Fagarbeiderkompetanse. Kartlegging av dagens og fremtidens kompetansebehov i fagarbeiderrollen, i industri og bygg og anlegg.

publishedVersio

It is like taking a ball for a walk: on boundary work in software development

In this paper, we explore how the choices of boundary work in software development influence the team autonomy enacted by team members. Boundary work is when people protect their professional individual autonomy, when they downplay that autonomy to collaborate over professional boundaries, and when they create new boundaries. Team autonomy is here defined as a team using their autonomy to collaborate in deciding their own output. We use an action research design, with varied methodologies carried out through three action cycles. Our findings show that when collective, collaborative boundary work is not performed, a sort of individualized zone occurs where individuals either try to do collaborative boundary work by themselves or seek individual autonomy. We propose that individual autonomy can be divided into professional individual autonomy and situationally dependent individual autonomy. This research contributes theoretically by showing how the absence of collaborative boundary work can lead to an individualized zone. Practically, it can improve team autonomy by enhancing the understanding of why teams should perform collaborative boundary work. The value of the concept of boundary work used in this setting involves studying the intentions for collaboration, not whether collaboration actually takes place

Co-creating New Dancefloors Through a Parallel Organisation: Workplace development through union-management cooperation in public the sector

Across industries, union density is under great pressure from different forms of organisations and, in many ways, a more individualised working life. Employee relations within the public sector have undergone a transition due to privatisation, decentralisation, and the adoption of quality management approaches. Employee relations in Nordic countries are strongly embedded in national regulations and agreements. However, research on workplace development within the public sector rarely includes discussions of the union role. The Nordic model perspective acknowledges that the different social parties share interests and visions, and it promotes a collective effort when workplace development is sought. This paper poses the question of how public organisations can change the “boxing and dancing” behaviour in union–management relationships through the establishment of a parallel organisation (PO). The PO serves as a different organisational mode when the operating organisation is unable to successfully deal with certain prevailing issues, where knowledge rather than authority should determine decisions. The findings show that the PO creates a “dancefloor”, less confined by bureaucratic barriers, where unions and managers co-create new relations. In addition, participants experience more enhancement of their roles, and their focus towards developing their workplace collectively is more prominent. Our findings contribute to the industrial relations literature by proposing POs as a tool for building relations between unions and managers in a public organisation. Our paper also contributes to the PO literature by proposing that the inclusion of unions in a PO can be crucial when attempting to transfer outcomes into the operating organisation

Critical incident technique and action learning to enable organizational learning

This paper focuses on a two-year program with a Norwegian public sector project-based construction company, where action learning groups and critical incident technique were combined to enhance organizational learning. Project-based organizations typically face difficulties of ‘project amnesia’, as they fail to integrate learning from experience into organizational memory. In drawing lessons from experience, employees often focus on solving short-term problems with individual projects rather than contributing to medium- and longer-term organizational learning. The program that is the focus of this paper engaged newly-appointed engineers in action learning groups and trained them to use critical incident technique to gather and analyse information about recent projects undertaken by the company. The groups reported back their findings to colleagues in the program and to managers and senior executives in the company. Originally designed as an alternative to the traditional induction training for new employees, the program generated useful practical learning across the whole organization about project success factors. This paper explains how action learning and critical incident technique combined in this program to enhance individual, team and organizational learning, and argues that the synergies between these three processes should be explored in other contexts. Keywords: Action learning; Critical Incident Technique; Organizational learning; Action research; Project based organizatio

Verdikjede fagarbeider

Dette er sluttrapporten for kvalifiseringsprosjektet Verdikjede fagarbeider. Verdikjede fagarbeider er støttet økonomisk av Regionale forskningsfond Midt-Norge og aktiviteten i prosjektet pågikk i 2015. Prosjektgruppa har bestått av forskere fra SINTEF Teknologi og samfunn, ledere og tillitsvalgte fra Pipelife Norge AS, Teeness Sandvik, Siemens PEC, representanter fra Norsk e-læring, samt yrkesfaglærere ved Surnadal Videregående skole, Charlottenlund Videregående skole og Heimdal Videregående skole. Formålet med kvalifiseringsprosjektet har vært å skape grunnlag for innovasjon i utviklingen av fremtidens fagarbeider gjennom verdikjede fagarbeider. Med verdikjede fagarbeider mener vi kjeden rådgivning - yrkesfag – lærlingeansvarlig - bedrift – og modningsårere etterpå. Delmålene i prosjektet har vært; a) å fremskaffe oversikt over eksisterende forsøk i Norge og eventuelt andre europeiske land for å bygge kunnskapsbase, b) å få en god forståelse for mekanismene i hele verdikjede fagarbeider, c) å etablere et aktørnettverk for å utvikle kompetanseplattform utover prosjektgruppa Verdikjede fagarbeider, samt c) å utvikle ett eller flere gode design for ett eller flere innovasjonsprosjekt. Kvalifiseringsprosjektet har lyktes med sine delmål og er i dag videreført som et kompetanseprosjekt i Forskningsrådets BIA-program

Evaluering av Læringsløpet i Statens vegvesen Region øst.

Rapporten presenterer evalueringen av Læringsløpet, en kompetansesatsing for nyansatte i Statens vegvesen Region øst. NTNU og SINTEF har gjennomført evaluering av piloten i Læringsløpet fra 2015 til 2017. Evalueringen baserer seg på en rekke datakilder; inkludert kvalitative intervju, dokumenter, observasjoner og spørreskjemaundersøkelse til deltakere og kontrollgruppe. Oppsummert viser funnene at Læringsløpet har bidratt til at deltagerne har hatt betydelig positiv utvikling når det gjelder innsikt og oversikt i organisasjonen, spesielt om kjerneprosess veg og samhandling. Det er også indikasjoner på at Læringsløpet har ført til læring og utvikling på det organisatoriske nivået, både ved at rutiner og prosesser har blitt endret som følge av Læringsløpet og at elementer fra Læringsløpet har blitt spredt både internt og eksternt. Vår hovedkonklusjon er at piloten i Læringsløpet har vært en ambisiøs og i stor grad vellykket utprøving av en kompetansesatsing for nyansatte i regionen. Vi anbefaler at Læringsløpet videreføres som utviklingsløp for nyansatte i Statens vegvesen, men at det tilpasses og gjøres forbedringer basert på funnene i denne evalueringen. Vi skisserer tre forbedringspunkter knyttet til 1) varighet og tidsbruk, 2) målgruppe og differensiering av deltagere, og 3) forankring, involvering og eierskap hos ledere.publishedVersio

Sluttrapport. Verdikjede fagarbeider

Dette er sluttrapporten for kvalifiseringsprosjektet Verdikjede fagarbeider. Verdikjede fagarbeider er støttet økonomisk av Regionale forskningsfond Midt-Norge og aktiviteten i prosjektet pågikk i 2015. Prosjektgruppa har bestått av forskere fra SINTEF Teknologi og samfunn, ledere og tillitsvalgte fra Pipelife Norge AS, Teeness Sandvik, Siemens PEC, representanter fra Norsk e-læring, samt yrkesfaglærere ved Surnadal Videregående skole, Charlottenlund Videregående skole og Heimdal Videregående skole. Formålet med kvalifiseringsprosjektet har vært å skape grunnlag for innovasjon i utviklingen av fremtidens fagarbeider gjennom verdikjede fagarbeider. Med verdikjede fagarbeider mener vi kjeden rådgivning - yrkesfag – lærlingeansvarlig - bedrift – og modningsårere etterpå. Delmålene i prosjektet har vært; a) å fremskaffe oversikt over eksisterende forsøk i Norge og eventuelt andre europeiske land for å bygge kunnskapsbase, b) å få en god forståelse for mekanismene i hele verdikjede fagarbeider, c) å etablere et aktørnettverk for å utvikle kompetanseplattform utover prosjektgruppa Verdikjede fagarbeider, samt c) å utvikle ett eller flere gode design for ett eller flere innovasjonsprosjekt. Kvalifiseringsprosjektet har lyktes med sine delmål og er i dag videreført som et kompetanseprosjekt i Forskningsrådets BIA-program

Evaluering av TK‐Utvikling. Et organisasjonsutviklingsprosjekt i Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen Region øst

Denne rapporten er utarbeidet av NTNU og SINTEF og presenterer evalueringen av prosjektet TK-utvikling; et omfattende virksomhetsutviklingsprosjekt for å utvikle medarbeiderskap og lederskap gjennom partssamarbeid og bred medvirkning i avdeling for Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen Region øst. Prosjektet har vært organisert rundt fire hovedaktiviteter: 1) tverrfaglige grupper, 2) felles ledelsesutvikling for ledere og regionstillitsvalgte, 3) utvikling av ledermøtene, og 4) piloter med lokale utviklingsprosjekter ute i avdelingene, og. I tillegg har følgeforskning fra NTNU/SINTEF vært et læringselement gjennom hele prosjektet. Aksjonslæring med kollektiv refleksjon, aktiv utforskning og utvikling av egen praksis har vært den bærende læringsformen i prosjektet. Selv om det ikke er mulig å vise til store målbare endringer viser resultatene at det er positive effekter av prosjektet på flere områder. Det er skjedd flere endringer i organisasjonen som følge av utviklingsprosjektet og partssamarbeidet har fått et betydelig løft ved at tillitsvalgtsrollen har blitt styrket. Det er spesielt enhetene som har jobbet med lokale utviklingstiltak i piloter som har hatt størst effekt. NTNU/SINTEF vurderer prosjektet TK-utvikling som et vellykket organisasjonsutviklingstiltak hvor designet har bidratt til økt partssamarbeid, lederskap og medarbeiderskap i deler av organisasjonen, som igjen gir grunnlag for et betydelig løft for hele TK. Vi anbefaler at TK fortsetter med å holde fokus på utviklingsarbeid i det daglige, støttet opp av både strukturer, dialoger og arbeidspraksis utviklet gjennom prosjektet.publishedVersio