Fiskebestandane i Syndle og Vigelandsvatn, Aust-Agder - frå sterkt forsuringskadde til tette bestander etter kalking

Årsliste 2004Innsjøane Syndle (6,04 km²) og Vigelandsvatn (1,56 km²) ligg i det forsura Rorevassdraget i Grimstad i Aust-Agder. Forsuring medførte at mange fiskebestandar i vassdraget døde ut på 1960- og 1970-tallet. Kalking frå 1985 har heva pH-verdiane i vassdraget opp mot eller over pH 6,0 og det har ført til reetablering av fleire fiskebestandar i seinare år. Syndle er prøvefiska i 1991, 1994 og 1999. På prøvefisket i 1999 vart det fanga 445 tryter, 1 sik og 2 gjedder. Tryta var i aldersgruppene 0+ - 7+. Veksten stagnerte i underkant av 20 cm. Frå 1994 til 1999 minka veksten hhv. 1,4, 2,6, 4,7 og 7,0 cm for kvar av dei fire fyrste åra. Som følgje av kalkinga auka fangst pr. innsats frå 0,5 tryte i 1991 til 41,2 i 1994 og 48,2 i 1999. Vigelandsvatn er prøvefiska i 1991, 1995 og 2000. Fangsten på prøvefisket i 2000 var 32 aure og 314 tryter. Det var aure i aldersgruppene 1+, 3+ og 6+. Veksten var ganske god, og låg på same nivået som i 1991. Under prøvefisket i 1995 var veksten derimot markert dårlegare enn i 1991 og 2000. Fangst pr. innsats av aure gjekk ned, frå 6,0 i 1991, til 4,1 i 1995 og 3,6 i 2000. I Vigelandsvatn vart det gjennomført uttynningsfiske i 1998-2002, i 1998-2000 med garn og teiner, og i 2001-2002 med storruse. Det vart tatt ut hhv. 88,8 kg, 635,7 kg og 105,0 kg fisk i 1998-2000, tilsvarande 0,57, 4,08 og 0,67 kg/ha/år. I storrusa vart det i 2001-2002 tatt ut 355,0 kg og 374,2 kg, eller 2,28 og 2,40 kg/ha/år. Tryte i aldersgruppe 1+ hadde 2,5 cm betre vekst i Vigelandsvatn i forhold til i Syndle. Ei sannsynleg forklaring er at utfiskinga i 1998-2002 har hatt ein positiv effekt på fisken i Vigelandsvatnet. For å få ein god vekstrespons på fisken i Vigelandsvatn trengst det anslagsvis eit uttak på 1-2 kg/ha/år av aure og 2-3 kg/ha/år av tryte.Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelinge

Prøvefiske i 2005 i Grindheimsvannet, Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet, Vest-Agder, i samband med kalking

Årsliste 2007I 1982 vart Grindheimsvatnet, Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet i Audnedal kommune i Vest-Agder prøve-fiska i samband med foreståande kalking. Da var Øvre og Ytre Øydnavatnet markert påverka av forsuring. I 2005 vart innsjøane prøvefiska på nytt for å fastslå stoda for fiskebestandane, særleg korleis det var med røyra. Prøvefisket vart gjennomført med Nordiske garn etter standardisert opplegg. Grindheimsvatnet: Fangsten av aure var under middels. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var relativt dårleg med 0,93. Fangsten av skjebbe var låg. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var 1,24 (utanom ei stor skjebbe). Øvre Øydnavatnet: Fangsten av aure var middels. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var relativt dårleg med 0,95. Ytre Øydnavatnet: Fangsten av aure var under middels. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var middels med 0,99. Fangsten av røyr var svært låg. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var dårleg med 0,79. Skjebbe hadde ikkje vandra ned frå Grindheimsvatn og reetablert seg i Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet. Røyra i Ytre Øydnavatnet har overlevd forsuringa, truleg på grunn av kalking. Det er i dag ein tunn, men tilsynelatande ung bestand av røyr i innsjøenDirektoratet for naturforvaltnin

The quest for successful Atlantic salmon restoration: perspectives, priorities, and maxims

Atlantic salmon is often a focal species of restoration efforts throughout the north Atlantic and it is therefore an excellent case study for how best to design programmes to address and mitigate threats and correct population declines. This perspective is written to promote the work that has been accomplished towards restoration of Atlantic salmon populations and synthesize how we believe the lessons can be used effectively to support efforts by management agencies to restore populations. We reviewed where restoration is needed for Atlantic salmon, agreed on definitions for three levels of successful restoration, and then applied these criteria to 49 published papers focused on Atlantic salmon restoration. We identified 16 successful examples of restoration among 49 papers reviewed and discussed what interventions led to success versus failure. We then addressed key questions about when hatchery stocking should be used as part of a restoration measure and whether local restoration efforts are enough when these wide-ranging species encounter broad-scale changes in the north Atlantic, specifically related to issues of climate change and to marine survival. We advise to avoid restoration as much as possible by protecting and managing existing populations and when restoration is necessary, problems should be identified and addressed in partnership with river users. With appropriate resources and research to resolve ongoing mysteries, restoration of lost Atlantic salmon populations is absolutely feasible

Prøvefiske i Nelaug, Aust-Agder, i 2004. Test-fishing in Lake Nelaug, Aust-Agder, 2004

Nelaug (8,92 km2) ligg i Arendalsvassdraget i Aust-Agder. Innsjøen er regulert 3 m. Nelaug ligg i eit område med markert forsuring, som har påverka fisken sterkt. Fiskeartane er aure, røye, sik, tryte og ål. Røya kan sannsynlegvis ha forsvunne.Tidlegare var det også relikt laks der. Gjennom mange års kalking har vassdraget fått ein akseptabel vasskvalitet. Nelaug er tidlegare prøvefiska i 1973, 1985 og 1987. I september 2004 vart Nelaug prøvefiska med Nordiske garn. Fangsten var 14 aure, 17 sik og 991 tryter. Auren var småfallen, 14-28 cm, og tilhøyrde aldersgruppene 1+ - 5+. Kondisjonen var middels. Auren var som ved tidlegare prøvefiske, men fangst pr. innsats var mindre. Det var svært stor fangst av tryte av middels til dårleg kvalitet. Tryta tilhøyrde aldersgruppene 0+ - 8+. Trytebestanden har ekspandert kraftig sidan prøvefisket i 1987. For enkelte ungfisk var veksten god, men tryta stagnerar fortsatt ved om lag 20 cm lengde. Det var liten fangst av sik i 2004. Aldersfordelinga er interessant fordi det var ei ung gruppe (3+ - 5+) og ei eldre gruppe (10+ - 13+). Totalt sett var det yngre fisk i 2004 i forhold til prøve-fisket i 1985 og 1987. Veksten på siken var svært rask dei tre fyrste åra, for deretter å stagnere heilt. Det var også mindre fangst pr. innsats av sik enn på tidlegare prøvefiske. Det vart ikkje fanga røye eller relikt laks på prøvefisket i 2004. Ei samanlikning med tidlegare prøvefiske viser at alderen på siken i 1973, som da var basert på skjelavlesing, er kraftig underestimert

Fisk og bunndyr, effekter av sjøsaltepisoder venteren 2004/2005

Sør-Norge ble rammet av en rekke sjøsaltepisoder i januar 2005. En sjøsaltepisode karakteriseres ved at det kommer mye salt inn over land. Denne salttilførslen kan forårsake forsuringsepisoder. Det ble utført en karakterisering av vannkjemi, fisk og evertebrater i 15 vassdrag i januar og april 2005 for å beskrive den økologiske effekten av slike episoder. Fiskedød (i ferskvann) vurderes som mulig til sannsynlig i 8 vassdrag. Det ansees som sannsynlig til mulig at sjøoverlevelse til smolt ble redusert i 11 vassdrag. Graden av belastning varierer mellom og innen vassdrag. I 4 vassdrag ansees effektene på vannkjemi så marginale at det ikke forventes bestandseffekter som følge av vannkjemi. Basert på sammenhenger mellom gjelle-Al og vannkjemi foreslås det grenseverdier for pH, aluminium og ANC. Bunndyrene ble lite påvirket av sjøsaltene. I noen av elvene ble det mobilisert mindre Al enn forventet ved en gitt pH. Disse elvene synes derfor å ha et lavere potensial for biologiske skader i forbindelse med episodisk forsuring. Dette har stor relevans ved fastsettelse av vannkvalitetsgrenser, avgiftingsstrategier og kost-nytte vurderinger av kalking i laksevassdrag

Loss of muscle fibres in a landlocked dwarf Atlantic salmon population

Growth of fast myotomal muscle in teleosts involves the continuous production of muscle fibres until some genetically pre-determined length. The dwarf landlocked (Bleke) population of Atlantic salmon (Salmo salar L.) from Byglands-fjord, Southern Norway mature at about 25 cm fork length and reach a maximum size of only 30 cm in the wild. The maximum diameter (D(max)) of fast muscle fibres in 4-year-old Bleke salmon (25–28 cm fork length) was 118 μm and not significantly different from that found in immature migratory salmon of a similar size. In contrast no evidence for active fibre recruitment was found in the Bleke salmon, such that the maximum fibre number, FN(max), was only 21–30% of that reported in typical farmed and wild migratory populations, respectively. We hypothesise that, once established, the physiological consequences of the dwarf condition led to rapid selection for reduced fibre number, possibly to reduce the maintenance costs associated with ionic homeostasis

Domesticated escapees on the run: the second-generation monitoring programme reports the numbers and proportions of farmed Atlantic salmon in >200 Norwegian rivers annually

Norway is the world’s largest producer of farmed Atlantic salmon and is home to ∼400 rivers containing wild salmon populations. Farmed escapees, a reoccurring challenge of all cage-based marine aquaculture, pose a threat to the genetic integrity, productivity, and evolutionary trajectories of wild populations. Escapees have been monitored in Norwegian rivers since 1989, and, a second-generation programme was established in 2014. The new programme includes data from summer angling, autumn angling, broodstock sampling, and snorkelling surveys in >200 rivers, and >25 000 scale samples are analysed annually. In 2014–2017, escapees were observed in two-thirds of rivers surveyed each year, and between 15 and 30 of the rivers had >10% recorded escapees annually. In the period 1989–2017, a reduction in the proportion of escapees in rivers was observed, despite a >6-fold increase in aquaculture production. This reflected improved escape prevention, and possibly changes in production methods that influence post-escape behaviour. On average, populations estimated to experience the greatest genetic introgression from farmed salmon up to 2014 also had the largest proportions of escapees in 2014–2017. Thus, populations already most affected are those at greatest risk of further impacts. These data feed into the annual risk-assessment of Norwegian aquaculture and form the basis for directing mitigation efforts