Mest meningsfylte dager. En kvalitativ oppgave om sykepleieres opplevelse av eget arbeid i Psykisk helse og TSB

Tema: Arbeidet til sykepleiere i feltet Psykisk helse og TSB Metode: Kvalitativ forskningsmetode, der semistrukturerte intervju ble utført. I utførelsen var det brukt lydopptak, som senere ble transkribert. Analyse: Malteruds (2017) STC Hensikten med studien var å få et innblikk i sykepleiere opplevelse av eget arbeid, når de arbeidet på en sengepost i spesialisthelsetjenesten. Resultatene viste at det mellommenneskelige aspektet hadde størst betydning for å oppleve at arbeidshverdagen var god. Like viktig var det å føle at man arbeidet sammen mot et mål som sentrerte seg rundt pasientbehandling. Det mellommenneskelige aspektet som var viktigst, var det som var mellom kollegaene som var likestilte med en selv, hvor sykepleierne kom med betraktninger som gjaldt forventninger til sine kollegaer, kommunikasjon mellom dem og organisering av det daglige arbeidet. Studien viste også at den erfaringsbaserte kunnskapen man tillegnet seg på arbeid, var et viktig aspekt innen arbeidet i psykisk helse og rus. Det å ha et godt arbeidsmiljø, var viktig og kunne bero på ulike faktorer. De faktorene som gjaldt mest her var å samlet vite hvilken betydning hver og en hadde for å skape et godt arbeidsmiljø, der også ledelse ble viktig for å sette kulturen på en sengepost. Kommunikasjon på vaktlag og mellom den enkelte arbeider og ens leder, og det å ha rom for å gi konstruktive tilbakemeldinger ble viktig for å oppleve trivsel på arbeidsplassen. Det mellommenneskelige arbeidet ble trukket frem som mest betydningsfullt for å oppleve trivelsel på arbeidsplassen. Relasjonen en hadde til sine kollegaer ble viktig, noen ganger var til og med kollegaer betraktet som de nærmeste relasjonene man hadde. Det var viktig at sykepleieren fikk utvikle seg i sitt felt, der den personlige og profesjonelle kompetansen var i fokus. Den største motivasjon til å skaffe seg ny kompetanse, gikk på at pasientgruppa hadde endret seg, og det var større fokus på effektivisering på sykehuset. Sykepleierne mente at pasientene hadde større og mer komplekse problemer, og man måtte ofte ta tak i de sosiale problemene under innleggelse. Her spilte den erfaringsbaserte kunnskapen stor rolle i arbeidet, og der sykepleierne følte de utviklet seg mest, var under veiledning. Resultatet gjenspeilet at sykepleierne samhandlet med mange, der både det tverrfaglige samarbeidet og samarbeid med kommunehelsetjenesten ble trukket frem. I denne forbindelse, kom det frem at samhandling hadde fått større betydning for feltet psykisk helse og rus den senere tid, og sykepleierne så på dette som en ressurs for helhetlig pleie, samtidig som den kunne stjele tid og fokus bort fra pasientene på sengepostene. I tillegg merket man at organisasjonen var i en endring, der pasientgruppen på avdelingen var mer samlet enn spesialisert, og sykepleierne opplevde at det var mer å gjøre. Tendensen var at sykepleierne i TSB merket den største endringen, hvor man hadde mer krav til hver enkelt som arbeidet, og man hadde mer å sette seg inn i. Over det daglige arbeidet ble også organisatoriske forhold betraktning som betydningsfulle faktorer for sykepleierne i studien. Medbestemmelse i egen turnus, rullering på å ha ansvarsvakter og ledelse pekte seg ut som de organisatoriske faktorene med størst innvirkning på deres arbeid i spesialisthelsetjenesten

HelseIArbeid – et tiltak for økt mestring og arbeidsdeltakelse? - Kvalitativ del. Følgeforskning på HelseIArbeid – Bedriftstiltaket. En brukerorientert kvalitativ, etnografisk studie fra to arbeidsplasser

Denne rapporten har grunnlag i den kvalitativt orienterte delen av følgeforskningsprosjektet «HelseIArbeid – et tiltak for økt mestring og arbeidsdeltakelse?». HelseIArbeid – bedriftstiltaket er en arbeidshelseintervensjon i regi av NAV og Spesialisthelsetjenesten, som i forskningsperioden ble levert i flere kommuner i Troms og Finnmark. Konseptet HelseIArbeid innebærer en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen og rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring, som grunnlag for mestring og arbeidsdeltakelse. HelseIArbeid har altså også et individtiltak, som ikke er del av denne forskningen. Rapporten vil i det følgende bare handle om HelseIArbeid – bedriftstiltaket, heretter bare kalt HIA eller HelseIArbeid

Non-tuberculous mycobacteria isolated from slaughter pigs in Mubende district, Uganda

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The importance of infections caused by non-tuberculous mycobacteria (NTM) in animals and humans has gained considerable recognition during the past few years. In the developed world, where pig production is extensively practiced, studies on mycobacterial infections and related control strategies have received increasing attention. The infections are reported to be caused by a wide spectrum of NTM. Unfortunately, these infections have been less recognized in sub-Saharan Africa owing to lack of awareness and systematic studies. In this study we aimed at isolating and identifying species of mycobacteria involved in causing infections in slaughter pigs in Mubende district of Uganda. Furthermore we wanted to identify factors associated with infection prevalence in the study area.</p> <p>Methods</p> <p>A total of 363 lymph nodes were collected and cultured for the presence of mycobacteria. Isolates were identified by 16S rDNA gene sequencing. A questionnaire survey was administered to identify production related factors associated with infection prevalence. Data were assembled and analysed using descriptive statistics and mixed effects logistic regression analysis.</p> <p>Results</p> <p>Mycobacteria were detected in 39 % (143/363) of the examined lymph nodes, 63 % (59/93) of lymph nodes with gross lesions typical of mycobacteriosis and 31% (84/270) of lymph nodes with no visible lesions. Nineteen per cent of the isolated mycobacteria were identified as <it>Mycobacterium (M) avium</it>, of these 78% and 22% were <it>M. avium</it> sub sp. <it>Hominissuis</it> and <it>avium</it> respectively. Other mycobacterial species included <it>M. senuense</it> (16%)<it>, M. terrae</it> (7%) and <it>M. asiaticum</it> (6%). This study found free range systems (OR = 3.0; P = 0.034) and use of water from valley dams (OR = 2.0; P = 0.049) as factors associated with high prevalence of mycobacteria in slaughter pigs.</p> <p>Conclusions</p> <p>This study demonstrated a high prevalence of NTM infections among slaughter pigs in Mubende district of Uganda. <it>M. avium</it> was the most prevalent of all NTM isolated and identified. Free range system of pig management and valley dam water were the most significant factors associated with NTM prevalence in Mubende district. These findings could be of a major public health concern given that it is in a predominantly pork consuming population with 18% HIV/AIDS prevalence. Therefore, stringent post-mortem inspection at the slaughter houses is of paramount importance to reduce human exposure.</p

Isolation of non-tuberculous mycobacteria from pastoral ecosystems of Uganda: Public Health significance

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The importance of non-tuberculous mycobacteria (NTM) infections in humans and animals in sub-Saharan Africa at the human-environment-livestock-wildlife interface has recently received increased attention. NTM are environmental opportunistic pathogens of humans and animals. Recent studies in pastoral ecosystems of Uganda detected NTM in humans with cervical lymphadenitis and cattle with lesions compatible with bovine tuberculosis. However, little is known about the source of these mycobacteria in Uganda. The aim of this study was to isolate and identify NTM in the environment of pastoral communities in Uganda, as well as assess the potential risk factors and the public health significance of NTM in these ecosystems.</p> <p>Method</p> <p>A total of 310 samples (soil, water and faecal from cattle and pigs) were examined for mycobacteria. Isolates were identified by the INNO-Lipa test and by 16S rDNA sequencing. Additionally, a questionnaire survey involving 231 pastoralists was conducted during sample collection. Data were analysed using descriptive statistics followed by a multivariable logistic regression analysis.</p> <p>Results</p> <p>Forty-eight isolates of NTM were detected; 25.3% of soil samples, 11.8% of water and 9.1% from animal faecal samples contained mycobacteria. Soils around water sources were the most contaminated with NTM (29.8%). Of these samples, <it>M. fortuitum-peregrinum </it>complex, <it>M. avium </it>complex, <it>M. gordonae</it>, and <it>M. nonchromogenicum </it>were the most frequently detected mycobacteria. Drinking untreated compared to treated water (OR = 33), use of valley dam versus stream water for drinking and other domestic use (OR = 20), sharing of water sources with wild primates compared to antelopes (OR = 4.6), sharing of water sources with domestic animals (OR = 5.3), and close contact with cattle or other domestic animals (OR = 13.8) were the most plausible risk factors for humans to come in contact with NTM in the environment.</p> <p>Conclusions</p> <p>The study detected a wide range of potentially pathogenic NTM from the environment around the pastoral communities in Uganda. Drinking untreated water and living in close contact with cattle or other domestic animals may be risk factors associated with the possibility of humans and animals acquiring NTM infections from these ecosystems.</p

Mest meningsfylte dager. En kvalitativ oppgave om sykepleieres opplevelse av eget arbeid i Psykisk helse og TSB

Tema: Arbeidet til sykepleiere i feltet Psykisk helse og TSB Metode: Kvalitativ forskningsmetode, der semistrukturerte intervju ble utført. I utførelsen var det brukt lydopptak, som senere ble transkribert. Analyse: Malteruds (2017) STC Hensikten med studien var å få et innblikk i sykepleiere opplevelse av eget arbeid, når de arbeidet på en sengepost i spesialisthelsetjenesten. Resultatene viste at det mellommenneskelige aspektet hadde størst betydning for å oppleve at arbeidshverdagen var god. Like viktig var det å føle at man arbeidet sammen mot et mål som sentrerte seg rundt pasientbehandling. Det mellommenneskelige aspektet som var viktigst, var det som var mellom kollegaene som var likestilte med en selv, hvor sykepleierne kom med betraktninger som gjaldt forventninger til sine kollegaer, kommunikasjon mellom dem og organisering av det daglige arbeidet. Studien viste også at den erfaringsbaserte kunnskapen man tillegnet seg på arbeid, var et viktig aspekt innen arbeidet i psykisk helse og rus. Det å ha et godt arbeidsmiljø, var viktig og kunne bero på ulike faktorer. De faktorene som gjaldt mest her var å samlet vite hvilken betydning hver og en hadde for å skape et godt arbeidsmiljø, der også ledelse ble viktig for å sette kulturen på en sengepost. Kommunikasjon på vaktlag og mellom den enkelte arbeider og ens leder, og det å ha rom for å gi konstruktive tilbakemeldinger ble viktig for å oppleve trivsel på arbeidsplassen. Det mellommenneskelige arbeidet ble trukket frem som mest betydningsfullt for å oppleve trivelsel på arbeidsplassen. Relasjonen en hadde til sine kollegaer ble viktig, noen ganger var til og med kollegaer betraktet som de nærmeste relasjonene man hadde. Det var viktig at sykepleieren fikk utvikle seg i sitt felt, der den personlige og profesjonelle kompetansen var i fokus. Den største motivasjon til å skaffe seg ny kompetanse, gikk på at pasientgruppa hadde endret seg, og det var større fokus på effektivisering på sykehuset. Sykepleierne mente at pasientene hadde større og mer komplekse problemer, og man måtte ofte ta tak i de sosiale problemene under innleggelse. Her spilte den erfaringsbaserte kunnskapen stor rolle i arbeidet, og der sykepleierne følte de utviklet seg mest, var under veiledning. Resultatet gjenspeilet at sykepleierne samhandlet med mange, der både det tverrfaglige samarbeidet og samarbeid med kommunehelsetjenesten ble trukket frem. I denne forbindelse, kom det frem at samhandling hadde fått større betydning for feltet psykisk helse og rus den senere tid, og sykepleierne så på dette som en ressurs for helhetlig pleie, samtidig som den kunne stjele tid og fokus bort fra pasientene på sengepostene. I tillegg merket man at organisasjonen var i en endring, der pasientgruppen på avdelingen var mer samlet enn spesialisert, og sykepleierne opplevde at det var mer å gjøre. Tendensen var at sykepleierne i TSB merket den største endringen, hvor man hadde mer krav til hver enkelt som arbeidet, og man hadde mer å sette seg inn i. Over det daglige arbeidet ble også organisatoriske forhold betraktning som betydningsfulle faktorer for sykepleierne i studien. Medbestemmelse i egen turnus, rullering på å ha ansvarsvakter og ledelse pekte seg ut som de organisatoriske faktorene med størst innvirkning på deres arbeid i spesialisthelsetjenesten

Embodied uncertainty - Exploring sensorial and existential dimensions of everyday life after cancer

In Norway, as in other countries in the northern hemisphere, an increasing number of people survive after cancer diagnosis and treatment. Earlier studies have shown that life after cancer can be challenging in different ways, which makes it important to gain knowledge about this group to be able to meet their needs in the future. The main objective of this project was to understand the illness experiences and care-seeking processes of former cancer patients as they take place in daily life and social relations. The thesis builds on ethnographic fieldwork carried out between January 2014 and January 2015, and the main data collection method was repeated semi-structured interviews with eight participants during that period. The findings are presented in three papers, forming the main analytical arguments of the thesis. The first article explores the process of reestablishing the skill of interpreting bodily sensations after cancer treatment. By using the concepts of sensation schemas and sensation scripts, we explored how sensation schemas of cancer dominated in the initial period, while schemas of late effects and reduced tolerance of daily life activities gradually became more important as time went by. In the second article we explore how the participant of the study share or not share the uncertainties of living after cancer treatment with relevant others. We found that the participants in the study were keeping most of their uncertainties to themselves, but sometimes had a need and felt expectations to share worries with others. An important value behind the balancing, was a wish to maintain ‘normal’ everyday life and social situations as far as possible. The third article explores the process of gaining insight into an illness situation through interviews that focus on the sensorial. This process of emphatic understanding of the participant’s situation came about through sensorial imagination that evoked the researchers emotions, and emotions became a portal into understanding the existential uncertainty that the participants had expressed. This thesis contributes to the field of cancer with enhanced knowledge of how the cancer experience may influence the way bodily sensations are interpreted and handled. It provides insight into the process of regaining everyday health competence, in the light of a changed health situation after cancer. It also shows how regaining everyday health competence is possible with new contextualization, built on knowledge of normal late effects after cancer treatment, and the experience gained from living within a ‘new normal’. The thesis sheds light on how social relations and everyday life is handled in a context of worries and uncertainties after cancer. All these findings may have general relevance for other severe or chronic illnesses that have the potential to impact life in similar ways. In addition, the thesis shows how the sensorial is an important component of empathy and intersubjective understanding, as well as an important aspect and tool in the study of illness experiences

Ignoring symptoms: The process of normalising sensory experiences after cancer

This article explores the process of interpreting bodily sensations after completed cancer treatment. We base our analysis on repeated interviews over a period of 12 months with eight participants who had different cancer diagnoses. By using the concepts of ‘sensa- tion schemas’ and ‘sensation scripts’, we explore how sensation schemas of cancer dominated in the first period, while schemas of late effects and reduced tolerance for daily life activities gradually became more important as time went by. Scripts, or actions taken to reduce unpleas- ant sensations, gradually turned from seeking medical advice and check-ups to ignoring and waiting for it to go away. Later, adapting daily life to the new health situation became promi- nent, such as balancing rest and activity to avoid becoming exhausted

Sharing or not sharing? Balancing uncertainties after cancer in urban Norway

In this article we explore the uncertainties of living in the aftermath of cancer treatment within the context of the Norwegian welfare state. Serious illnesses confront people with the uncertainty of life itself. We suggest that managing this form of existential uncertainty is inherently a social process and their considerations of whether or not to share worries are part of the everyday management of social relationships. We refer to this process of managing uncertainty and the social processes intrinsic to it as an act of ‘balancing’. We draw on data from repeated interviews with eight former cancer patients in a Northern Norwegian city carried between January 2014 and January 2015. Through our inquiry into who was involved in the participants’ interpretation of bodily sensations, health and care seeking, we found that the participants were keeping most of their uncertainties to themselves. Their main argument was that they did not want to make others worry unnecessarily. On the other hand, participants talked about the need and expectation that relevant others had to be informed and involved and the participants also described needing an outlet through being able to share worries. These needs and concerns were balanced within a wish to maintain ‘normal everyday life’ as far as possible

HelseIArbeid - et tiltak for økt mestring og arbeidsdeltagelse? En analyse av virkning, kostnader og effekt av forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen. Sluttrapport

Prosjektet «HelseIArbeid- et tiltak for økt mestring og arbeidsdeltagelse?» finansiert med FoU-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, er en evaluering av bedriftstiltaket under HelseIArbeid-konseptet. Målet var å undersøke om tverrfaglig helseinformasjon og prosessarbeid på arbeidsplassen, økte egenmestring av helseplager, reduserte sykefravær og helsetjenesteforbruk, og om det var kostnadseffektivt. Spørsmålet ble belyst ved hjelp av en kvalitativ studie med observasjon og semistrukturerte intervjuer i to arbeidsplasser, og en klynge-randomisert studie med 97 arbeidsplasser, hvor 45 ble trukket til HelseIArbeid (HIA)- tilbudet, og 52 til vanlig IA-tilbud som kontrollgruppe. Datagrunnlag i denne studien var spørreskjema til ansatte ved inkludering, etter intervensjonsperioden, og så et år oppfølging deretter, registerdata av sykefravær på individ- og bedriftsnivå, samt registerdata av helsetjeneste forbruk. Denne rapporten oppsummerer spørreskjema- og fraværsdata i HIA- og IA-gruppen. Videre analyser som korrigerer for forhold som kan påvirke resultatene i denne rapporten, helsetjenesteforbruk og kostnadseffektivitet bearbeides i et PhD-prosjekt. Den kvalitative delen av prosjektet er publisert i UiT Norges arktiske universitet sitt forskningsarkiv MUNIN (https://hdl.handle.net/10037/31820.