Nitrogenutnyttelse i dype jordlag og N₂O-dannelse fra kløvergras i norsk grovfôrproduksjon

Value creation in Norwegian agriculture is primarily based on milk and meat production, which depend in part on perennial grassland-based forage production. Roughly 60% of the fully cultivated land in Norway is used for grass production because the climate and growing conditions limit agronomic options for growing food-quality cereals and vegetables in many parts of the country. In addition, Norway has large areas of land which can be exploited as managed pasture or seasonal rangeland. Globally, there is much focus on improving Nitrogen Use Efficiency (NUE) of crop production to mitigate the perturbation of the global nitrogen (N) cycle accompanying increased food production, with nitrate runoff leading to eutrophication of waterways, and emission of the climate-forcing gas nitrous oxide (N2O). Perennial grasslands located in cold and northern climates are especially vulnerable to large N losses due to poor winter survival, long dormant periods, and decomposition of frost-killed biomass. Much of Norway’s cultivable land lies in the hemiboreal climate zone, to which many perennial grassland species are adapted. Perennial ryegrass (Lolium perenne L.), which is grown for its good yield potential but is less winter-hardy, can increase the risk of N losses if it survives poorly. Clovers, which are N-rich and more frostsensitive than grasses, also contribute to N losses, especially to winter-associated N2O production. On the other hand, clovers can increase the NUE of forage swards by partially replacing the need for fertilizer, and via diversity effects with grasses which increase sward yields and protein concentration. Opportunities for improving NUE lie belowground. The dense mat of roots in the topsoil of grasslands cycles and stores massive amounts of N (and carbon and other nutrients) and is the locus for microbiological N transformations which also form N2O. Some grassland species are capable of sending roots far below the densest root zone and recapturing N which has leached downwards. Diversity effects, not only between clovers and grasses, but also between grass species, greatly influence how a grassland sward utilizes the N throughout the soil profile and throughout the growing season. Using a stable isotope method with a novel slow-release 15NH4+ label, we studied deep root N uptake in well-established perennial forage swards. We studied five grass and two clover species in pure stands, over two growing seasons and a variety of weather events (Paper I), as well as the diversity effects, or results arising from species interactions, on yields and deep N utilization by two grass-clover mixtures in the second growing season (Paper II). Tall-growing grass species proved effective at acquiring N from below the densest root zone in the mid- to late growing season, after apparently needing time to reestablish deep root activity in spring (Paper I). The affinity for NH4+, the winter hardiness, and the growth vigor of these species proved to be more important functional traits for deep N acquisition than purported root depth (Paper I). When in mixture, the importance of growth vigor “competitiveness” became even more important, stimulating changes in deep N uptake behavior between species (Paper II). Clovers contributed to higher forage yields wherein grasses had higher N content, and mixtures utilized deep N as well as grass pure stands, thus diversity effects led to the best combination of yields and NUE (Paper II). In an adjacent field, we monitored N2O formation in grass, clover, and grass-clover swards throughout winter, including prolonged reducing soil conditions under snowpack, and during spring thaw (Paper III). We explored how liming, hypothesized to reduce N2O formation by denitrification, affected N2O emissions under these conditions in situ. Use of a fast-chamber robot allowed us to measure N2O fluxes during thaw events at a high frequency, while we used pre-installed soil air probes and gas chromatography to monitor gas levels in subnivean soil air as indicators for microbiological N-cycling. Off-season N2O emissions were lowest in grasses, highest in red clover, and moderate in grass-clover mixtures, which emitted less than expected (Paper III). Although liming reduced subsoil N2O accumulation under snowpack in grass-only swards, we think that in clover-containing swards higher pH stimulated nitrification of N released by frost-killed clover biomass to NO3-, in turn stimulating N2O production by nitrification or by providing substrate for denitrification. The apparent diversity effect wherein grass-clover mixtures emitted less N2O than expected was observed in both limed and non-limed plots in autumn. However, this effect was weaker in limed mixtures in the spring, suggesting increased N cycling in the higher-pH soils became more important than decomposition of clover biomass to N2O production as the next growing season began. This thesis demonstrates synergistic diversity effects of combining clover with grasses, which results in reduced N losses combined with increased protein yields, and possibly reducing the severity of N2O formation due to clovers over winter. NUE and N2O emission in Norwegian forage production can be managed by careful choice of forage species, particularly considering the proportions of clover and appropriate pH management.Verdiskaping i det Norske landbruket baserer seg hovedsakelig på produksjon av melk og kjøtt, og er delvis avhengig av fôrproduksjon basert på flerårig eng. Cirka 60% av fulldyrket areal i Norge brukes til flerårig grasvekst som er velegnet også i deler av landet hvor klima og vekstforhold begrenser korn- og grønnsaksproduksjon. I tillegg har Norge store områder med areal som kan utnyttes som gjødslet innmarksbeite eller utmarksbeite. Globalt er det stor fokus på å forbedre nitrogeneffektiviteten (nitrogen use efficiency; NUE) i planteproduksjon for å motvirke forstyrrelsen av den globale nitrogensyklusen som følger med økt matproduksjon. Nitratavrenning fører til eutrofiering av vann og vassdrag, og N bruk i matproduksjon øker utslipp av klimagassen lystgass (N2O). Flerårig eng som finnes i kalde og nordlige områder er spesielt sårbare for nitrogen-tap på grunn av dårlig overvintring, lange perioder uten vekst, og nedbrytning av frostdrept biomasse. Mye av Norges fulldyrkede areal ligger i klimasonen «hemiboreal», hvor mange flerårige grasarter er tilpasset et kaldt vinterklima gjennom vinterherding. Flerårig raigras (Lolium perenne L.), som dyrkes på grunn av sitt gode avlingspotensial men som er mindre vinterhardt, kan øke sjansen for N tap hvis det overlever dårlig. Kløver, som er N-rik og som tåler frost dårligere enn gras, bidrar særlig til N-tap, spesielt om vinteren i form av lystgass, men på den andres siden kan kløver øke NUE i fôrproduksjonen ved å delvis erstatte tilført gjødselmengden. Sammen med gras bidrar kløver til diversitetseffekter som øker fôravlingene og proteinmengde. Muligheter for å øke NUE ligger under bakken. Den tette matten av røtter til grasvekster i øvre matjordlaget lagrer og sirkulerer store mengder N (samt karbon og andre næringsstoffer). I dette området omsetter mikroorganismer C og N og danner N2O underveis. Noen arter kan ha røttene langt ned i jorden og fanger opp N som har blitt vasket ned i jordprofilen. Diversitetseffekter, ikke bare mellom kløver og gras, men også mellom ulike grasarter, påvirker i stor grad N-utnyttelsen i hele jordprofilen, og gjennom sesongen. Vi kombinerte en stabil isotopmetode med en unik langvarig 15NH4+ merking for å undersøke N-opptak av dypgående røtter i veletablerte flerårige eng. Vi undersøkte fem gras- og to kløverarter i monokultur, i to vekstsesonger og gjennom flere ulike værhendelser (Artikkel I). Vi undersøkte diversitetseffekter, eller resultater som oppstår fra interaksjoner mellom plantearter, på avlinger og dyp N-utnyttelse i to blandinger av gras og kløver (kløvergras) i den andre vekstsesongen (Artikkel II). De høyvoksende grasartene utnyttet N fra dyp jord effektivt fra midten til slutten av vekstsesongen, men trengte tid til å gjenopprette dyp rot aktivitet om våren (Artikkel I). Affinitet for NH4+ opptak, grad av vinterherding og vekststyrke av disse artene viste seg å være viktigere funksjonelle egenskaper for dyp N-utnyttelse enn tidligere antatt rotdybde (Artikkel I). I kløvergras blandinger ble vekststyrke eller konkurranseevne enda viktigere, og stimulerte artene til å endre dyp N-utnyttelse på ulike måter (Artikkel II). Kløveren bidro til økt fôravling og høyere N-innhold i gras. Kløvergras blandinger utnyttet også dyp N like godt som grasmonokultur. Derfor førte diversitetseffekter til den beste kombinasjonen av avling, kvalitet og NUE (Artikkel II). I et tilgrensede felt undersøkte vi N2O produksjon i gras-, kløver-, og kløvergraseng gjennom en vinter, som inkluderte en periode med langvarig reduserende jordforhold under snødekke, og i løpet av tiningsperioden om våren (Artikkel III). Vi undersøkte hvordan kalking, som er antatt å redusere N2O-dannelse fra denitrifikasjon, påvirket N2O-utslipp under slike forhold in situ. Vi målte N2O-fluks med høy frekvens under fryse-tinehendelser ved bruk av en robot utstyrt med hurtigkamre («fast-box» chambers). Vi brukte forhåndsinstallerte jordluftsonder og gasskromatografi for å undersøke gassnivåer i jordluftet gjennom vinteren, som brukes som indikatorer for mikrobiologisk N-prosesser. Utslipp av N2O om vinteren var minst i gras, størst i rødkløver, og moderat i kløvergras, hvor utslippet var lavere enn forventet (Artikkel III). Mens kalking reduserte N2O i jordluften under snødekke i rene grasruter, resultatene indikerer at den høyere pH kan ha stimulert nitrifikasjon etter nedbrytning av N-rik biomasse fra frostskadet kløver, og at dette førte til økt N2O-produksjon ved nitrifikasjon eller ved å gi substrat for økt denitrifikasjon. Den tydelige diversitetseffekter der kløvergras ga mindre N2O utslipp enn forventet ble observert både i kalket og ikkekalket vekster om høsten, men effekten var svakere i kalket jord om våren. Det kan betyr at økt N-sirkulering ved høyere pH ble en viktigere kilde for N2O enn nedbrytningen av kløverbiomasse ved start av vekstsesongen. Denne avhandlingen dokumenterer noen synergiske diversitetseffekter av å blande kløver med gras i grovfôrproduksjon, som resulterer i redusert N-tap kombinert med økt proteinavling, og muligens med en redusert grad av N2O-utslipp utenom vekstsesongen. NUE og N2O-utslipp i norske fôrproduksjon kan påvirkes ved nøye sammensetning av fôrarter, spesielt med tanke på andel kløver i vekst, og hensiktsmessig pH-behandling

Taming nitrogen : recognizing N2O emissions in fertilization practice

Atmospheric nitrous oxide (N2O) is a greenhouse gas resulting from an imbalanced global nitrogen cycle. Although agricultural soils emit the majority of anthropogenic N2O, it is rarely considered in soil management practice. To understand why, this thesis explored the social constructs of nitrogen management through a case study contrasting practices and attitudes from three schools of thought with different approaches to soil fertility management: precision, organic, and no-till with cover crops; and from the perspective of different roles in agriculture from farming and advising to science and industry. Nitrogen management practices were compared using a model from organizational theory in which problems and solutions are inconsistently matched. All schools of thought had approaches to balance yield and nitrogen conservation, and a prominent best practice was maximizing nitrogen use efficiency (NUE) as much as possible within the limits of acceptable yield. By reducing nitrogen flux, this reduces N2O. A sense of minimizing entropy – nitrogen losses inherent in conversions and storage between its many chemical forms – could further reduce N2O emissions. Though how to accomplish this is technologically unclear at present, a future state can be developed from currently evolving fusions between a mainstreaming soil health movement, a maturing practice of intensive cover crops, supportive technologies of soil testing, sensing and modeling which increasingly capture nitrogen dynamics, and the emerging technology of precision nitrogen sensing and management.M-A

An autoradiographic study of the hemicellulose distribution in the walls of Pinus Resinosa tracheids

Ph.D

An Analysis of Aging-Related Needs and Programming Across the Extension North Central Region

As the U.S. population ages, Extension\u27s need for associated organizational readiness increases. We conducted a needs assessment with a sample of 1,028 Extension professionals in the Extension North Central Region (NCR) to identify the current scope of aging-related community needs. Health care, chronic disease prevention and management, housing, and transportation emerged from qualitative analysis as top aging-related needs. A rank-order analysis identified finances, healthy aging, and aging-friendly communities as chief community concerns. Additionally, the NCR Extension professionals indicated the importance of resources and programs and need for community capacity building related to aging issues, regardless of their programming area and/or responsibilities

Klimatiltak i planteproduksjon. Delrapport 1 i prosjektet; Kunnskapsgrunnlag for utslippsreduksjoner i jordbruket- sett i sammenheng med tilpasning, klimarisiko og matsikkerhet.

Denne rapporten gir en oversikt over klimatiltak i planteproduksjoner som enten kan redusere utslipp av klimagasser eller øke karboninnholdet i jord. Den gir oversikt over tiltak som bla. drenering, gjødsling, kalking, husdyrgjødseltiltak, åkerbelgvekster, kløver i eng, presisjonsjordbruk, fangvekster, biokull. I prosjektet- finansiert fra Forskningmidler for jordbruk og matindustri- er det også utarbeidet en delrapport om klimatiltak i husdyrproduksjonen (Aass mfl., 2024) og en delrapport om sammenheng ellom klimatiltak, klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet (Bardalen, 2024). De utgjør til sammen et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante og husdyrproduksjoner. Se utvidet sammendrag i rapporten.Klimatiltak i planteproduksjon. Delrapport 1 i prosjektet; Kunnskapsgrunnlag for utslippsreduksjoner i jordbruket- sett i sammenheng med tilpasning, klimarisiko og matsikkerhet.publishedVersio

“I Ran to Make a Point”: Predicting and Preventing Youth Runaway from Foster Care

Youth who run away from foster care experience danger to health and safety and increased risk of adverse child welfare outcomes. By applying a concurrent mixed-methods approach, this study aimed to develop a deeper understanding of runaway risk that used a person-centered lens and amplified youth voices. Collectively, this approach can inform service innovations to support youth placed in out-of-home care. Working with a foster care agency in Kansas, data sources comprised administrative data for youth ages 12 + in care, and interview data with 20 youth, 12 + in care. Quantitative analyses involved latent class analysis followed by multinomial logistic regression to investigate whether the population of youth in care was comprised of subpopulations with differential runaway risk and whether subpopulations would predict runaway behaviors. Qualitative analyses applied modified analytic inductive thematic analysis to explore critical life experiences that may act as risk or protective factors of running away from care. Results revealed four sub-populations which were characterized by their previous family and system experiences. Additionally, class membership, gender, number of siblings, and age were statistically significant predictors of runway behaviors. Youth interviews revealed five key themes on life experiences that mitigate or exacerbate youths’ runaway behaviors. Recommendations resulting from this study were provided in three key areas: (1) improving family visitation and maintaining youth connections with self-identified family and non-relative kin; (2) supporting service approaches for youth that honor and amplify their voices, choices, and family connections; and (3) improving placement quality and individualization of services

Barrierar og drivarar for omlegging frå husdyr til frukt i Hardanger

Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.Barrierar og drivarar for omlegging frå husdyr til frukt i HardangerpublishedVersio

The structure of a "xylan" from kenaf (Hibiscus cannabinus)

"April, 1987.""Portions of the work were used by LD and EB as partial fulfillment of the requirements for the Master of Science degree at the Institute of Paper Chemistry.""This paper has been submitted for consideration for publication in Cellulose Chemistry and Technology.

Young adults' qualitative self-reports of their outcomes of online sexual activities

Online sexual activities (OSA) refer to Internet-based activities, behaviours, and materials that are sexual in nature. Many young adults engage in OSA, but report doing so infrequently. Most OSA outcome research has focused on negative effects of only some types of OSA (e.g., viewing pornography online). The goal of this study was to enhance knowledge on the range of OSA outcomes by qualitatively exploring young adults' self-reported negative and positive outcomes from OSA experiences generally. University/College students from Canada (n = 246), Germany (n = 411), Sweden (n = 299), and the USA (n = 123) completed an online survey that included open-ended questions about "one of the most positive/negative effects that engaging in online sexual activities has had on your life". More participants provided positive outcome responses than negative outcome responses. Qualitative analysis of the responses suggested a wide range of positive and negative outcome content that fit into seven bi-polar, higher-order themes: No Outcomes, Relationship Outcomes, Sexual Experience, Emotional Outcomes, Knowledge, Personal Outcomes, and Security. We found no variations in themes or their respective codes across the four countries. The findings suggests that researchers, educators, health care and psychology providers need to include multiple dimensions of positive and negative, personal and interpersonal, sexual and non-sexual OSA outcomes in their work

Kartlegging og mulig anvendelse av organiske restfraksjoner i Lierne kommune

Rapporten omhandler muligheter for bruk av organiske restfraksjoner i Lierne kommune. Produsentene av restfraksjoner i Lierne har i dag etablerte rutiner og avtaler for å håndtere avfallet sitt, og restfraksjonen blir håndtert på en hensiktsmessig måte. Bedriftene har begrenset kapasitet og anleggsressurser for å videreforedle restressursene. Det ligger likevel gode muligheter i sambehandling av avfall fra flere næringsaktører. Gjerne i sambehandling med husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegg.Kartlegging og mulig anvendelse av organiske restfraksjoner i Lierne kommunepublishedVersio