Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2012

På oppdrag fra Trondheim kommune har NIVA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunn i vassdrag i Trondheim kommune. 21 stasjoner i 11 vassdrag, fordelt på 26 bunndyrprøver (fem vårprøver og 21 høstprøver), er undersøkt. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes miljøkvalitet og økologiske tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand er klassifisert ved bruk av bunndyrindeksen ASPT. Bunndyrinnsamlingen ble gjennomført i oktober/november. Dette materialet ble også supplert med vårprøver (april) fra to vassdrag. Datamaterialet fra 2012 viser at av totalt 26 undersøkte stasjoner hadde ni stasjoner en miljøkvalitet tilsvarende miljømålet «god økologisk tilstand». Ingen stasjoner oppnådde «svært god økologisk tilstand». Seks stasjoner hadde mindre avvik fra miljømålet, og klassifiseres til «moderat økologisk tilstand». 11 stasjoner ble vurdert å ha store/til dels svært store avvik fra forventet miljømål, og ble klassifisert til «dårlig» eller «svært dårlig» økologisk tilstand. En klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av bunndyrindeksen ASPT gir relativt tilfredsstillende vurderinger av miljøtilstanden i de fleste vassdrag i Trondheim. Som følge av at naturlige fysiske variasjoner, punktutslipp eller andre ukjente påvirkninger ikke fanges like godt opp av ASPT, bør ekspertvurderinger av miljøtilstanden legges til grunn ved eventuelle tiltak. Dette innebærer at vurderinger av funksjonelle og strukturelle forhold, artsmangfoldet og mengde (antall dyr per prøve) vektlegges ved vurderinger av miljøkvaliteten i enkelte vassdrag.Trondheim kommune, Miljøenhete

Anadrome vassdrag på Hitra, Sør Trøndelag; Vurderinger av vandringshindre, -barrierer og andre hydromorfologiske inngrep etter vannforskriften

En vurdering av fysiske inngrep, yngel-/ungfiskundersøkelser og innhenting av historisk informasjon ble gjennomført i til sammen 27 anadrome vassdrag på Hitra høsten 2011. Bakgrunnen for undersøkelsen er behovet for mer kunnskap om vassdrag på Hitra på grunn av indikasjoner om historisk lave sjøørretbestander i området. Resultatene viser at det foreligger betydelig kvalitetsreduksjon og tap av tilgjengelig areal for sjøørret i flere av vassdragene i området. For de små sjøørretbekkene er bekkelukking, kanalisering, utretting og fjerning av kantvegetasjon de største areal- og bestandsreduserende faktorene. Vandringshindre og vandringsbarrierer i forbindelse med krysninger av vei, og lukkinger som følge av jordbruksaktivitet, er andre faktorer. Fiskesperrer, dvs. demninger fra settefiskbasert oppdrettsindustri i ferskvann, utgjør den klart største enkeltfaktoren mht. tap av areal. Ett anslått årlig produksjonstap på over 30.000 vill sjøørretsmolt kan knyttes direkte opp fiskesperrer i tre tidligere anadrome vassdrag. Resultatene viser at det totale tapet av tilgjengelig areal for sjøørret og redusert produksjon av sjøørretsmolt på Hitra må anses som omfattende. Det blir viktig å få et betydelig større kunnskapsgrunnlag om vassdragene på Hitra, både hva gjelder yngel-/ungfiskbestander, vannkvalitet, lengden på anadrome strekninger, anslag for opprinnelig areal for sjøørret og anslag for tapt areal, for å gi en god vurdering av årsakene til tilbakegangen av sjøørret. De hydromorfologiske inngrepene kan forklare noe av nedgangen i sjøørretbestanden på Hitra, men kan ikke forklare bortfallet av sjøørret eller lave forekomster av yngel/ungfisk i vassdrag som tilsynelatende ikke er påvirket av menneskelige inngrep.Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelinge

Valproic acid: A neural outgrowth model for the autism spectrum disorder

Autism spectrum disorder has been dramatically on the rise since the early 1990s, with one in forty-five children being diagnosed in 2014. It is known that contributing factors to autism spectrum disorder may have genetic and epigenetic origins, as well as environmental triggers. What is still unclear, however, is the impact of teratogenic drugs, consumed by the mother, have on a developing fetus in utero. How can they lead to the child developing autistic-like behaviors? The current study documents the effects of one teratogenic drug Valproic acid, a known histone deacetylase inhibitor. It establishes the role it plays on developing neurites and synapses within the brain. This study supports Markram\u27s proposal of an intense world theory characterized by autistic-like behaviors due to hyper-functioning microcircuits within the brain. Dorsal root ganglia were dissected out of eight day old chick embryos, some of which were exposed to varying concentrations of Valproic Acid, to serve as a model for this study. The dorsal root ganglia were cultured for 48 hours and then underwent a three day immunostaining procedure in order for their neurites and synapses to be observed clearly under the microscope. Composite images of each dorsal root ganglia were constructed using the tiling program ImagePro Premier. This program was also then used to count neurites and measure their lengths. Another program ImageJ was used to measure the area of synaptogenesis. Dorsal root ganglia exposed to Valproic Acid developed more and longer neurites when compared to controls. When exposed to a specific concentration they began to develop larger synaptogenic areas. These findings support Markram\u27s intense world theory in demonstrating that in utero exposure to Valproic Acid may cause hyper-functioning synapses; begging to question as to whether or not other histone deacetylase inhibitors have the same effect

Kartlegging av miljøtilstanden - Bleikvasselva, Røssågavassdraget. Tema: Miljøgifter

Vannområde Ranfjorden er valgt som pilotområde i Nordland i forbindelse med implementeringen av EUs vanndirektiv i Norge. Sørfjorden er et av 4 delområder i dette vannområdet. NIVA gjennomførte i oktober 2008 en undersøkelse av vannkvaliteten i øvre deler av Bleikvassli-vassdraget, langs Røssåga med viktige sidevassdrag og ut i tilhørende marine fjordområder. Dette ble gjort for å kartlegge miljøtilstanden mhp. overgjødsling og miljøgifter. Resultatene viste at det var nødvendig med oppdaterte data om miljøgift-situasjonen fra øvre deler av vassdraget for å beskrive effektene fra avrenning fra gruveområdet i Bleikvassli. Dette var nødvendig for å kunne utarbeide en operativ forvaltningsplan innen 2009 og for å få kunne enten friskmelde de enkelte vannforekomstene eller plassere dem i den gruppen hvor det er fare for at de ikke vil nå målet om god miljøtilstand innen 2015. Dataene er vurdert opp mot VD klassegrenser og kvalitetskriterier utarbeidet av SFT. Rapporten sammenstiller, typifiserer og karakteriserer miljøtilstanden i disse vannforekomstene.Fylkesmannen i Nordland v Miljøvernav

Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Orklavassdraget i 2012.

Det er foretatt undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, laksefisk og hydromorfologi i 18 utvalgte vannforekomster i vannområde Orklavassdraget høsten 2012. Resultatene er benyttet til å typifisere vannforekomstene, samt å klassifisere vannkjemisk status og økologisk tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Videre er økologisk tilstand/miljøtilstand vurdert på bakgrunn av laksefisk som kvalitetselement, med støtte fra hydromorfologiske påvirkningsfaktorer. Datagrunnlaget og informasjonen innhentet og beskrevet i rapporten må anses som en screening av potensielle påvirkningsfaktorer i vannforekomstene, og vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for vannområde Orkla. Dette er viktig kunnskap for å kunne foreta riktig karakterisering av påvirkningsfaktorer, foreta treffsikre tilstandsklassifiseringer med de ulike kvalitetselementene og aktuelle støtteparametere i vannforekomstene, og dermed foreta hensiktsmessige tiltak for å oppnå fastsatte miljømålPlankontoret, interkommunalt samarbeid (IKS)

Exposure to CO2 influences metabolism, calcification and gene expression of the thecosome pteropod Limacina retroversa

Author Posting. © The Company of Biologists, 2018. This article is posted here by permission of The Company of Biologists for personal use, not for redistribution. The definitive version was published in Journal of Experimental Biology 221 (2018): jeb164400, doi:10.1242/jeb.164400.Thecosomatous pteropods, a group of aragonite shell-bearing zooplankton, are becoming an important sentinel organism for understanding the influence of ocean acidification on pelagic organisms. These animals show vulnerability to changing carbonate chemistry conditions, are geographically widespread, and are both biogeochemically and trophically important. The objective of this study was to determine how increasing duration and severity of CO2 treatment influence the physiology of the thecosome Limacina retroversa, integrating both gene expression and organism-level (respiration and calcification) metrics. We exposed pteropods to over-saturated, near-saturated or under-saturated conditions and sampled individuals at 1, 3, 7, 14 and 21 days of exposure to test for the effect of duration. We found that calcification was affected by borderline and under-saturated conditions by week two, while respiration appeared to be more strongly influenced by an interaction between severity and duration of exposure, showing complex changes by one week of exposure. The organismal metrics were corroborated by specific gene expression responses, with increased expression of biomineralization-associated genes in the medium and high treatments throughout and complex changes in metabolic genes corresponding to both captivity and CO2 treatment. Genes associated with other physiological processes such as lipid metabolism, neural function and ion pumping had complex responses, influenced by both duration and severity. Beyond these responses, our findings detail the captivity effects for these pelagic organisms, providing information to contextualize the conclusions of previous studies, and emphasizing a need for better culturing protocols.Funding for this research was provided by a National Science Foundation grant to G.L.L., A.E.M. and A.M.T. (OCE-1316040). Additional support for field sampling was provided by theWoods Hole Oceanographic Institution, Coastal Ocean Institute and the Pickman Foundation.2019-02-1

Biologisk overvåkning av Adalsbekken i 2008 og 2009 i forbindelse med anleggsarbeider ved ny RV 306 ved Skoppum i Vestfold.

Ny veistrekning med bru over Adalsbekken ved Skoppum har medført anleggsarbeider som kunne påvirke dyrelivet i bekken. Området er av Horten kommune ansett å være ”verdifullt” eller ”svært verdifullt”. Med unntak av en sidebekk, var situasjonen for bunndyr etter anleggsslutt i 2009 forholdsvis lik den som ble registrert før anleggsstart i 2008. I sidebekken var imidlertid tettheten av bunndyr sterkt redusert i 2009 pga. anleggsarbeid. Vi regner med at hovedgruppene av bunndyr er tilbake her etter et års tid. Det biologiske mangfoldet i bekkene uttrykt ved antall EPT-arter (larver av døgn-, stein- og vårfluer) varierte fra middels høyt på referansestasjonen til lavt i sidebekken og i dammen (16-6). Det ble observert 2 rødlistede vårfluearter i 2008 og 1 i 2009 (Berae maurus, Lype reducta, Beraeodes minutus), alle på referanse­stasjonen. Det ble utelukkende fanget ørekyte ved el-fisket både før anleggsstart og etter anleggsslutt. Resultatet var overraskende da flere av stasjonene har godt egnet ørrethabitat. Resultatet harmonerer dårlig med bunndyrfunnene. Vi tror derfor at fraværet av laksefisk fra området skyldes andre forhold enn de økologiske rammevilkårene i bekkestrengen. Anleggsarbeidene har ikke hatt noen betydning for fiskefaunaen.Statens vegvesen Region Sø

Biologisk overvåkning av Adalsbekken i 2008 og 2009 i forbindelse med anleggsarbeider ved ny RV 306 ved Skoppum i Vestfold.

Ny veistrekning med bru over Adalsbekken ved Skoppum har medført anleggsarbeider som kunne påvirke dyrelivet i bekken. Området er av Horten kommune ansett å være ”verdifullt” eller ”svært verdifullt”. Med unntak av en sidebekk, var situasjonen for bunndyr etter anleggsslutt i 2009 forholdsvis lik den som ble registrert før anleggsstart i 2008. I sidebekken var imidlertid tettheten av bunndyr sterkt redusert i 2009 pga. anleggsarbeid. Vi regner med at hovedgruppene av bunndyr er tilbake her etter et års tid. Det biologiske mangfoldet i bekkene uttrykt ved antall EPT-arter (larver av døgn-, stein- og vårfluer) varierte fra middels høyt på referansestasjonen til lavt i sidebekken og i dammen (16-6). Det ble observert 2 rødlistede vårfluearter i 2008 og 1 i 2009 (Berae maurus, Lype reducta, Beraeodes minutus), alle på referanse­stasjonen. Det ble utelukkende fanget ørekyte ved el-fisket både før anleggsstart og etter anleggsslutt. Resultatet var overraskende da flere av stasjonene har godt egnet ørrethabitat. Resultatet harmonerer dårlig med bunndyrfunnene. Vi tror derfor at fraværet av laksefisk fra området skyldes andre forhold enn de økologiske rammevilkårene i bekkestrengen. Anleggsarbeidene har ikke hatt noen betydning for fiskefaunaen.Statens vegvesen Region Sø