forekom hos mellom 5 % og 35 % seks måneder til ti år etter kirurgi og økt rupturstørrelse hos 59 % etter ti år ved ikke-kirurgisk behandling (GRADE: ikke vurdert). Det ble rapportert få alvorlige uønskede hendelser, men kunnskapsgrunnlaget her er tynt og vi er usikre på absolutt risiko. Den helseøkonomiske hovedanalysen viste at kirurgi er det mest kostbare alternativet, med en kostnadsforskjell på ca 36 000 kroner og en forventet akkumulert forskjell i effekt over fem år på 0,09 QALYs. Dette gir en IKER på 389 035 kroner per QALY. • Potensielle årlige kostnadsbesparelser ved å velge kun ikke-kirurgisk behandling framfor kirurgi kan utgjøre inntil 81 millioner kroner. Estimatet er usikkert, og vil antakelig være noe lavere siden kirurgi vil være et behandlingsalternativ for enkelte pasienter. </uli

Very early mobilization of patients with stroke: a systematic review

Rapporten kan lastes ned gratis fra Folkehelseinstituttets nettsider : www.fhi.noI 2014 ble 9600 personer lagt inn i sykehus med akutt hjerneslag i Norge. Dødeligheten som følge av hjerneslag er betydelig redusert de siste ti-årene, men mange pasienter med hjerneslag får varige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Et viktig element i behandlingen av pasienter med akutt hjerneslag er at pasienten mobiliseres tidlig, men det er uklart om det er mest effektivt om dette skjer innen 24 timer eller mellom 24 - 48 timer etter symptomdebut. Vårt mandat var å identifisere og oppsummere studier som hadde belyst dette.publishedVersio

Stretching after treatment with botulinum toxin for adult patients with spasticity; A sys‐ tematic mapping review

Rapporten lastes ned gratis fra: Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.noNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet fikk en forespørsel fra Irene Krystad ved fysioterapitjenesten i Tysvær kommune om å finne forskning om effekt av tøyning etter behandling med botulinumtoksin av voksne pasienter med spastisitet. De hadde funnet begrenset dokumentasjon etter egne søk etter litteratur, og så behovet for å finne fram til denne på en systematisk måte. Vi utførte en kartleggingsoversikt der vi søkte etter systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier på effekten av tøyning etter behandling med botulinumtoksin versus behandling med botulinumtoksin alene på voksne pasienter med spastisitet. Søket etter systematiske oversikter resulterte i 1109 referanser. Av disse inkluderte vi fire systematiske oversikter. Disse inkluderte til sammen fem randomiserte studier med totalt 119 pasienter på den aktuelle problemstillingen. Den ene primærstudien som var inkludert i oversiktene vurderte vi til at ikke å omfatte tøyning og vi inkluderte derfor ikke denne studien blant de randomiserte kontrollerte studiene. Søket etter randomiserte kontrollerte studier resulterte i 2617 referanser, hvorav vi inkluderte fem randomiserte kontrollerte studier med totalt 138 pasienter. Fire av disse primærstudiene var allerede inkludert i de systematiske oversiktene. Vi avdekket kunnskapshull når det gjelder primærforskning på effekten av tøyning etter behandling med botulinumtoksin versus botulinumtoksin alene.publishedVersio

Parent-school relationship 1994

Datasettet er hentet fra undersøkelsen "Forhold familie-skole 1994". Undersøkelsen ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag for Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF). Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvordan foreldre vurderer skolen og skolens målsetning og hvordan kontakten med skolen er. Sentralt i undersøkelsen er foreldrene sine oppfatninger av barnas skolehverdag. I tillegg til deskriptive spørsmål om hvordan skolen er, blir det også stilt spørsmål om hvordan skolen bør være. Ett annet sentralt område som undersøkelsen tar for seg er kontakten mellom foreldre og klassestyrer og andre ansatte ved skolen (rektor, helsesøster, psykolog osv.

Arbeidsmiljø i skole og barnehage, en bibliografi for perioden 1995 - 2006

Nordisk litteratur om arbeidsmiljø i skole og barnehage i perioden 1995-2006 ble identifisert gjennom søk i de nordiske biblioteksdatabasene. Aktuelle studier ble vurdert i forhold til denne bibliografien med utgangspunkt i tittel og emneord. I alt 54 undersøkelser ble inkludert. Opplysninger om omfang av ulike arbeidsmiljøfaktorer er i bibliografien presentert etter tema. Arbeidsmiljøfaktorene er sortert i fire hovedområder: forholdet mellom myndighetene og skoleledelsen, hvor også lojalitet og ytringsfrihet behandles; fysisk arbeidsmiljø, hvor inneklima, støy, lokaler og arbeidsvilkår behandles; psykososialt arbeidsmiljø, hvor arbeidsmengde, fysisk belastning, psykisk belastning, arbeidsoppgaver, selvbestemmelse, samarbeid innad i skolene, tilgang til etterutdanning, vold og trakassering samt trivsel behandles; mulige konsekvenser av arbeidsmiljø, hvor oppfatning av egen helse, sykefravær, opplevde årsaker til uhelse/fravær, overgang ut av yrket, avgangsalder, avgangsordning og årsaker til avgang behandles