Tilgroing og vannkvalitet i Herstrømbukta, Nedre Eiker

Årsliste 2000NIVA har undersøkt vegetasjonsendringer og vannkvalitet i Herstrømbukta. Det er påvist en viss tilgroing med sumpplanter, men en tilbakegang av neddykkede planter. Undersøkelsen viser at vannkvaliteten er sterkt utilfredsstillende og at vannutskiftningen i lokaliteten styres av tidevannsstrømmer. Det er utilstrekkelig vannutskiftning mellom de tre delbassengene i Herstrømbukta. Rapporten skisserer tiltak for å rette på forholdene og sikre at områdets naturverdier bevares.Statens Vegvesen Nedre Eiker kommun

Limnologiske undersøkelser i Breisjøen og Store Gryta, 1998/1999 - Bakgrunnsrapport Thermosprosjektet

Årsliste 2000Denne rapporten er en bakgrunnsrapport fra innsjøene Breisjøen og Store Gryta i Lillomarka, Oslo kommune. Rapporten inneholder informasjon om sentrale fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøene. Dette bakgrunnsmaterialet er viktig fordi termoklinen (sprangsjiktet) i den ene innsjøen (Breisjøen) skal brytes ved hjelp av en sakte-roterende propell f.o.m. våren 2001. Store Gryta, en nærliggende innsjø, vil fungere som kontrollsjø. Dette øker mulighetene for å skille naturlige variasjoner fra effekter av manipuleringen. Manipuleringen gjøres for å øke kunnskapen om de økologiske effekter av variasjoner i termoklindyp, en sentral problemstilling i lys av framtidige klimaendringer og effekter på våre innsjøer. Klima prognosene antyder høyere lufttemperaturer og sterkere vind. Dette er de viktigste faktorene for årsvariasjonene i termoklindyp i en innsjø. To år med bakgrunnsdata ligger til grunn for de fysisk, kjemiske og biologiske beskrivelsene og sammenlikningene av innsjøene. Sammendrag, både på norsk og engelsk, finnes først i rapporten, mens primærdata i stor grad finnes i rapportens vedlegg.Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (Strategisk institutt program

Sedimentary macrofossil records reveal ecological change in English lakes: implications for conservation

Aquatic macrophytes play a key role in providing habitat, refuge and food for a range of biota in shallow lakes. However, many shallow lakes have experienced declines in macrophyte vegetation in recent decades, principally due to eutrophication. As changes in macrophyte composition and abundance can affect overall ecological structure and function of a lake, an assessment of the timing and nature of such changes is crucial to our understanding of the wider lake ecosystem. In the typical absence of historical plant records, the macro-remains of macrophytes preserved in lake sediments can be used to assess long-term changes in aquatic vegetation. We generated recent (150–200 years) plant macrofossil records for six English lakes subject to conservation protection to define past macrophyte communities, assess trajectories of ecological change and consider the implications of our findings for conservation targets and strategies. The data for all six lakes reveal a diverse submerged macrophyte community, with charophytes as a key component, in the early part of the sedimentary records. The stratigraphies indicate considerable change to the aquatic vegetation over the last two centuries with a general shift towards species more typically associated with eutrophic conditions. A common feature is the decline in abundance of low-growing charophytes and an increase in tall canopy-forming angiosperms such as fine-leaved Potamogeton species, Zannichellia palustris and Callitriche species. We hypothesise, based on findings from long-term datasets and palaeoecological records from enriched shallow lakes where plants are now absent, that the observed shifts provide a warning to managers that the lakes are on a pathway to complete macrophyte loss such that nutrient load reduction is urgently needed. It is the sound understanding of present-day plant ecology that affords such reliable interpretation of the fossil data which, in turn, provide valuable context for current conservation decisions

Vasspest. Elodea canadensis i Vestre Bærum

Undersøkelse av Lomma-vassdraget med hensyn på forekomster av undervannsplanten vasspest

Tilgroing i Otra nedstrøms Brokke. Problemanalyse og forslag om tiltak

Det er en massiv begroing av vannvegetasjon i Otra, fra utløpet av Brokke kraftverk til nedstrøms Straume bru. Vegetasjonen dekker nå omlag 55% av elvebunnen på denne strekningen. Krypsiv utgjør nær 100% av den observerte vegetasjonen. Omfanget av de begrodde arealene har økt fra midten av 1970-årene og fram til i dag. Krypsiv-plantene i Otra viser ikke tegn på økt næringstilførsel som kan stamme fra jordbruk, bosetting osv. Dette betyr at forurensning kan utelukkes som forklaring på den økte veksten. Vassdraget er naturlig preget av noe sure vannmasser. Økende forsuring av noen betydning er ikke påvist i perioden etter 1972, og kan ikke ha vært årsak til den økte veksten av krypsiv. Årsaker til de oppståtte problemer er miljøendringer som følge av reguleringer i Otra, f. eks. - økt vintervannføring, økt vanntemperatur vinterstid, manglende islegging. Tiltak for å begrense veksten må sees i samband med planene om Hekni kraftverk - og kan ikke detaljeres uten en omfattende konsekvensanalyse av denne utbyggingen

UNDERSØKELSE AV BEGROINGSFORHOLD I LILLE GLOMVATN, GLOMFJORD, NORDLAND

UNDERSØKELSE AV KJEMISKE OG BIOLOGISKE FORHOLD AV LILLE GLOMVATN. RESULTATE

Vannvegetasjon i Venneslafjorden. Foreløbig vurdering av tilgroing 1986

Vannvegetasjon dekker 48% av Venneslafjorden. Krypsiv utgjør hoveddelen av denne vegetasjonen . Vegetasjonen hindrer bruk av innsjøen. Det har blitt mer vegetasjon i Venneslafjorden de siste 10 årene. Forsuring kan ikke alene forklare de observerte utviklingen. De endrede hydrologiske forholdene er også gunstige for utvikling av krypsiv. Økning i minstevannføring om sommeren fra 50 til 70-80 m³/s er ikke nok til å forhindre vekst av uønsket vannvegetasjon. Tiltak for å redusere vekst av krypsiv må vurderes. En heving av sommervannstand kombinert med en lavere vintervannstand kan bedre forholdene. Dette spørsmål bør utredes særskilt.Vennesla Kommun

Tyrifjord og Steinsfjord. Undersøkelse av vannvegetasjon 1977-1982. 2. Tabelldel

Vannvegetasjon i Tyrifjord og Steinsfjord beskrives, basert på data fra undervannsfotografering. Tyrifjord er preget av artsfattige samfunn og en lite kravfull vegetasjon. Steinsfjord har rik og variert vegetasjon med mange kravfulle arter. Store endringer i Steinsfjordens vegetasjon har funnet sted etter 1930-åra. Økt næringstilgang synes å være en viktig fakto