Imposex og nivåer av organotinn hos populasjoner av purpursnegl (Nucella lapillus) i Norge. (Imposex and levels of organotinn in populations of Nucella lapillus in Norway.)

Tributyltinn (TBT) brukes bl.a. som begroingshindrende tilsetning i skipsmaling og har vist seg meget giftig overfor en rekke arter av snegl og muslinger. I Norge er det siden 1989 forbudt å bruke TBT-holdig bunnstoff på båter mindre enn 25 m. Tidligere undersøkelser fra norske farvann har vist forhøyede nivåer av TBT i sediment og blåskjell. Purpursnegl er meget følsom for påvirkning fra TBT og en eksponering for stoffet resulterer i at hunnene utvikler karaktertrekk som normalt kun ses hos hanner (imposex). Forekomsten av imposex hos purpursnegl er undersøkt hos 41 populasjoner langs norskekysten. TBT-konsentrasjoner i sneglene er også analysert hos 16 av de undersøkte populasjoner. Imposex ble påvist i samtlige populasjoner unntatt på fire referanselokaliteter i Finnmark. Hos over halvparten av populasjonene ble det funnet indikasjoner på at deler av bestanden av hunner var sterile. Det ble påvist en sammenheng mellom konsentrasjoner av TBT i sneglene og graden av biologiske effekter. Skadene på purpursnegl indikerer at TBT-konsentrasjoner over 1-2 ng TBT/l i sjøvann ikke er uvanlig langs store norskekysten. En ytterligere reduksjon i den generelle forekomsten av TBT i det marine miljø vil sannsynligvis best oppnås ved restriksjoner i bruken også på større skip.Statens forurensningstilsyn (SFT

Miljøgifter i blåskjell dyrket i Larviksfjorden

Orienterende analyser av metaller (Hg, Cu, Zn, As, Cd, Pb, Ni) og tinnorganiske forbindelser (TBT, DBT, MBT, TPhT, DPhT, MPhT) er gjennomført i blåskjell dyrket på tre lokaliteter (Falkeskjær, Jordebukta og Trefoten) i Larviksfjorden. De dyrkede skjellene var lite påvirket av metaller og kunne klassifiseres som lite til ubetydelig forurenset (klasse I i henhold til SFTs klassifiseringssystem). Skjellene fra Falkeskjær og Jordebukta i indre del av Larviksfjorden var markert påvirket av TBT (1196 og 549 µg TBT/kg t.v) dvs. ca. 5 - 12 ganger øvre grense for SFTs tilstandsklasse I. Skjell fra Trefoten i fjordens munningsområde var moderat påvirket av TBT (200 µg TBT/kg t.v.) dvs. 2 ganger øvre grense for tilstandsklasse I. SFTs klassifisering for TBT (øvre grense for klasse I) er ikke knyttet til spiselighet av blåskjell, men bygger på en beregning av hvilken konsentrasjon som kan antas i blåskjell dersom en har en vannkonsentrasjon tilsvarende 1 ng/l (giftighetsterskel for spesielt ømfintlige marine organismer). Observerte konsentrasjoner av TBT fremstår ikke som spesielt høye sammenlignet med villskjell fra norskekysten og kystområder i andre land og var klart lavere enn det som er observert i indre del av Oslofjorden og i enkelte større havner. Det tolerable daglige livslange inntaket av TBT er beregnet til 0.3 µg TBT/kg kroppsvekt eller 18 µg TBT pr. dag for en person på 60 kg. Dette tilsvarer et inntak på 83-409 g friskvekt av de dyrkede skjellene forutsatt at ikke innholdet av TBT avtar ved tilberedning

Imposex og nivåer av organotinn hos populasjoner av purpursnegl (Nucella lapillus) i Norge. (Imposex and levels of organotinn in populations of Nucella lapillus in Norway.)

Tributyltinn (TBT) brukes bl.a. som begroingshindrende tilsetning i skipsmaling og har vist seg meget giftig overfor en rekke arter av snegl og muslinger. I Norge er det siden 1989 forbudt å bruke TBT-holdig bunnstoff på båter mindre enn 25 m. Tidligere undersøkelser fra norske farvann har vist forhøyede nivåer av TBT i sediment og blåskjell. Purpursnegl er meget følsom for påvirkning fra TBT og en eksponering for stoffet resulterer i at hunnene utvikler karaktertrekk som normalt kun ses hos hanner (imposex). Forekomsten av imposex hos purpursnegl er undersøkt hos 41 populasjoner langs norskekysten. TBT-konsentrasjoner i sneglene er også analysert hos 16 av de undersøkte populasjoner. Imposex ble påvist i samtlige populasjoner unntatt på fire referanselokaliteter i Finnmark. Hos over halvparten av populasjonene ble det funnet indikasjoner på at deler av bestanden av hunner var sterile. Det ble påvist en sammenheng mellom konsentrasjoner av TBT i sneglene og graden av biologiske effekter. Skadene på purpursnegl indikerer at TBT-konsentrasjoner over 1-2 ng TBT/l i sjøvann ikke er uvanlig langs store norskekysten. En ytterligere reduksjon i den generelle forekomsten av TBT i det marine miljø vil sannsynligvis best oppnås ved restriksjoner i bruken også på større skip

Bruk av passive vannprøvetakere til kartlegging av punktkilder for persitenete klorerte miljøgifter med DDT som modellsubstans

DDT, DDD og DDE ble bestemt i prøver av vann, sedimenter, zoo-plankton, andemusling, fisk (abbor, gjedde, ål, lagesild) og i SPMD (semipermeable passive vannprøvetakere) fra Ørsjøen hvor det tidligere har vært et lokalt utslipp av DDT. De høyeste konsentrasjonene ble funnet nær punktkilden i Skolebukta. Prøver av SPMD og andemuslinger ble analysert etter 1, 2, 4 og 8 uker. I andemusling økte nivået av DDT, DDD og DDE de første 4 ukene, mens nivået i SPMD økte gjennom hele forsøksperioden på 8 uker. SPMD og andemusling er godt egnet til å påvise punktkilder siden en fant en klar avtakende konsentrasjonsgradient fra punktkilden og over en avstand på 500 m fra kilden. SPMD synes derfor å kunne benyttes til tidsintegrert vannprøvetaking, og deteksjonsgrensen for påvisning av persistente miljøgifter som DDT vil da være avhengig av prøvetakingstiden. Generelt vil SPMD-teknikken kunne påvise tilstedeværelsen av biotilgjengelige persistente forbindelser i vann og dermed også indikere at fisk fra samme område høyst sannsynlig inneholder målbare mengder av de samme miljøgiftene. I Ørsjøen ble de høyeste nivåene av DDT med metabolitter, beregnet på fettbasis, påvist i abbor, gjedde og SPMD

Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP). Overview of Norwegian analytical methods 1981-2000

Årsliste 2001This report is a compilation of analytical method codes and descriptions used in the Norwegian contribution to the Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) for investigation of the levels and trends of contaminants in near shore waters. It concerns primarily selected metals, organochlorines (e.g. PCBs, DDTs, HCHs, HCB), polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) in seawater, sediment and marine biota collected 1981-1999 and analysed through to 2000. The method descriptions are brief and focus on the principles involved.Statens forurensningstilsyn (SFT

Overvåking i indre Oslofjord. Miljøgifter i fisk og blåskjell 1997-1998

Lever fra torsk fra hele indre Oslofjord i 1997-1998 hadde 5-10 ganger forhøyet PCB-innhold jevnført med et antatt høyt bakgrunnsnivå (Kl. I i SFTs klassifiseringssystem). De høyeste konsentrasjonene ble funnet i torsk fra havnebassenget. Et par orienterende analyser viste høyt innhold av tinnorganiske antibegroingsstoffer (tributyltinn (TBT) og trifenyltinn (TPhT)) i torskelever og filet av ål. Det ble også funnet overkonsentrasjoner i størrelsesordenen 5 ganger av PCB i annen marin fisk og sjø-ørret. Høye konsentrasjoner av PCB i blåskjell fra områdene nærmest Oslo (opptil mer enn 5 ganger Kl.I) viste nåtidig tilførsel fra landbaserte kilder. Blåskjells innhold av TBT og TPhT var betenkelig høyt i hele indre fjord, men klart høyest fra lokaliteter nær havna og ankringsplasser for småbåter. Resultatene for klororganiske miljøgifter og TBT må vurderes av næringsmiddelmyndighetene. Registreringene aktualiserer skjerpet kontroll med tinnorganiske stoffer fra tilsetning i skipsmaling eller impregneringsmidler. Forekomsten av slike stoffer i fisk og sedimenter bør kartlegges. Kvikksølv i fisk lå omkring bakgrunnsnivået eller bare svakt over. Unntatt i havneområdet synes forurensningen med PAH i blåskjell vanligvis å være lav/moderat (utenom episodisk tilførsel). Skjellenes metallinnhold var lavt

Miljøgifter i fisk fra Mjøsa, 1998 Kvikksølv, klororganiske og tinnorganiske forbindelser

Nivåene av kvikksølv og klororganiske miljøgifter har blitt bestemt i fisk fra Mjøsa, innsamlet i 1998. Generelt hadde fisken et lavt til moderat kvikksølvnivå, men det ble funnet betenkelig høye nivåer (> 1 mg Hg/kg) i store individer av gjedde, abbor og stor-ørret. Sammenliknet med nivåene for 15-20 år siden ble det funnet en markant reduksjon i kvikksølvinnholdet i abbor, gjedde og krøkle (i gjennomsnitt 30-50%), minst for abbor og størst for gjedde. Konsentrasjonene i lagesild tyder også på en nedgang sammenliknet med nivåene for 20 år siden. For ørret og lake ble det ikke påvist noen endringer sammenliknet med nivåene i 1982-1984. På tross av den relativt gode nedgangen i kvikksølvnivåene i flere av de undersøkte artene, var det ikke uvanlig å finne nivåer som overskred grenseverdiene som er satt for omsetning av slik fisk beregnet til konsum (generelt: 0,5 mg Hg/kg, gjedde: 1,0 mg Hg/kg). Nivåene av klororganiske miljøgifter var generelt forhøyet sammenliknet med det vanlig forekommende bakgrunnsnivået i fisk fra innsjøer uten lokale forurensningskilder. Rapporten omtaler også nylige funn av organotinn-forbindelser i muskelfilet av lake.Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinge

Overvåking av miljøgifter i sedimenter og organismer fra Kristiansandsfjorden 1996. (Monitoring of micropollutants in sediments and organisms from the Kristiansandsfjord 1996)

Sammenlignet med i 1992 er det registrert ca. en halvering av innholdet av dioksiner og dioksinlignende (non-orto) PCB i lever av torsk og filet av skrubbe fra innerste del av Kristiansandsfjorden (Vesterhavnområdet), men ingen klar endring i krabbesmør (del av innmat) eller blåskjell. Det samlede giftighetspotensiale (toksisitetsekvivalenter, TE) i spiselige organismer fra denne delen av fjorden var fortsatt høyt. Utenfor Bragdøy-Andøy var TE-innholdet nær "normalt", dvs. kl. I i SFTs klassifiseringssystem. For heksaklorbenzen (HCB) ble det registrert høyere overkonsentrasjoner (jevnført med kl. I) enn for dioksiner og dioksinlignende PCB, dessuten delvis høyere konsentrasjoner enn i 1992. Årsaken til økningen er ikke kjent. I overflatesediment fra Vesterhavnområdet var det fortsatt meget høyt innhold av dioksiner, HCB, andre klororganiske stoffer og nikkel, men med en generell nedgang siden 1988. Derimot ble det konstatert en økning i innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sedimenter nær Elkem Carbon (Fiskaa), antatt å skyldes en kombinasjon av mudring og oppvirvling av eldre og mer forurensede lag ved propellvann. Blåskjell fra flere stasjoner i indre fjord var lite/moderat til markert forurenset med PAH og markert til meget sterkt forurenset med TBT (tributyltinn, antibegroingsstoff i skipsmaling). I relasjon til spiselighet av fisk og krabbe fra indre fjord tilrås overdekking av sedimenter i Hanneviksbukta og sonderende analyser i blåskjell med henblikk på å fastslå nåtidig belastning med non-orto PCB

Levels and environmental effects of TBT in marine organisms and sediments from the Norwegian coast. A summary report

Concentrations of TBT in sediments, blue mussels (Mytilus edulis) and dogwhelks (Nucella lapillus) from the Norwegian coast is summarised. The occurrence of imposex in dogwhelks along the coast is given. Most of the sediments contained concentrations below 100 ng/g d.w. Sediment from 16 sites contained more than 1000 ng/g d.w. TBT whereas sediment from 17 sites contained between 100 and 1000 ng/g d.w of TBT. Maximum concentration of TBT was found in sediments from a navy harbour near the city of Bergen (103800 ng/g d.w.). Traces of TBT were, however, also found in sediments from remote, sparsely populated, areas along the coast. The concentrations of TBT in mussels from the Norwegian coast varied from less than 10 µg/kg wet weight to about 3000 µg/kg wet weight. The highest concentrations were found in and around harbours. Some degree of imposex occurred in all populations of dogwhelks except four stations in northern Norway (Finnmark). At about half of the total number of sites, a part of the female dogwhelk population was sterile. The concentration of TBT in the dogwhelks from the unaffected populations in Finmark was below the detection limit (17 ng/g d.w.). The concentration of TBT in dogwhelks from affected populations was in the range 50-2676 ng/g d.w. It was observed a positive relation between concentration of TBT in dogwhelks and the degree of imposex. The results demonstrate that organotin compounds are present in most anthrophogenic influenced areas along the Norwegian coast. The major use of TBT in Norway is in antifouling agents on boats larger than 25 m. Total amount of TBT sold in Norway in 1994 was 36.7 t (23,4 t in antifouling paints for large boats). It is expected that a general reduction in the occurrence of organotin compounds along the Norwegian coast can only be achieved by enforcing restrictions on the use of such compounds on large vessels