«Sirkulære Sunnfjord»– Sluttrapport

Denne rapporten er den siste i «Sirkulære Sunnfjord» prosjektet. Prosjektet har som mål å bidra til å gjøre Sunnfjord kommune mer bærekraftig og sirkulær ved å identifisere verdikjeder som er egnet for sirkulærøkonomi, samt utvikle forretningsmodeller som vil generere arbeidsplasser og styrke verdiskaping. Denne rapporten oppsummerer deler av de foregående rapportene i prosjektet, men har som hovedmål å presentere nye innovasjonsideer og forretningsmodeller for økt sirkularitet i kommunen.«Sirkulære Sunnfjord»– SluttrapportpublishedVersio

Forstudie Sirkulære muligheter i Sauda og Suldal

Denne forstudien har undersøkt potensialet for utvikling av nye vekstnæringer ved å tilrettelegge for sirkulært og bioøkonomisk samarbeid i Sauda og Suldal. Forstudien har kartlagt ressurs- og sidestrømmer til en gruppe etablerte og nyetablerte bedrifter innen energi-, prosess-, hav-, skog- og jordbruknæringene i de to kommunene, og hos potensielle ikke-regionale avtakerbedrifter. Resultatene viser at det er relativt store ubenyttede sidestrømmer av kjølevann, varmt vann (40 grader) og CO2. Når en inkluderer nyetablert bedrifter som enda ikke har startet produksjon har de to kommunene også en relativt stor tilgang på oksygen som ubenyttet sidestrøm. Tilgang på relativt store mengder kortreist CO2 gir eksempelvis mulighet for etablering av karbonfangstanlegg for produksjon av karbonnanofiber for bruk i blant annet komposittmaterialer, batteri- og brenselcelle-produksjon. En annen mulighet er etablering av et CO2-gjenvinningsanlegg for leveranse av CO2-gass til matindustrien. Resultater fra kartleggingen viste videre at det er et godt grunnlag for etablering av et biogassanlegg i Sauda eller Suldal basert på en relativ god tilgang til husdyr-, husdyr-, husholdningsavfall og fiskeslam i de to kommunene, som kan suppleres med leveranser fra Rogaland for øvrig. Å oppgradere biomassen om til produkter med høyere verdi, som insekter, kan være en annen interessant mulighet, men i så fall må samarbeidet/innsamlingen av sidestrømmer utvides utenfor regionen for å gi nok egnete ressurser. Videre kan produksjon av fotoautotrofe mikroalger basert på både CO2 som allerede er produsert i regionen og CO2 fra biogassproduksjon være svært interessant for å skape høyverdiprodukter ut av denne sidestrømmen. Forstudien har utviklet et massebalanseverktøy til bruk i forretningsutvikling og videre analyse og simuleringer. Massebalanseanalysen presenterer resultater for to utvalg. Ett for intervjuede etablerte bedrifter i Sauda og Suldal som har produksjon i dag, og ett annet for alle de intervjuede bedriftene i undersøkelsen. For hvert av de to utvalgene presenteres totalt planlagt produksjon, totalt planlagt forbruk og rest for 18 ulike side- og ressursstrømmer. Resultatene fra massebalanseanalysen må ses i lys av at vi innenfor rammene av forstudien ikke har hatt mulighet til å innhente nøyaktig kvantum for alle 18 side- og ressursstrømmer fra alle intervjuede bedrifter. Erfaringen når det gjelder suksessfaktorer for etablering og drift av en industripark for sirkulært samarbeid er at det er viktig å etablere en klar visjon og mandat for samarbeidet. Med en klar visjon og mandat er det enklere å mobilisere industriparkbedriftene til deltakelse og rekruttere nye bedrifter til industriparken. Å ha eierskap til ulike infrastrukturtjenester som tilbys innad i industriparkene omtales som viktig. Ved å eie areal, kraftnett og vannmagasiner og -distribusjon vil man kunne tilby gode rammebetingelser for industriparkens bedrifter. Erfaringen er at denne type eierskap også gir industriparken høy kompetanse og bedre forutsetninger for å ta beslutninger om investeringer i infrastruktur og prosesser som er sentrale i det grønne skiftet. Av fellestjenester fremheves viktigheten av å fasilitere og igangsette FoU-prosjekter for å sikre innovasjon og utvikling i industriparkene.Forstudie Sirkulære muligheter i Sauda og SuldalpublishedVersio

Plastics in production systems - a study of the fishery- and aquaculture industry in Hordaland

Marin plastforsøpling har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Dette har medført et økt fokus rundt problemstillinger vedrørende bærekraftig plastavfallsbehandling. Dette studiet tar utgangspunkt i fiskeri- og havbruksnæringen i Hordaland og undersøker hvilke strategier som er tilstede for håndtering av plastutstyret i produksjonssystemet. I sammenheng med at det etterlyses en mer bærekraftig forvaltning av plastavfall i næringslivet fra flere internasjonale og nasjonale aktører, ser denne oppgaven på sirkulærøkonomiske avfallsstrategier og forsøker å se hvorvidt avfallstrategiene innen fiskeri- og havbruksnæringen i Hordaland sammenfaller med disse. Sirkulærøkonomiens ideal ønsker med dette å kunne forene fiskeri- og havbruksnæringens etiske forpliktelser til å begrense og redusere marin plastforsøpling, med deres egne økonomiske motivasjoner for vekst. Dette sees også i sammenheng med forskjellige aktørsamarbeid som inngår i utviklingen av plastavfallshåndtering i Hordaland. Forskjellige metoder er benyttet i den empiriske undersøkelsen, inkludert intervjuer, observasjon og deltakelse på konferanser. Oppgaven har funnet at det finnes flere strategier for utstyrsdesign og utstyrsbehandling innen næringen som sammenfaller med strategier for forlenget ressursflyt, ved at det finnes strategier for gjenbruk, reparasjon og resirkulering. Oppgaven identifiserer også de utfordringene som må overkommes for å i større grad kunne lukke ressursløkkene for plastmaterialer i fiskeri- og havbruksnæringen.Masteroppgave i geografiGEO350MASV-PHYGMASV-MEHAMASV-GEOGMPGEOG

Plast i produksjonssystem - en studie av fiskeri- og havbruksnæringen i Hordaland

Marin plastforsøpling har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Dette har medført et økt fokus rundt problemstillinger vedrørende bærekraftig plastavfallsbehandling. Dette studiet tar utgangspunkt i fiskeri- og havbruksnæringen i Hordaland og undersøker hvilke strategier som er tilstede for håndtering av plastutstyret i produksjonssystemet. I sammenheng med at det etterlyses en mer bærekraftig forvaltning av plastavfall i næringslivet fra flere internasjonale og nasjonale aktører, ser denne oppgaven på sirkulærøkonomiske avfallsstrategier og forsøker å se hvorvidt avfallstrategiene innen fiskeri- og havbruksnæringen i Hordaland sammenfaller med disse. Sirkulærøkonomiens ideal ønsker med dette å kunne forene fiskeri- og havbruksnæringens etiske forpliktelser til å begrense og redusere marin plastforsøpling, med deres egne økonomiske motivasjoner for vekst. Dette sees også i sammenheng med forskjellige aktørsamarbeid som inngår i utviklingen av plastavfallshåndtering i Hordaland. Forskjellige metoder er benyttet i den empiriske undersøkelsen, inkludert intervjuer, observasjon og deltakelse på konferanser. Oppgaven har funnet at det finnes flere strategier for utstyrsdesign og utstyrsbehandling innen næringen som sammenfaller med strategier for forlenget ressursflyt, ved at det finnes strategier for gjenbruk, reparasjon og resirkulering. Oppgaven identifiserer også de utfordringene som må overkommes for å i større grad kunne lukke ressursløkkene for plastmaterialer i fiskeri- og havbruksnæringen

Analyse av innovative økosystem relatert til ny areal- og energiintensiv virksomhet i Rogaland

Rogaland fylkeskommune har engasjert NORCE for å bidra med analyser relatert til arbeidet med regionalplan for areal og kraftkrevende virksomhet. Første delrapport ble levert i juni 2022 og handlet om kompetansebehov, areal og synergier (Rapport NORCE Helse & Samfunn nr. 22 2022). Denne andre delrapporten har to deler: 1) Analyse av de innovative økosystemene innen ny areal- og energiintensiv virksomhet i fylket med utgangspunkt i den såkalte MIT-modellen for «Innovation Ecosystem Stakeholder Model». 2) Analyse av regional kompetanse med relevans for areal- og energiintensiv virksomhet. 3) Anbefalinger i forhold til videreutvikling av de ulike innovative økosystemene.Analyse av innovative økosystem relatert til ny areal- og energiintensiv virksomhet i RogalandpublishedVersio