In-between space. The dynamics and user circulation of an office building

In the thesis: In-between Space; The defining dynamics of a building, the topic of open landscape office is discussed with a focus on the in-between spaces within one such space. Through research and case studies, the in-between spaces have been narrowed down with a specific focus on the spaces that plays a large role in defining the dynamics of a building as well as being an important factor in the internal user circulation. Two case studies have been chosen to increase the understanding of such spaces and the challenges within one. One being a new building where the design was created to meet the user’s needs, the other is an old building where the design had to fit around the skeleton and the parameters of the already exciting building. Both these building has the in-between space of interest in this thesis, the findings in the research being very different from each other. With the research, the case studies and the findings in mind, a product, based upon a self-created design brief will be created. The aim is to redesign, to "save" a space and make it into a usable, innovative and an exciting place to be where the end result has the purpose of changing the dynamic of the building. The design will be shown in this thesis in one building, but the purpose behind the design will be applicable in a large variety of buildings where the core issue is the same. In the end, it is the redesign of an existing building that is the main challenge. The goal is for an old building to undergo a change so that it will be able to compete with newer buildings and be desirable to house companies in the future

Low fitness is associated with abdominal adiposity and low-grade inflammation independent of BMI

Up to 30% of obese individuals are metabolically healthy. Metabolically healthy obese (MHO) individuals are characterized by having low abdominal adiposity, low inflammation level and low risk of developing metabolic comorbidity. In this study, we hypothesize that cardiorespiratory fitness (fitness) is a determinant factor for the MHO individuals and aim to investigate the associations between fitness, abdominal adiposity and low-grade inflammation within different BMI categories.Data from 10,976 individuals from the general population, DANHES 2007-2008, on waist circumference, fitness and C-reactive protein (hsCRP) were analysed using multiple linear and median quantile regressions.In men, an inverse association between fitness (+5 mL min-1 kg-1) and waist circumference (-1.45 cm; 95% CI: -1.55 to -1.35 cm; p<0.001), and an inverse association between fitness (+5 mL min-1 kg-1) and hsCRP (-0.22 mg/L; 95% CI: -0.255 to -0.185 mg/L; p<0.001) was found, all independent of BMI. Similarly in women, an inverse association between fitness (+5 mL min-1 kg-1) and waist circumference (-1.15 cm; 95% CI: -1.25 to -1.0 cm; p<0.001), and an inverse association between fitness (+5 mL min-1 kg-1) and hsCRP (-0.26 mg/L; 95% CI: -0.3 to -0.22 mg/L; p<0.001) was found, all independent of BMI. Additionally, significant positive associations between waist circumference and hsCRP were found for both men and women, independently of BMI.Fitness was found to be inversely associated with both abdominal adiposity and low-grade inflammation independent of BMI. These data suggest that, in spite of BMI, high fitness levels lead to a reduction in abdominal fat mass and low-grade inflammation

Beyond plant blindness: seeing the importance of plants for a sustainable world

In recent years an interdisciplinary nexus has been generated around what it means to experience life as a plant. From the science of plant behaviours, plant language and meaning-making to plant-based philosophy, plant enquiries are crossing disciplinary and conceptual boundaries. The everyday life of a plant can appear to be static and silent to human perception. And yet, as modern science narratives tell their stories, we are realising that plants live in complex, and often social worlds. Removing plants from the human view makes it easier for us to exploit them and appears accordingly to reduce our ability to see into their worlds. In this research study we ask how, by taking a different view through an interdisciplinary lens, might we improve our understanding and sensitivity to the lives of plants? Thus, our research contributes to policy contexts in which society cannot afford its citizens to be plant blind to contemporary conservation issues

Prescription of physical exercise in Crohn's disease

AbstractBackgroundPhysical exercise may be potentially beneficial for recovering physical condition and improving quality of life in populations suffering from chronic conditions, but little is known about its effects on patients suffering from Crohn's disease.AimsTo provide reasonable and conservative recommendations for exercise regimens that appear clinically safe and feasible in patients suffering from Crohn's disease.MethodsRelevant clinical studies about the effects of physical exercise on Crohn's disease, written in English language and carried out with human subjects were reviewed.ResultsFew relevant clinical studies have evaluated the effects of an exercise intervention on patients experiencing Crohn's disease. There seem to be two main types of physical interventions that should be recommended: aerobic activity and muscular resistance training.ConclusionsSome basic guidelines about how to prescribe physical exercise in Crohn's disease can be provided. However, more research is needed as few studies have been carried out so far

Air pollution and lung cancer incidence in 17 European cohorts: prospective analyses from the European Study of Cohorts for Air Pollution Effects (ESCAPE)

n/

Long-term exposure to elemental constituents of particulate matter and cardiovascular mortality in 19 European cohorts: Results from the ESCAPE and TRANSPHORM projects

n/

Status for Miljøet i Norskehavet: Rapport fra Overvåkningsgruppen 2019

Denne rapporten inneholder vurdering av: De viktigste trekkene i status for miljøet i området som dekkes av den norske regjeringens helhetlige forvaltningsplan for Norskehavet. Det må bemerkes at det er mange typer økosystemer i dette området og at vi har gode overvåkingsdata kun for økosystemet i de øvre pelagiske vannmassene sør for den arktiske fronten. Statusvurderingen gjelder derfor i første rekke denne økosystemtypen. Det skiller seg ikke fra hvordan Overvåkingsgruppen har vurdert miljøtilstanden i området tidligere, men dette har ikke vært presisert før. De viktigste endringene i status siden 2015, som var året hoveddelen av det faglige grunnlaget for siste oppdatering av forvaltningsplanen ble utarbeidet. Så langt som mulig hva som er årsakene til observert status og endringer. De viktigste endringene i ytre påvirkning av området siden 2015. De viktigste trekkene i status for miljøtilstanden i de øvre pelagiske vannmassene sør for den arktiske fronten i Norskehavet (heretter kalt det øvre pelagiske systemet) er at vanntemperaturen fortsatt er høy, at mengden dyreplankton kan ha økt noe opp til langtidsgjennomsnittet og at den samlede mengden pelagisk fisk fortsatt er på et høyt nivå. Nivåene av forurensende stoffer i den pelagiske fisken er lave i forhold til grenseverdier for mattrygghet, men det er ukjent hvordan nivåene er hos arter høyere i næringskjeden og hvordan disse eventuelt blir påvirket. Fra midten av 1990-tallet økte vanntemperaturene i det øvre pelagiske systemet og har siden ligget på et høyt nivå. I det meste av denne perioden har temperaturen vært høy fordi vannet som strømmer sørfra inn i Norskehavet samlet sett har vært relativt varmt. I 2017 og 2018 har det innstrømmende vannet vært kjøligere, men temperaturen har likevel ikke gått ned i Norskehavet fordi varmetapet til atmosfæren har vært lavt på grunn av økning av sørvestlige og dermed varme vinder. I Norskehavets sentrale deler har vannet blir surere og kalkmetningen har avtatt i hele vanndypet de siste 30 årene. Endringen går raskest i overflaten. Endringene i dypvannet er primært drevet av endringer i vannsirkulasjon, men det kan også ved store dyp sees signaler fra menneskeskapt CO2. Det ser ut som pH-verdien synker raskere i deler av Norskehavet enn globalt.Biomassen av dyreplankton ble redusert i hele det øvre pelagiske systemet fra tidlig på 2000-tallet og frem til 2010. Fra 2011 kan denne trenden ha snudd, og i 2018 var mengden på nivå med gjennomsnittet for hele tidsserien. Fra 2006 til 2011 ble det observert en kraftig økning i sørlige arter i det øvre pelagiske systemet. Etter 2011 kan det ha vært en nedgang i indeksen frem til 2016. I 2017 var det derimot igjen en økning i forekomsten av sørlige arter. Den samlede biomassen av de tre sentrale fiskeartene i det øvre pelagiske systemet, makrell (Scomber scombrus), norsk vårgytende sild (Clupea harengus) og kolmule (Micromesistius poutassou), økte fra 1995 mot år 2005 og har etter dette ligget på et relativt høyt nivå. Mens det har vært god rekruttering i flere av de siste årene hos makrell og kolmule, har sildebestanden ikke produsert en stor årsklasse siden 2004. Årsklassene fra 2013 og 2016 ser ut til å være litt større enn de andre årsklassene siden 2004 og gjør at bestanden har holdt seg nokså stabil de siste årene. Andre kommersielt og økologisk viktige fiskebestander i Norskehavet er nordøstarktisk sei (Pollachius virens), brosme (Brosme brosme), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), lange (Molva molva), snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus). Etter å ha vært på et lavt nivå i 2011 har seibestanden økt og vurderes nå til å være godt over føre-var-nivået til fiskeriforvaltningen. De siste årene ser det ut til å ha vært en økning i bestanden av brosme og lange. Bestanden av blåkveite har vært under gjenoppbygging og har vært på et stabilt nivå. Det vil bli gitt nytt toårig bestandsråd for blåkveite i år. Vanlig uer er klassifisert på rødlisten som en truet art, og bestanden er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt. Rekrutteringen har vært lav siden sent på 1990-tallet. Etter å ha vært på et lavt nivå, var bestanden av snabeluer gjenstand for gjenoppbygging fram til 2014. Etter dette har det igjen vært åpnet for direkte fiske på bestanden. Mange sjøfuglarter i Norskehavet har opplevd dramatiske bestandsendringer siden begynnelsen av 1980-tallet, da det meste av bestandsovervåkingen startet. Dette gjelder særlig bestandene av lomvi (Uria aalge), som er redusert med 99 %, krykkje (Rissa tridactyla) som er redusert med 86 % og lunde (Fratercula arctica) som har gått tilbake 71 %. Årsakene til disse endringene er ikke fullt ut forstått, men endringer i næringstilgang og klima er mulige årsaker. Nye analyser viser at den årlige bifangsten av nise (Phocoena phocoena) i norsk garnfiske har ligget på rundt 3000 dyr og at dette kan ha bidratt til en nedgang i nisebestanden. Tellinger av selunger ble gjort i Vestisen i 2019 og nye estimater for bestandene av grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) og klappmyss (Cystophora cristata) ventes å komme i 2019. Det er ikke kommet informasjon om nye fremmede arter i Norskehavet siden 2015, og det er heller ikke kommet noen ny vurdering av rødlistede arter i Norskehavet siden 2015. Høsten 2018 ble rødlisten for naturtyper oppdatert og det er nå ingen dypvannsnaturtyper i Norskehavet som er vurdert som truet. Langs kysten og på grunne områder finner vi tre naturtyper med nordlige forekomster av store brunalger, samt blåskjellsamfunn (Mytilus edulis) som er truede, og som ikke var vurdert som truede tidligere. Det er fortsatt observert skader fra fiskeriaktiviteter på naturtyper med lang restitusjonstid, som hardbunnkorallskog og korallrev. Begge disse er vurdert som nær truet. Tilførselen av forurensning til Norskehavet er generelt stabil eller avtakende. Nivåene av forurensende stoffer er generelt lavere enn i Nordsjøen og Skagerrak. Nivåene er under grensene for mattrygghet i de fleste fiskearter inkludert sild og makrell, men til dels over grenseverdier i lever hos flere fiskearter og i atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) fra Sklinnadjupet. I sistnevnte er det målt høye nivåer av både kvikksølv og dioksiner og dioksinliknende PCB. Miljøkvalitetsstandardene, som er satt svært lavt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet, overskrides for blant annet kvikksølv, PCB og PBDE hos de fleste arter. Marint søppel inkludert mikro- og nanoplast finnes over alt på havbunnen og langs strendene. I dag har de fleste kommersielle fiskebestander i Norskehavet et lavere fiskepress enn ved årtusenskiftet. For de fleste kommersielle fiskeartene i Norskehavet er tilstanden og utviklingen tilfredsstillende. For bestander hvor vi har begrenset informasjon om utvikling er det utarbeidet en egen tabell med oversikt over tilgjengelig kunnskap. Totalt omfatter tabellen 35 arter eller grupper av fisk, sjøpattedyr og krepsdyr. Det er forbud mot målrettet uttak på 29 % av artene eller gruppene i tabellen, deriblant de som er rødlistet. Ytterligere fem arter eller grupper har en negativ bestandsutvikling, og det har blitt eller blir vurdert å gjennomføre særlige forvaltningstiltak for disse. Skipstrafikken i Norskehavet øker som forventet moderat år for år. Som et samlet uttrykk for all skipstrafikk i forvaltningsplanområdet økte den utseilte distansen med 7,1 % fra 2014 til 2017.acceptedVersio