Bunnundersøkelser utenfor Kastet i Mørjefjorden, Vestfold

NIVA har gjennomført en undersøkelse av bunnforholdene ved Kastet i Mørjefjorden. Steinindustrien i området har utslipp til Mørjefjorden av steinslam fra avrenningsvann fra bruddene. Steinprodusenten Lundhs har utslipp via Mørjebekken som renner ut innerst i fjorden ved Sildevika, og ved Kastet har Larvik Granite utslipp til fjorden fra et rør i fjæra. Partiklene legger seg oppå det tyngre saltvannet og brer seg utover store deler av fjorden. Undersøkelsen omfattet bløtbunnsfauna og sediment, siktdyp, salinitet-, temperatur- og turbiditetsmålinger i vannmassene, samt en visuell vurdering av nedslamming på hardbunn. Resultatene viste at den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna ble klassifisert i henhold til vannforskriften til «god» på alle stasjonene, og bunnfaunaen hadde normal artssammensetning, høy artsdiversitet og normale individmengder. Dette tyder på at mengden partikler som sedimenterer ned til bunnen er såpass liten at bunnfauna ikke påvirkes negativt. Innhold av organisk karbon i sedimentet var svært lavt, og ga «svært god» tilstand på alle stasjonene. Det lave organiske innholdet skyldes sannsynligvis utslippet av uorganisk steinslam til fjorden. Undersøkelsen av hardbunnsområdene viste at fastsittende dyr og til dels alger hadde høy grad av nedslamming, og områdene med hardbunn synes å være noe påvirket av steinslam. Det var midlertid ikke store forskjeller mellom områdene tross en tendens til noe mer nedslamming i området nærmest utslippet ved Kastet. Den økologiske tilstanden for hardbunnsområdene kunne ikke bestemmes på grunnlag av denne undersøkelsen.Larvik GranitepublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2013. Årsrapport

Innenfor overvåkingen av Ytre Oslofjord ble det i 2013 gjennomført undersøkelser i vannmasser, på bløtbunn med SPI-kamera (Sediment Profile Imaging) og grabbing (faunaanalyser), samt dykkeundersøkelser på hardbunn. Stasjoner som ligger i de ytre delen av randsonen og på den vestre og ytre del av Oslofjorden har bedre miljøforhold i vannmassene enn de som ligger lengre inn i sidefjordene, lengre fra sentrale deler av fjorden. Nedre voksegrense til et utvalg av bunnlevende makroalger ble undersøkt ved Småholmane i Østfold og Sandsundholman og Vågøy i Telemark. Undersøkelsen viser at det var god status på Småholmane, god status på Sandsundholmen og meget god status på Vågøy. Generelt var tilstanden på bløtbunn i 2013 noe bedre enn tidligere rundt Tønsberg (Kanalen, Vestfjorden-nordre, Vestfjorden-søndre), noe dårligere i Iddefjordens hovedbasseng («meget dårlig»), mens det stort sett var likt med tidligere i Drammensfjorden-indre («meget dårlig»), Frierfjorden («moderat») og Leira («god»). En stor del av variasjonen mellom enkelte år forklares ved endring i belastning og uregelmessig utskifting av dypere vannmasser i fjordområder

PENERAPAN PENDEKATAN PROBLEM BASED LEARNING (PBL)UNTUK MENINGKATKAN KEMAMPUAN OPERASI HITUNG PECAHAN KELAS IV SD

Penelitian ini dilatarbelakangi oleh rendahnya kemampuan siswa kelas IV di SDN Sarijadi Kota Bandung dalam melakukan operasi hitung pecahan. Hal ini terbukti dari banyaknya nilai siswa yang masih dibawah KKM karena kurangnya pemahaman siswa terhadap pembelajaran pecahan. Pendekatan pembelajaran yang dilakukan berpusat pada guru, tidak menggunakan media, dan menggunakan metode konvensional. Tujuan dari penelitian ini adalah untuk mengetahui pelaksanaan pembelajaran PBL pada materi operasi hitung pecahan serta untuk meningkatkan kemampuan siswa kelas IV pada operasi hitung pecahan. Untuk mencapai tujuan tersebut, peneliti merancang penelitian tindakan kelas yang dilaksanakan selama tiga siklus dimana setiap siklusnya memiliki tahap perencanaan, pelaksanaan, observasi, dan refleksi. Subjek penelitian terdiri dari 18 siswa kelas IV di SDN Sarijadi Kota Bandung. Pengumpulan data diperoleh melalui observasi, catatan lapangan, unjuk kerja siswa, dan tes individu. Pada hasil penelitian siklus I, skor rata-rata yang diperoleh siswa dalam satu kelas adalah 67 dengan persentase ketuntasan sebanyak 55,56%. Pada siklus II skor rata-rata siswa mengalami peningkatan menjadi 79,94 dengan persentase ketuntasan 72,22%. Pada siklus III skor rata-rata siswa meningkat menjadi 88,08 dengan persentase ketuntasan 83,33%. Dapat disimpulkan bahwa pendekatan PBL dapat meningkatkan kemampuan siswa kelas IV SDN Sarijadi Kota Bandung pada operasi hitung pecahan. Beberapa hal yang harus diperhatikan guru dalam menggunakan pendekatan PBL yaitu: 1) Guru harus membimbing siswa dalam menyelesaikan masalah melalui tahapan-tahapan yang mudah dipahami siswa; 2) Guru memberikan peluang jawaban beragam kepada siswa; 3) pengelolaan kelas harus direncanakan dengan matang mengingat banyak kegiatan dan tahapan selama menggunakan PBL. This research is motivated by the low ability of fourth grade students at SDN Sarijadi, Bandung in performing fractional calculate operations. It is evident from the number of students who are still below the value of KKM grade due to a lack of understanding of student’s learning fractions. Learning approach that undertaken is teacher-centered, teacher do not use the media, and using conventional methods. The purpose of this study was to discover the implementation of PBL learning in material fractional calculate operations as well as to increase the ability of fourth grade students in fraction arithmetic operations. To achieve these goals, the researchers designed a classroom action research conducted during three cycles where in each cycle has a stage of planning, acting, observing, and reflecting. The subjects consisted of 18 students of the fourth grade in SDN Sarijadi of Bandung city. Data accumulation obtained through observation, field notes, student performance, and individual test. At the first cycle of research result, the average scores obtained by students in the class is 67 with the percentage of completeness as much as 55,56%. At the second cycle, students’ average score increased into 79,94 with the percentage of 72,22% completeness. At the third cycle, students’ average score increased to 88,08 with the percentage of 83,33% completeness. It can be concluded that PBL approach can increase the ability of fourth grade students of SDN Sarijadi Bandung on fractional calculate operations. Several things to be aware of teacher in using PBL approach, namely: 1) Teacher should guide students in solving problems through stages that are easy to understand by students; 2) Teacher provide opportunities to students variation answer; 3) Classroom management must be planned carefully considering of many activities and stages when using PBL

Tiltaksrettet overvåking av Glomfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Yara Norge AS Glomfjord

Prosjektleder: Camilla With FagerliNIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Glomfjorden for Yara Norge AS Glomfjord. Planteplankton, næringssalter og siktdyp ble undersøkt ved syv hydrografistasjoner. Betydelige algeoppblomstringer fant sted gjennom vår- og sommerperioden ved stasjonene nærmest industriutslippene fra Yara Glomfjord og MOWI og basert på konsentrasjon av klorofyll a viste stasjonenene nærmest utslippene «moderat» eller «dårlig» tilstand, mens tilstanden var «god» ved de to ytterste hydrografistasjonene med størst avstand til utslipp. For kvalitetselementet makroalger, er tilstanden «dårlig» til «moderat» for fem av åtte undersøkte stasjoner. Isskuring kan ha bidratt til lavere artsmangfold på stasjonene mens forhøyet andel med grønnalger ble registrert ved stasjoner nært utslippene kobles til høye næringsalttilførsler. Måleverdiene for nivåer av de radioaktive elementene U-nat, Th-nat og K-40 i sediment, blåskjell og sjøvann befinner seg innenfor det normale.Yara Norge ASpublishedVersio

Resipientundersøkelse i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann fra Huseby renseanlegg, 2022-2023

Prosjektleder: Hilde Cecilie TrannumDet er utført en resipientundersøkelse i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann fra Huseby renseanlegg i Farsund kommune. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet klorofyll, næringssalter, siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger og bløtbunnsfauna. Begge de undersøkte vannforekomstene oppnådde tilstandsklasse «god» basert på dataene innsamlet i prosjektet. Fordi utslippet er lokalisert i et åpent og strømrikt område, synes det å være en rask fortynning av avløpsvannet. Det var lite klorofyll a i vannmassene, tilsvarende «svært god» tilstand. Videre var de omkringliggende makroalgesamfunnene friske og med tilstand opp mot «svært god». Også bløtbunnsfaunaen oppnådde en tilstand på minst «god», men stasjonen nærmest utslippet hadde adskillig lavere tilstandsverdi enn de øvrige. Det var forhøyet mengde organisk materiale i sedimentet i hele området, og spesielt på stasjonen nærmest utslippet. Det ble videre registrert spor av avløpsvann i bunnvannet i en av vannprøvene. Det anbefales at videre overvåking gjøres samlet for de ulike utslippene i resipienten for å følge med på at resipientens bæreevne ikke overskrides.Farsund kommunepublishedVersio

Litangen Lagune – marin landskapsarkitektur og naturbaserte villgjøringsløsninger. En tverrfaglig rapport laget av NIVA og Urbant HAV

Prosjektleder Eli RindeTilknyttet Litangen-Utvikling AS i Kragerø sine planer om å transformere Litangen kvartsbrudd til et område for fritidsboliger og rekreasjon for lokalbefolkningen og andre tilreisende, med en saltvannslagune som sentrum, har NIVA og Urbant HAV bidratt med kunnskap om framgangsmåter, viktige prinsipper, og en verktøykasse for å komme fram til løsninger som gir de beste muligheter for marint liv og mangfold inne i lagunen og i planområdet utenfor lagunen. Vi har basert våre løsninger på lokal kunnskap om de stedegne marine artene og det marine landskapet, blant annet innhentet gjennom befaringer, samt gjennom tverrfaglige diskusjoner med prosjektleder Asplan Viak, landskapsarkitekt ATSITE, arkitekt Lund Hagem og utbygger Fredensborg Fritidsboliger.Asplan Viak ASpublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2017

Jordbruk er den største enkeltkilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord. Økt landbruk og befolkningsvekst rundt Ytre Oslofjord vil føre til en økt belastning på fjorden hvis ikke reduserende tiltak gjennomføres. Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva står for nær 90% av ferskvannstilførselen til Ytre Oslofjord og vannføringen i disse elvene er økende. Det er også målt en signifikant økning i tilførsler av nitrogen og fosfor fra Glomma, Drammenselva og Numedalslågen som knyttes til den økte vannføringen. Tilstanden for vannmassene ved stasjoner nær de åpne delene av fjordområdet klassifiserte til «god» i 2017. Det samme gjaldt for Larviksfjorden og Leira ved Hvaler, mens øvrige fjordområder har forhøyede nivåer av næringssalter – særlig Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, og havnet i dårligere tilstandsklasser. Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, samt Frierfjorden har også dårlige oksygenforhold i bunnvannet. Våroppblomstringen av planteplankton fant sted i mars i 2017, som anses som den «historiske normalperioden» for våroppblomstringen. Stillehavsøsters ble første gang registrert i 2014, da på 6 stasjoner. I 2017 ble det registrert stillehavsøsters på 10 stasjoner. Høy forekomst av kiselalger/ blågrønnalger og tarmgrønske på stasjoner ved Sandefjord, og delvis Stavern, Hankø og Leira, er en indikasjon på næringssaltpåvirkning. Det er ikke funnet klar sammenheng mellom artssammensetningen og næringssalter målt i vannmassene i nærheten. Nedre voksegrenseindeksen basert på nedre voksegrense for 9 makroalger, ga «god» økologisk tilstand på to stasjoner og «moderat» økologisk tilstand på 6 stasjoner.Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2017publishedVersio

Miljøundersøkelser i Tysfjorden for The Quartz Corp, Drag

Prosjektleder: Dag Øystein HjermannRevidert utgave av 7751-2021NIVA har undersøkt biologiske og kjemiske kvalitetselementer i Tysfjord ved The Quartz Corp sitt anlegg i Drag (Hamarøy/Hábmera kommune, Nordland fylke), samt undersøkt giftigheten av produktet Duomeen CD (bestående av 90-100% N-Kokos-1,3-diaminpropan). Hardbunnsstasjonen som ligger nærmest bedriften (Tysfjorden 1) hadde «svært god» tilstand i 2018 og «god» tilstand de tidligere undersøkelsesårene. Bløtbunnsfauna ble klassifisert til «svært god» økologisk tilstand, og de tre stasjonene nærmest utslippet var artsrike med omkring 60 arter i gjennomsnitt per grabbprøve. pH ble klart påvirket av bedriftens virksomhet, men bare for 1.5% av målingene var pH-avviket på 0.75 enheter eller mer, eller pH lavere enn pH var under 7.5. Duomeen CD ble påvist på de tre stasjonene nærmest utslippet (inntil 320 m fra utslippet) med konsentrasjoner på opptil 0.33 mg/kg tørrvekt. I labforsøk med fjæremark (Arenicola sp.) viste det seg at både de observerte konsentrasjonene av Duomeen CD, samt konsentrasjoner ned til 1/10 av dette, førte til meget høy dødelighet (93% etter 10 dager). Stoffet viste også toksiske effekter på en marin planktonalge (Skeletonema pseudocostatum) ved konsentrasjoner over 0.0125 mg/L, men hadde ingen toksiske effekter på den marine hoppekrepsen Tisbe battagliai.The Quartz Corporation, Drag, TysfjordpublishedVersio

Undersøkelser i kystvann i Østfold 2016 - Hunnebotn og Vauerkilen

Formålet med undersøkelsen er å beskrive den økologiske tilstanden i vannforekomstene Hunnebotn og Vauerkilen basert på de biologiske kvalitetselementene ålegras og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen ble gjennomført 5. og 6. september 2016. I Hunnebotn ble det observert lite ålegras og mye begroing i selve pollen, og i Talbergsundet vokste det tett ålegras, men i et smalt belte. I Vauerkilen vurderes ålegrasforekomsten til å være i god tilstand, med høyt og tett ålegras. Nedre voksedyp ble målt til 4,5 m. Den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna var «svært dårlig» på begge stasjonene i Hunnebotn og på den innerste stasjonen i Vauerkilen. Faunaen var artsfattig og det ble kun registrert noen få individer. De to øvrige stasjonene i Vauerkilen hadde en noe mer artsrik fauna med 10-14 registrerte arter, hvorav en del var typiske brakkvannsarter som tåler lav salinitet. Tilstanden ble klassifisert til «moderat» og «dårlig». Innholdet av organisk karbon i sedimentet var svært høyt både i Hunnebotn og Vauerkilen, og tilstanden ble klassifisert til «dårlig» og «svært dårlig» for organisk innhold. Sedimentet luktet av H2S og var på noen stasjoner nesten helt svart.Fylkesmannen i ØstfoldpublishedVersio

Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021

Prosjektleder Hilde Cecilie TrannumDet er utført en undersøkelse av miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon i forbindelse med avrenning fra flyplassen. Undersøkelsen var rettet både mot dagens utslipp av avisningskjemikalier samt utfasede kjemikalier (perfluorerte alkylforbindelser, PFAS) brukt i brannskum. Makroalgestasjonene viste minst «god» tilstand, samt indikasjoner på forbedring siden 2017. Bløtbunnsstasjonene kunne ikke klassifiseres, men syntes ikke å være nevneverdig påvirket av utslippet. Derimot ble det påvist perfluoroktylsulfonat (PFOS) i alle tre sedimentprøvene fra Grandefjæra, men ikke fra Innstrandfjæra. Det ble påvist fire ulike PFAS-forbindelser i strandsnegl på stasjonen nedenfor utløpet av Leirbekken. Det var videre høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl fra denne stasjonen sammenliknet med de andre undersøkte stasjonene, men samtidig var konsentrasjonen halvert i forhold til i 2017. For de tre andre stasjonene var det høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl i 2021 enn i 2017. Tilførselen av PFAS-forbindelser synes derfor å ha økt totalt sett. To av stasjonene i Grandefjæra oppnådde ikke «god» kjemisk tilstand på grunn av forhøyet konsentrasjon av PFOS. Dette bør følges opp i videre overvåking.publishedVersio