Oppfølgende undersøkelse av bløtbunnsfauna og sedimenter i Sandsfjorden i 2022

Prosjektleder Marijana Stenrud BrkljacicBløtbunnsfauna og sedimenter har blitt undersøkt på tre stasjoner utenfor Norsk Stein Jelsa sitt anlegg i Sandsfjorden i 2022. Hensikten med undersøkelsen har vært å se hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker tilstanden for bløtbunnsfauna i resipienten. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna ble klassifisert til «svært god» på alle stasjonene, som var svært artsrike med totalt 98-114 registrerte arter per stasjon. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var lavt og samtlige stasjoner ble klassifisert til «svært god» tilstand. Oksygenforholdene i bunnvannet var gode på alle stasjonene på tidspunktet for prøvetaking. Resultatene samsvarer med tidligere bløtbunnsundersøkelser fra 2013 og 2019, og viser at tilstanden er uendret. Det er ingenting som tyder på at bunnsfauna på de undersøkte stasjonene påvirkes negativt av bedriftens deponering av finpartikulært mineralsk materiale i sjøen.Norsk Stein ASpublishedVersio

Overvåking av marin bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden, 2023

Prosjektleder: Hilde Cecilie TrannumDet er foretatt en overvåking av bløtbunnsfaunaen i Jøssingfjorden og utenforliggende sjøområder i 2023. Faunaen er undersøkt på fem stasjoner, og alle ble tidligere undersøkt i 2015 og 2018. Bløtbunnsfaunaen er tilstandsklassifisert iht. kravene i vannforskriften. På stasjonen utenfor influensområdet var tilstanden basert på bløtbunnsfaunaen «svært god», mens de øvrige stasjonene fikk «god» tilstand. På de tre stasjonene som har vært mest påvirket av avgang, er tilstanden nå i øvre sjikt av klasse «god». På de to stasjonene inne i fjorden representerer dette en vesentlig økning i tilstandsverdien. Redusert tetthet av opportunistiske og forurensningstolerante arter gjennom perioden 2015-2023 spiller positivt inn her. Forbedringen knyttes til en vedvarende restitusjon etter tidligere sjødeponering og tiltak for å redusere påvirkningen av de nåværende utslippene til fjorden.Titania A/SpublishedVersio

Undersøkelser i kystvann i Østfold 2016 - Hunnebotn og Vauerkilen

Formålet med undersøkelsen er å beskrive den økologiske tilstanden i vannforekomstene Hunnebotn og Vauerkilen basert på de biologiske kvalitetselementene ålegras og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen ble gjennomført 5. og 6. september 2016. I Hunnebotn ble det observert lite ålegras og mye begroing i selve pollen, og i Talbergsundet vokste det tett ålegras, men i et smalt belte. I Vauerkilen vurderes ålegrasforekomsten til å være i god tilstand, med høyt og tett ålegras. Nedre voksedyp ble målt til 4,5 m. Den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna var «svært dårlig» på begge stasjonene i Hunnebotn og på den innerste stasjonen i Vauerkilen. Faunaen var artsfattig og det ble kun registrert noen få individer. De to øvrige stasjonene i Vauerkilen hadde en noe mer artsrik fauna med 10-14 registrerte arter, hvorav en del var typiske brakkvannsarter som tåler lav salinitet. Tilstanden ble klassifisert til «moderat» og «dårlig». Innholdet av organisk karbon i sedimentet var svært høyt både i Hunnebotn og Vauerkilen, og tilstanden ble klassifisert til «dårlig» og «svært dårlig» for organisk innhold. Sedimentet luktet av H2S og var på noen stasjoner nesten helt svart.Fylkesmannen i ØstfoldpublishedVersio

Miljøundersøkelser i Tysfjorden for The Quartz Corp, Drag

Prosjektleder: Dag Øystein HjermannRevidert utgave av 7751-2021NIVA har undersøkt biologiske og kjemiske kvalitetselementer i Tysfjord ved The Quartz Corp sitt anlegg i Drag (Hamarøy/Hábmera kommune, Nordland fylke), samt undersøkt giftigheten av produktet Duomeen CD (bestående av 90-100% N-Kokos-1,3-diaminpropan). Hardbunnsstasjonen som ligger nærmest bedriften (Tysfjorden 1) hadde «svært god» tilstand i 2018 og «god» tilstand de tidligere undersøkelsesårene. Bløtbunnsfauna ble klassifisert til «svært god» økologisk tilstand, og de tre stasjonene nærmest utslippet var artsrike med omkring 60 arter i gjennomsnitt per grabbprøve. pH ble klart påvirket av bedriftens virksomhet, men bare for 1.5% av målingene var pH-avviket på 0.75 enheter eller mer, eller pH lavere enn pH var under 7.5. Duomeen CD ble påvist på de tre stasjonene nærmest utslippet (inntil 320 m fra utslippet) med konsentrasjoner på opptil 0.33 mg/kg tørrvekt. I labforsøk med fjæremark (Arenicola sp.) viste det seg at både de observerte konsentrasjonene av Duomeen CD, samt konsentrasjoner ned til 1/10 av dette, førte til meget høy dødelighet (93% etter 10 dager). Stoffet viste også toksiske effekter på en marin planktonalge (Skeletonema pseudocostatum) ved konsentrasjoner over 0.0125 mg/L, men hadde ingen toksiske effekter på den marine hoppekrepsen Tisbe battagliai.The Quartz Corporation, Drag, TysfjordpublishedVersio

Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021

Prosjektleder Hilde Cecilie TrannumDet er utført en undersøkelse av miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon i forbindelse med avrenning fra flyplassen. Undersøkelsen var rettet både mot dagens utslipp av avisningskjemikalier samt utfasede kjemikalier (perfluorerte alkylforbindelser, PFAS) brukt i brannskum. Makroalgestasjonene viste minst «god» tilstand, samt indikasjoner på forbedring siden 2017. Bløtbunnsstasjonene kunne ikke klassifiseres, men syntes ikke å være nevneverdig påvirket av utslippet. Derimot ble det påvist perfluoroktylsulfonat (PFOS) i alle tre sedimentprøvene fra Grandefjæra, men ikke fra Innstrandfjæra. Det ble påvist fire ulike PFAS-forbindelser i strandsnegl på stasjonen nedenfor utløpet av Leirbekken. Det var videre høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl fra denne stasjonen sammenliknet med de andre undersøkte stasjonene, men samtidig var konsentrasjonen halvert i forhold til i 2017. For de tre andre stasjonene var det høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl i 2021 enn i 2017. Tilførselen av PFAS-forbindelser synes derfor å ha økt totalt sett. To av stasjonene i Grandefjæra oppnådde ikke «god» kjemisk tilstand på grunn av forhøyet konsentrasjon av PFOS. Dette bør følges opp i videre overvåking.publishedVersio

Tiltaksorientert overvåking etter vannforskriften i Tingvollfjorden. Undersøkelser av blåskjell, torsk, sedimenter, bløtbunnsfauna og hardbunn/fjæresone i 2023

Prosjektleder: Merete SchøyenNIVA har utført tiltaksorientert vannovervåking i henhold til vannforskriften i Tingvollfjorden i 2023. I blåskjell, torsk og sedimenter har det blitt analysert for et utslippsrelevant utvalg av metaller (arsen, kadmium, krom, kobber, nikkel, bly, sink, kvikksølv og vanadium), tinnorganiske forbindelser (TBT og TPhT) og polyklorerte bifenyler (PCB). I blåskjell og sedimenter ble det også analysert for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og perfluorerte alkylstoffer (PFAS). I tillegg ble det analysert for fluorid i blåskjell. Det har også blitt gjort undersøkelser av bløtbunnsfauna og hardbunn/fjæresone. For de prioriterte stoffene var det ingen overskridelser i blåskjell, men det var overskridelser av kvikksølv i torsk, og av nikkel, PAH-forbindelser (antracen, benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3- cd)pyren)) og PFOS i sedimenter. Den kjemiske tilstanden var «god» på alle de fem blåskjellstasjonene, «ikke god» på de to torskeområdene, og «ikke god» på alle de syv sedimentstasjonene. For de vannregionspesifikke stoffene var det ingen overskridelser i blåskjell, men det var overskridelser av PCB-7 i torsk (lever), og for kobber, sink, arsen og PCB-7 i sedimenter. Undersøkelsen av bløtbunnsfauna viste «svært god» økologisk tilstand på én stasjon og «god» på tre stasjoner, men den økologiske klassifiseringen ble nedgradert til «moderat» pga. overskridelser av vannregionspesifikke stoffer. Undersøkelsen av makroalgevegetasjonen i fjæresonen viste «god» økologisk tilstand på de fire undersøkte stasjonene for hardbunn/fjæresone.Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke, Speira Recycling Services Norway AS avd. RaudsandpublishedVersio

Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet.publishedVersio

"Hanging gardens" - comparing fauna communities in kelp farms and wild kelp forests

A growing need for food is causing increased interest for seaweed farming globally. This requires knowledge of the industry’s effects on the marine environment. We therefore aimed to explore the communities hosted by a kelp farm compared to that of wild kelp forests. The study was performed in mid-western Norway. Kelp associated fauna were collected from farmed kelp (Saccharina latissima and Alaria esculenta), in wild kelp forests (S. latissima, A. esculenta and Laminaria hyperborea), and from fauna traps in the water column. The study showed that the kelp farm had lower taxa abundance and richness and a lower biodiversity than the wild kelp forests. Nonetheless, the farmed kelp hosted many associated species, with communities different from what was found on ropes without kelp (i.e., in the water column). The fauna communities among the farmed kelp were more similar to what was found in the wild L. hyperborea kelp forest than to its wild counterparts. The difference between the fauna communities of ‘old’ and ‘young’ farmed kelp (grown for 3 and 7 months, respectively) was not significant, but the fauna was dominated by the isopod species Idotea pelagica in the young forest and by amphipods, mainly belonging to the genus Caprella, in the older. The study contributes to our knowledge of kelp farms’ ecological role in the marine environment, which is of importance for today’s management as well as for ensuring a sustainable future development of the kelp farming industry.publishedVersio

Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2023

Prosjektleder Gunhild BorgersenOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst Nordsjøen dekker kyststrekningen fra Lista til Sognefjorden. Alle biologiske kvalitetselementer fikk «god» eller «svært god» økologisk tilstand på alle stasjoner i 2023 med unntak av makroalger innerst i Aurlandsfjorden. I Hardangerfjorden og i Rogalandsfjordene var det lavt innhold av oksygen i bunnvannet, tilsvarende «moderat» eller dårligere tilstand. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - Økokyst" aims to monitor the environmental status along the Norwegian coast according to the Water Framework Directive. Økokyst Nordsjøen includes the coastline from Lista to Sognefjorden. All biological quality elements were in "good" or "very good" ecological status at all stations in 2023, except for macroalgae in the innermost part of the Aurlandsfjord. In Hardangerfjorden and the Rogaland fjords, there was low oxygen content in the bottom waters, corresponding to "moderate" or poorer condition.MiljødirektoratetpublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2021

Prosjektleder: Mats WaldayJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2020. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 25%, med en svak økning i nitrogentilførseler. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Syv stasjoner i fjorden får god tilstand for vann- massene, mens 11 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Fjorden var uvanlig mørk senhøsten 2021 på grunn av mye organisk stoff. November 2021 var det en stor oppblomstring av den grønne fureflagellaten cf. Lepidodinium chlorophorum, som ga grønt vann i indre fjord. Resultatet fra strandsoneundersøkelsene fordeler stasjonene i tre grupper, hvor stasjon G10 og G21 skiller seg ut. G10 ligger nær utløpet av Numedalslågen, mens G21 ligger sørvest for utløpet til Glomma - sannsynlig at ferskvann og næringstilførsel fra disse medfører stor forekomst av blågrønn- og kiselalger og lavt artsantall. Undersøkelsene av nedre voksegrense for makroalger indikerer at stasjoner i beskyttede områder oppnår dårligere tilstand for nedre voksegrense. Bløtbunnundersøkelsene på tre stasjoner i Glommaestuaret i 2021 tyder på at fauna er negativt påvirket utover det man forventer fra de naturlige elvetilførslene.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio