Medikamenter i den norske ambulansetjenesten En tverrsnittsundersøkelse av tilgjengelige medikamenter i ambulansebiler uten lege.

Abstract Background Norway’s nature combined with the government´s wish to decentralize, makes it difficult for the health care to offer equal health service to the population. This also affects the prehospital department, and there are big variations in the distance between the different municipalities to the nearest ER. There is no governmental guidance on which medications to have in an ambulance without a doctor. Consequently, I wanted to investigate this field and identify differences within Norway's 18 health trusts. I also wanted to discuss the possibilities to establish a national guideline. Methods This thesis was initially a systematic literature review, with intentions of collecting information on which medications were used in the ambulance service. Because of lack of evidence, I wanted to investigate the field myself. I collected quantitative data through an ambulance staff forum. Results This thesis shows that there are great differences in which medications the ambulance use. The distance from the municipality to the hospital can not predicate how many medications the health trusts is equipped with. The difference in medications used in the ambulance, indicate differences in prehospital procedures. Conclusion Because of the large variety in prehospital medications, this thesis concludes that the ambulance would benefit from a common guideline, both in medications and general guidelines

Mellom to kulturer: En kvalitativ studie av norskfødte med innvandrerforeldre sine erfaringer i psykologisk behandling

Bakgrunn: Det finnes i dag lite forskning om personer med flerkulturell bakgrunn sine erfaringer med psykologisk behandling. Den eksisterende litteraturen om etniske minoriteter i psykisk helsehjelp skiller sjelden mellom innvandrere og andre etniske minoriteter, eksempelvis barn av innvandrere. Målsettingen for denne oppgaven var å undersøke norskfødte med innvandrerforeldre sin opplevelse av å gå i psykologisk behandling, for å utforske potensielle utfordringer ved mottagelsen av psykisk helsehjelp med hensyn til deres flerkulturelle bakgrunn. Metode: Vi undersøkte erfaringene til 13 informanter med flerkulturell bakgrunn som hadde mottatt psykologisk behandling ved bruk av kvalitative, semi-strukturerte intervjuer. Transkripsjonene ble analysert med bruk av hermeneutisk-fenomenologisk tematisk analyse. Resultater: Informantene beskrev en rekke utfordringer fra da de gikk i psykologisk behandling, som kan knyttes til deres erfaringer med å være norskfødt med innvandrerforeldre. Vi identifiserte tre tema: 1) «Hva vet de om å være mellom to kulturer?», 2) Når terapeuten bommer, og 3) Å søke hjelp når det å gå i psykologisk behandling er et stigma. Det første og andre temaet beskriver interaksjonen mellom informantene og terapeutene, mens den tredje temaet skildrer hvordan miljøet utenfor terapirommet påvirket informantenes erfaringer med psykologisk behandling. Konklusjon: Våre funn belyser erfaringer som kan ha betydning for norskfødte med innvandrerforeldre sine opplevelser med psykologisk behandling. Vi argumenterer for at det er behov for videre forskning på gruppen sine erfaringer med og utbytte av psykologisk behandling, og hvordan terapeuter best kan møte denne gruppen i psykologisk behandling

Fallforebygging for langtidspasienter på sykehjem

Tema og problemstilling: Fall er en av hovedårsakene til svekket funksjonsevne og økt dødelighet hos eldre. Helsedirektoratet utarbeidet i 2014 en tiltakspakke for forebygging av fall i helsesituasjoner i regi av “I trygge hender 24-7”. Formålet med denne oppgaven er å øke bevisstheten rundt fallforebygging blant de ansatte ved Nannestad sykehjem slik at fall på sikt kan reduseres. Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget anbefalingen er basert på, viser ingen tydelig klinisk effekt av å bruke screeningverktøy alene over klinisk skjønn. Enkeltstudier viser likevel at DFRI har en høy sensitivitet, og oversiktsartikler viser at bruken av sjekklister, i hvert fall i operative settinger, har en effekt på reduksjon av komplikasjoner. En oversiktsartikkel fra Uptodate anbefaler dessuten multifaktorielle og individuelt rettede tiltak for fallforebygging, noe som kan fasiliteres ved bruk av DFRI. Dagens praksis, tiltak og indikatorer: Nannestad sykehjem anser fall blant beboerne som en stor utfordring, men har i dag ingen systematisk tilnærming til vurdering av fallrisiko. Målet med dette forbedringsarbeidet er at flere pasienter skal vurderes for fallrisiko ved å innføre bruk av screeningverktøyet Downton Fall Risk (DFRI) med eventuelt påfølgende individrettede tiltak ut i fra DFRI- skår. Antall pasienter vurdert med DFRI vil være prosessindikatoren, mens reduksjon i fall vil utgjøre resultatindikatoren. Prosess ledelse og organisering: Vi benyttet oss av modellen for kvalitetsforbedring utviklet av Kunnskapssenteret for en systematisk og strukturert tilnærming til forbedringsarbeidet. Denne modellen baserer seg på følgende faser; forberede, planlegge, utføre, evaluere og følge opp. Forbedringsarbeidet vil ta utgangspunkt i disse fasene med mål om at 100% av pasientene skal være screenet med DFRI innen 12 måneder. Konklusjon: Til tross for uenighet i fagmiljøet om nytten ved fallrisiko-screening, velger vi å anbefale implementeringen av DFRI ved Nannestad sykehjem. Tiltaket er billig og kan bidra til økt bevissthet rundt fallforebygging på et sykehjem med manglende rutiner for dette. I tillegg til å fange opp pasienter med fallrisiko kan skjemaet fasilitere individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak