580 research outputs found

    Short Skirts and Revolvers: Cumann na mBan and Irish Republican Feminism

    Get PDF

    Use of oligosaccharides from food side streams towards sour beer production

    Get PDF
    This master's thesis explores the potential of Raffinose family oligosaccharides (RFO) from food side streams as an adjunct in sour beer production. The study investigates the effects of RFO on mixed fermentation with different bacterial strains and their enzymatic ability to hydrolyze oligosaccharides, the effect on yeast metabolism, and the overall flavor profile. A series of experiments were conducted using RFO enhanced wort as the base substrate, co-fermenting with various lactic acid producing bacterial strains, and yeasts. The fermentation process was monitored for sugar utilization, attenuation, organic acid production, pH, and volatile compound production. Tetrad analysis was performed to see if there was any discernable difference when adding RFOs. The study evaluated the different metabolic activities of a total of 10 bacterial strains and 4 yeasts. Their ability to metabolize RFO was assessed by monitoring their growth curves, as well as by a variety of chemical analysis techniques, at time intervals of 7, 14, and 19 days with the aim of producing sour beer within the normal time frame of traditional non-sour beer. The results suggest that the use of RFO as substrate in the production of beer is contributing beneficially towards the overall flavor and fermentation profile. It led to an increase in ethanol concentration in beer fermented with Saccharomyces cerevisiae, demonstrating that at least a proportion of the RFO extract can be fermented by brewer’s yeast. However, the impact of RFOs on mixed fermentation, including the utilization of the oligosaccharide constituents, showed mixed results. Multiple strains demonstrated the ability to ferment individual constituents of RFO, but in co-fermentations, the fermentation conditions appeared to primarily promote organic acid production, rapidly lowering the wort's pH, inducing stress to the yeast, and affecting the production of metabolites, especially aldehydes and esters. The sensory evaluation of the experimental beer fermented with RFOs displayed a discernible differentiation from the beer fermented without RFOs, without increasing unwanted off-flavor associated compounds. This demonstrates that incorporating RFOs as an adjunct in the production of sour beers has promising potential. In conclusion, the incorporation of RFOs as a substrate in sour beer fermentation holds promise, with a discernable difference in organic compounds produced, but a more comprehensive understanding of the process and optimization of fermentation conditions are crucial to achieving consistent and desirable outcomes, as well as to quantify the enzymatic ability to hydrolyze the constituents of RFO

    Supplier relations and strategies within a service supply chain: A case study of Axess AS

    Get PDF
    Confidential until 6 December 201

    Et dypdykk i karriereveiledningens verden for elever med nedsatt funksjonsevne

    Get PDF
    Overordnet hensikt har vært å finne ut hvordan karriereveiledning kan bidra til at elever med nedsatt funksjonsevne får jobb eller tar høyere utdanning etter fullført videregående skole. Dette er gjort ved å identifisere en rekke predikatorer som har en positiv effekt på sannsynligheten for å få seg jobb eller ta høyere utdanning etter videregående skole. Utfallet kan knyttes opp mot læringsprosesser tilknyttet karriereutvikling og overgang. Det viser seg at læring og utvikling gjennom ulike aktiviteter i overgangsprogrammer kan bidra til at elever lærer seg ferdigheter tilknyttet det å bo, arbeide, ta utdanning og leve selvstendig i samfunnet. Problemstillingen ble utforsket ved å gjennomføre en litteraturstudie med hovedvekt på kvantitativ forskning. Problemstillingen ble utviklet videre til to forskningsspørsmål for å strukturere litteraturgjennomgangen. Spørsmålene ble delt etter hva som burde inngå i skolens karriereveiledningstilbud for å øke sannsynligheten for at elever med nedsatt funksjonsevne (1) får jobb eller (2) tar høyere utdanning etter 13 års skolegang. Fremgangsmåten tar utgangspunkt i Machi og McEvoy (2012) sine seks steg til en suksessfull litteraturstudie, som handler om å velge et tema, søke etter litteratur, utvikle argumenter og forskningsspørsmål, undersøke litteraturen, være kritisk til litteraturen og skrive litteraturgjennomgangen. Totalt er 21 forskningsstudier inkludert, som til sammen tar for seg 20 ulike predikatorer som viser en positiv effekt på sannsynligheten for at elever med nedsatt funksjonsevne får jobb eller tar høyere utdanning etter videregående skole. Effektresultatet er forenklet og kategorisert som liten, moderat eller stor, for å unngå utfordrende sammenligning av resultater på tvers av ulike analyser. Resultatene er sortert etter utfallene rundt høyere utdanning og jobb. Predikatorene som viser seg å ha størst effekt er arbeidserfaring, familiens involvering og forventninger, elevens inkludering i vanlig undervisningsprogram, tilegning av ferdigheter tilknyttet det å leve et selvstendig liv, karriereveiledning og samfunnsbasert kurs, opplæring og instruksjoner

    Is becoming the best player possible a reality only for boys? A study of differences in coaches’ behavior towards boys and girls in children’s football

    Get PDF
    Sentrale tema for denne studien er barnefotball, kjønn, haldningar og sosialisering, og jenter og gutar sine ulike opplevingar og moglegheiter på fotballfeltet. Bakgrunnen er eit tynt forskingsgrunnlag rundt kjønn og barnefotball, trass i at det er den mest populære idretten for barn av begge kjønn, i Noreg og i verda. Studien ser på kvifor vi deler inn i jente- og gutelag i barnefotballen, korleis jenter og gutar blir behandla av trenarar og andre vaksne på feltet, samt korleis dette kan bidra til å gi barna eit ulikt utgangspunkt vidare i ungdoms- og seniorfotballen. Rammeverket er ein kombinasjon av teori og tidlegare forsking på kjønn, sosialisering og barnefotball. Dei sosiologiske teoriane til Pierre Bourdieu og dei kritiskfeministiske teoriane til Raewlyn Connell står sentralt for det teoretiske bakteppet i studien. For å finne svar på problemstillingane har eg gjennom metodisk tilnærming nytta meg av observasjonar og semistrukturerte, kvalitative intervju av sju trenarar med erfaring frå barnefotballen. Studien blir illustrert av personlege forteljingar og refleksjonar informantane har gjort seg rundt ulikskapane mellom jentefotball og gutefotball, og korleis haldningar og strukturelle føresetnader formar barna sine moglegheiter på fotballfeltet. Utvalet syner både likskapar og ulikskapar innan kjønn og barnefotball. Resultata har blitt framstilte gjennom ein temabasert analyse, der målet er å vise korleis kjønn påverkar jenter og gutar sine moglegheiter og sosialiseringsprosessar på fotballfeltet. Resultat: Funna viser at vi kanskje ikkje er komne like langt som vi likar å tru på reisa mot likestilling i norsk fotball. Alt i barndomen lever jenter og gutar i og med ulike røyndomar på fotballfeltet. Gutane får fleire trenarar og møter strengare krav, og jenter og gutar tileignar seg ulik mengd av symbolsk kapital av å delta i fotball. Signalet er at herrefotball framleis er den gjeldande norma, og at jentene såleis aldri kan nå heilt opp. Dermed risikerer mange jenter å hamne i konflikt mellom forventingar og normer knytte til idealfemininitetet på den eine sida og verdiar i hegemonisk maskulinitet på den andre. Det ser ut til at målet i jentefotballen er at flest mogleg skal vere med så lenge som mogleg, medan det for gutane er at flest mogleg skal bli best mogleg. Nøkkelord: kjønn, barnefotball, sosialisering, habitus, doxa, idealfemininitetet, hegemonisk maskulinitet.Abstract Central themes for the study are children´s football, gender and socialization regarding girls and boys´ experiences and possibilities in the football field. The background is a barely existing research field around gender and children´s football, despite that it is the most popular sport for children of both genders, in Norway and across the world. The study asses the question of why we divide into girls and boys teams in children´s football, how girls and boys are treated by coaches and other adults in the field, and how it can contribute to give genders equal opportunities throughout youth and senior football. The frame work is a combination of theory and previous research on children´s football, gender and socialization. Central theoretical aspects for the study will therefore be the sociological theories of Pierre Bourdieu and the critical feminist theories of Raewlyn Connell. To find answers to the research questions I have used methodical approaches such as observation and semi structural qualitative interviews of seven coaches with experience in children´s football. The study is illustrated through telling’s and reflections of the informants regarding differences between girls football and boys football, and how attitudes and structural prerequisites shapes the opportunities given to the children in the field. The selection of informants shows both similarities and differences between the genders in children´s football. The following results have been projected through a theme based analysis, where the purpose has been to show how gender affects the opportunities given to boys and girls in the football field. Results: The findings illustrate how we may not have come as far as we would like to believe in the journey towards gendered equalization within Norwegian football. Girls and boys experience different realities in the football field throughout their childhood. Boys get a higher amount of coaches than girls, as well as receiving higher demands. It seems that men´s football is still the current norm, and that girls therefore will never “be as good as” boys. In this way many girls are at the risk of being thorn between expectations and norms tied to the values of ideal femininity connected to being a girl and hegemonic masculinity which is again connected to being a good football player. The reality seems to be that the purpose for girls football is as many as possible for, as long as possible, whilst for the boys it seems to be as many as possible, as good as possible. Key words: Gender, children´s football, socialization, habitus, doxa, hegemonic masculinity, ideal femininity

    Når er sammenhengen mellom arbeidsledighet og konjunkturene sterkest? : en empirisk analyse av markedsdata for Norge

    Get PDF
    I denne utredningen vil jeg undersøke når produksjonen har påvirket arbeidsledigheten sterkest i Norge. Mer nøyaktig vil jeg tidsforskyve endringer i bruttonasjonalprodukt mot endringer i arbeidsledigheten, samt tidsforskyve endringer i konjunktursyklusen mot de sykliske bevegelser i arbeidsledigheten. Analysen tar for seg årlige tall fra 1904 og frem til 2011, samt kvartalsvise tall fra 1978 til 2011. I den årlige analysen er tall for BNP hentet fra Norges Bank sin database og arbeidsledighetstallene er hentet fra Ola Gryttens doktoravhandling, statistiske bøker og NAV sine nettsider. I den kvartalsvise analysen er tallene hentet fra Statistisk sentralbyrås nettsider. Gjennom grafisk analyse og diskusjon av økonomisk historie, korrelasjons- og regresjonsanalyser kommer jeg frem til at det er svært vanskelig å kartlegge noe klart mønster for når produksjon har hatt størst påvirkning på arbeidsledigheten i første halvdel av 1900- tallet. Korrelasjonen viser positive verdier for de årlige tallene som strekker seg over hele perioden, men entydige signifikante resultater er det bare hvor BNP er en ledende indikator med et og to år. I mange av tilfellene varierer korrelasjonsverdien betraktelig mellom de to metodene. For den siste perioden som strekker seg fra omkring 1970 og frem til i dag har jeg kommet frem til mer entydige og signifikante resultater. Produksjon ser ut til å påvirke arbeidsledighet sterkest når BNP leder på arbeidsledighet med et år og tre kvartal for henholdsvis de årlige og de kvartalsvise analysene

    «Det er sant at sorga blir mindre med tida. Det er også sant at sorga blir større» – Framstilling av melankoli i Brit Bildøens Sju dagar i august

    Get PDF
    I denne masteroppgåva gjennomfører eg ein litterær analyse av Sju dagar i august av Brit Bildøen (2014). Romanen skildrar det umoglege ved å leve med tapet av eit barn og korleis dette fører til ei sorg som kan bli forstått som melankolsk. Eg har derfor analysert romanen ut frå følgande problemstilling: Korleis blir melankoli framstilt i Brit Bildøens roman Sju dagar i august? For å svare på problemstillinga nyttar eg ein hermeneutisk lesemåte. Eg lar ulik teori belyse funna mine i analysen. Det metapsykologiske essayet «Sorg og melankoli» av Sigmund Freud (2011), dannar det viktigaste teoretiske bakteppet. Vidare legg eg vekt på teoriar som toprosessmodellen (Stroebe & Schut, 1999), emosjonell relokalisering (Worden, 2003) og om meiningskonstruksjon etter traumatiske tap (Janoff-Bulman & Frantz, 1997). Eg nyttar også ein litterær analyse av Bjarne Markussen (2012), som kontrastivt perspektiv og som inspirasjon for eigen lesnad. Funna mine viser at bakgrunnen for den melankolske sorga og opplevinga av meiningstap, kjem til syne gjennom ein retrospektiv forteljarteknikk. Eg har hatt særskilt fokus på korleis melankolien blir framstilt gjennom romanpersonen Sofie. Eg har funne at melankolien blir framstilt som ei melankolsk objektsbinding til den døde dottera, ei nedvurdering av eg-et, og ei sjølvklandring som hindrar emosjonell relokalisering av det døde barnet, og som derfor fører til ei melankolsk omskaping til ein «levande død». Vidare fann eg at sosial og fysisk isolasjon blir framstilt som ein melankolsk strategi for å makte å eksistere i verda. Eg fann også at melankoli kjem kroppsleg til uttrykk i romanen gjennom melankolsk kannibalisme, kjensleløyse og eit miljø som speglar ein melankoli som til slutt aukar til eit dødsønske. Slutten av romanen kan tolkast enten som at melankolien lettar eller at han er dødbringande, noko som etterlet eit underleg og gåtefullt bilde av melankoli. I det siste kapittelet drøftar eg, med bakgrunn i omgrepa form, antropologisk kraft og etisk potensiale, korleis Sju dagar i august kan syne oss melankoli på ein særeigen måte i kraft av å vere ein roman. Ved at romanen syner tapsopplevinga gjennom eit indre og ytre perspektiv, og ved at han framhevar eksistensielle og sosiale spenningar, skaper romanen eit bilde på kva melankoli kan vere. Dette opnar opp for både etisk refleksjon og innsyn i melankoli som menneskeleg erfaring
    corecore