Sampling for wood decay analyses of cable car trestles and houses at Svalbard. Field report

This report is a documentation of the field data collection and sampling at Svalbard in 2022 within the project ArcticAlpineDecay. The sampling methods are described and for each object sampling was performed documentation is provided, incl. location, Askeladden ID, map coordinate, photo documentation and illustration of sampling. Compilation of the results from the project will be published in peer review journals and in a final report from the project.Sampling for wood decay analyses of cable car trestles and houses at Svalbard. Field reportpublishedVersio

How Can Existing Buildings with Historic Values Contribute to Achieving Emission Reduction Ambitions?

In line with the Paris Agreement, Norway aims for an up to 55% reduction in greenhouse gas (GHG) emissions by 2030 compared to 1990 levels and to be a low-emission society by 2050. Given that 85–90% of today’s buildings are expected to still be in use in 2050, refurbishment and adaptive reuse of existing buildings can help in achieving the environmental goals. The aim of this work is to provide a holistic picture of refurbishment and adaptive reuse of existing buildings, including buildings with heritage values, seen from a life cycle perspective. The methods applied are a literature review of LCA studies and experiences from quantitative case study analysis of selected Norwegian case studies. The findings show that extending the service life of existing buildings by refurbishment and adaptive reuse has significant possibilities in reducing GHG emissions, keeping cultural heritage values, and saving scarce raw material resources. The findings show limited LCA studies, uncertainties in existing LCA studies due to variations in case-specific refurbishment or intervention measures, and a lack of transparent and harmonized background data and methodological choices. In conclusion, performing a holistic study covering the whole LCA and including sociocultural values and economic aspects will enable supporting an argument to assert the sustainability of existing buildings.publishedVersio

Alta museum, Nilsenhuset og Rafshodestua. Teknisk tilstandsvurdering og vurdering av potensiale for bevaring og restaurering

Denne rapporten legger frem resultatene fra tilstandsundersøkelsen og den påfølgende vurderingen av potensialet for bevaring og restaurering av Nilsenhuset, to uthusbygninger, restene etter den første, provisoriske boligen på eiendommen og Rafshodestua, som alle tilhører Alta Museum. For å gi et underlag for vurderingene, gis det først et kort historisk riss av hendelsene knyttet til evakueringen av Finnmark og Nord-Troms og en gjennomgang og presentasjon av hva et gjenreisningshus er. Den bygningstekniske tilstanden på alle bygningene er beskrevet tilsvarende nivå 1 i standarden for tilstandsvurdering av verneverdige bygninger. Det er også gitt forslag til bygningsmessige tiltak i henhold til tilstandsvurderingen. NIKU er av den oppfatning at eiendommen med Nilsenhuset (hovedhuset) med de to uthusene (utedo og uthus) og ikke minst med ruinen etter den første, provisoriske boligen er unik. Dette er autentiske bygninger fra en svært viktig del av Norges nyere historie. Så langt NIKU kjenner til, er «Nilsen anlegget» et av svært få slike anlegg i et museums eie som fortsatt ligger på opprinnelig grunn, som fortsatt har alle bygningene på tunet intakt og ikke minst som fortsatt har den opprinnelige provisoriske boligen fra den første tiden etter beboernes tilbakekomst til Finnmark etter evakueringen under krigen. Dette gjør at anlegget med alle disse bygningene etter NIKUs mening har meget høy verneverdi, og at hele anlegget bør bevares. NIKU anbefaler at hele anlegget settes i stand, og benyttes av museet i formidlings- og forskningsøyemed. Rapporten beskriver nærmere hvordan dette kan gjøres

Torvtak – en levende, men krevende tekkemåte. Evalueringsrapport til Stiftelsen UNI

Torvtak betegner et tak som er tekket med torv på en vanntett undertekking, i eldre tid som regel av bjørkenever. Det var neveren som holdt taket tett, torven var der for å holde neverflakene på plass. Både Folkemuseets og NIKUs erfaring viser tydelig at det store skadepotensialet som knyttes til disse takene gjør at det kreves grundighet i utførelsen og tett oppfølging i form av jevnlig ettersyn og vedlikehold om det skal fungere godt, og ikke føre til råteskade i underliggende bygningsdeler. Denne rapporten legger frem resultater av undersøkelser knyttet til torvtak i Norge og historisk utbredelse, autentisitet og skadeproblematikk, og er en evaluering/rapportering av et prosjekt som er gjennomført med støtte fra Stiftelsen UNI og forskningsmidler fra NIKU

Miljøovervåking av kulturminner på Svalbard. Eksisterende og tidligere overvåkningssystemer på Svalbard.

Situasjonen for kulturminnene på Svalbard er preget av manglende informasjon og usikkerhet om tilstanden og om det reelle omfang og hastighet på slitasje og nedbrytning. De siste årene er det gjort en stor innsats med å legge inn informasjon om kulturminnene i Riksantikvarens landsdekkende database Askeladden (kulturminnene på Svalbard kom med i 2003/04). Likevel er det fortsatt mye som mangler. Dette er først og fremst knyttet til dokumentasjon/beskrivelse av nåværende tilstand, men også basisinformasjon om beliggenhet og eventuelle trusler er mangelfull. Senere års forskning utført blant annet av NIKU, NINA og UNIS, har bidratt med kunnskap om parametere for nedbrytning (hvilke faktorer som bryter ned kulturminnene), men også dette området har mangler og trenger økt innsats. Det fins imidlertid en del forsøk på å nærme seg metoder for innhenting av miljødata knyttet til kulturminner og -miljøer og til tolking av disse. Denne rapporten gir en oversikt over disse som et underlag for å gå videre med miljøovervåking. Oversikten viser prosjekter, systemer og tiltak relatert til miljøovervåking og konkluderer med at det for tiden ikke er aktiv overvåking av kulturminnene basert på objektive systemer. Det er lagt opp til at Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ), som inneholder presentasjoner og tolkninger av overvåkingsdata fra Svalbard og Jan Mayen også skal ta inn overvåkingsdata fra kulturminnesiden. Foreløpig er ingen slike data inne i systemet. Det pågår et arbeid med indikator – og parameterutvikling i regi av et forskningsprosjekt kalt CULPOL ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning. Her sees det også på systemer for innhenting av miljøinformasjon/overvåking

Bønsparsellen, Hovedbanen. Bistand til implementering av delplan “På gamle spor og stier”. Avsluttende rapport Fase I-V

Bønsparsellen er en del av den opprinnelige Hovedbanen som ble etablert i 1853-54 mellom Christiania og Eidsvoll. Den opprinnelige traséen ble lagt om i 1944, og Bønsparsellen har etter dette vært ute av bruk. NIKU har i flere år vært Jernbaneverkets rådgiver i arbeidet knyttet til Bønsparsellen og utviklingen av denne som kulturminne. Denne rapporten gir en oversikt over oppgaver som er utført av NIKU i dette prosjektet siden starten i 2006 og frem til avslutningen i 2015. Siden oppstarten i 2006 har prosjektet utviklet seg fa å være en teoretisk-filosofisk gjennomgang av verneverdier til å bli praktisk og fysisk rekonstruksjons- og restaureringsarbeid. Underveis er mange veivalg tatt, både av hensyn til anleggets verneverdier, fysiske tilstand, påvirkning fra vær/naturlige hendelser og sikkerhet. Prosjektet Bønsparsellen har vært stort og sammensatt med mange faser, og har vært delt inn i fasene I til V, samt en avsluttende del. Rapporten er strukturert etter disse fasene