Protein and microsatellite single locus variability in salmo salar l. (atlantic salmon)

We describe genetic variation at three microsatellite single loci and six allozyme loci of seven natural Atlantic salmon populations from Ireland and Spain. A comparison of genetic variability detected at both types of loci is performed. Also, the relative value of microsatellite single locus variability with regard to the identification of individual salmon populations is assessed. Microsatellite loci are shown to display higher levels of variation than allozyme loci. Mean number of alleles (6+/-1.53) and heterozygosity (0.46+/-0.04) at microsatellite loci are greater than those found for allozymes (1.85+/-0.05 and 0.21+/-0.03, respectively), and some microsatellite alleles appear to be specific for a location or geographical area. Allozyme and microsatellite variation show the same pattern of differentiation between populations with Irish and Spanish populations grouped into different clusters. However, greater values of genetic distance were found among microsatellite (D=0.0747+/-0.011) rather than among allozyme loci (D=0.0449+/-0.008). These results provide evidence that microsatellite-based analysis of genetic variation will be useful in the identification of individual populations of Atlantic salmon

Protein and microsatellite single locus variability in salmo salar l. (atlantic salmon)

We describe genetic variation at three microsatellite single loci and six allozyme loci of seven natural Atlantic salmon populations from Ireland and Spain. A comparison of genetic variability detected at both types of loci is performed. Also, the relative value of microsatellite single locus variability with regard to the identification of individual salmon populations is assessed. Microsatellite loci are shown to display higher levels of variation than allozyme loci. Mean number of alleles (6+/-1.53) and heterozygosity (0.46+/-0.04) at microsatellite loci are greater than those found for allozymes (1.85+/-0.05 and 0.21+/-0.03, respectively), and some microsatellite alleles appear to be specific for a location or geographical area. Allozyme and microsatellite variation show the same pattern of differentiation between populations with Irish and Spanish populations grouped into different clusters. However, greater values of genetic distance were found among microsatellite (D=0.0747+/-0.011) rather than among allozyme loci (D=0.0449+/-0.008). These results provide evidence that microsatellite-based analysis of genetic variation will be useful in the identification of individual populations of Atlantic salmon

Hydrology and the Water Framework Directive in Ireland

The Water Framework Directive has been the catalyst for a considerable amount of data collection, analysis and research covering a wide range of physical and biological characteristics and involving a wide range of scientific, social and management related disciplines. This paper starts with a short description of the discipline of hydrology and then identifies the main hydrological aspects of work for the WFD and notes their ecological significance. Some idea is given of the range of organisations and disciplines involved in the work and of the links between them. Of particular significance is the degree of cooperation between River Basin Districts in setting up working groups for special studies, avoiding overlaps in research.Other funderWater Framework DirectivePlease replace pdf with published version http://www.ria.ie/RIA/files/07/0764837f-7c6a-454f-a6da-454f5977c0af.pdf - AV 2/08/201

En tidlig implementeringsstudie av Nurse-Family Partnership i Norge

Bakgrunn: Utgangspunktet for denne hovedoppgaven er programmet Nurse-Family Partnership (NFP), som har blitt bragt til Norge for pilotering i perioden 2016-2019. NFP er et sykepleierbasert hjemmebesøksprogram som tilbys til risikoutsatte førstegangsfødende fra graviditet til barnet er 2 år. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan den initielle implementeringen har forløpt, med overordnet fokus på å identifisere fremmende og hem-mende faktorer for den tidlige piloteringen. Håpet er at resultatene vil ha overføringsverdi til lignende implementeringsarbeid og implikasjoner for det videre arbeidet til NFP i Norge. Metode: Oppgaven er et selvstendig forskningsprosjekt, basert på eget innsamlet da-tamateriale. Vi benytter to former for triangulering: kombinasjon av to datainnsamlings-verktøy (intervju og spørreskjema) og to analysemetoder (Measures of Implementation Components [MIC; Fixsen et al., 2008] og tematisk analyse). MIC er forankret i implemen-teringsrammeverket Active Implementation Drivers, som utgjør det teoretiske grunnlaget for denne studien. Utvalget bestod av elleve informanter, fra flere nivåer av organisasjonen: saksbehandler, klinisk fagsjef og teamledere og familiesykepleiere fra begge implemente-ringsområder (Rogaland og Oslo). Basert på MIC, utviklet vi to spørreskjema og tre interv-juguider, og gjennomførte individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Datamaterialet analyseres ved hjelp av MIC og tematisk analyse. Den metodologiske trianguleringen gjør det mulig å undersøke om inkluderingen av tematisk analyse vil gi et additivt bidrag til re-sultatene fra MIC, hvilket er en sekundær problemstilling i oppgaven. Resultater/diskusjon: Av fremmende faktorer fremstår egenskaper ved programmet i seg selv og hvordan det bidrar til å sikre opprettelsen av interne og eksterne støttesystemer som avgjørende. Kvaliteter ved organisasjonskulturen later til å fungere som en drivkraft for utprøvingen. Arbeidet med å tilpasse NFP til norske sosiokulturelle forhold pågår, og det er sikret en politisk forankring for piloteringen. Av hemmende faktorer, fremstår hen-visnings- og rekrutteringsproblemer som mest presserende. Uforutsette forsinkelser og samarbeidsvansker med enkelte henvisende instanser er bidragsytere til dette. Programmet er i en piloteringsfase, preget av ressurskrevende tilpasningsarbeid og usikkerhet rundt pro-grammets effektfullhet og fremtid i Norge. Selv om arbeidet med tilpasning pågår, er det noen sosiopolitiske og kulturelle forskjeller mellom Norge og eksisterende NFP-land som vanskeliggjør implementeringen. Konklusjon: Inkludering av tematisk analyse hadde et additivt bidrag til resultatene fra MIC. Resultatene indikerer at implementeringen har kommet godt i gang, tross noen uforutsette problemer i oppstarten. Oppgaven peker på noen problemområder som bør for-bedres for optimal implementering. NFP kan være et egnet middel for forebyggingsarbeid i Norge. Det er imidlertid uvisst om programmet vil nå sine rekrutterings- og utfallsmål