Farming different species in RAS in Nordic countries: Current status and future perspectives

Recirculating aquaculture systems (RAS) have gained increasing interest in recent years as a means to intensify fish production while at the same time minimize the environmental impact. Considerable hands-on experience has accumulated within the Nordic countries over the last 20-30 years in designing, building, and operating intensive land-based RAS for different species. This study compiles and assesses published literature along with un-published hands-on experiences with rearing different species in RAS in the Nordic countries, including Atlantic salmon (Salmo salar), rainbow trout (Oncorhynchus mykiss), European eel (Anguilla anguilla), pike perch (Stizostedion lucioperca), Arctic char (Salvelinus alpinus), sturgeon (order Acipenseriformes), Nile tilapia (Oreochromis niloticus), and European lobster (Homarus gammarus). High capital costs are one of the biggest challenges to sustainable RAS calling for large scale intensive productions to reduce investment -and operation costs. Consistent with this, production of Atlantic salmon smolts in indoor RAS and rainbow trout in outdoor Model-Trout-Farms (MTFs) have been the commercially most successful productions so far. Aside from end-of-pipe treatment including sludge handling and efficient nitrogen removal, much of the RAS technology applied is well known and is, as such, more or less ready to apply for culturing a variety of species. Successful production of “new” species in RAS therefore largely comes down to identifying the biological requirements of that specific species, and designing the RAS to fulfill and support the specific requirements. Well established brood-stocks and continuous supply of offspring is furthermore a prerequisite for successful RAS production of most species. Successful operations of less intensive RAS such as aquaponic systems appear to be feasible primarily when culturing more exotic species targeted for selected customer

Development of methods for intensive farming of European lobster in recirculated seawater : results from experiments conducted at Kvitsøy lobster hatchery from 2000 to 2004

The goal of this project has been to evaluate the biological, technical and economical potential for production of plate sized lobsters in recirculated sea water. The project was carried out at Kvitsøy lobster hatchery and has been led by the company Norwegian Lobster farm AS. The experiments have included studies of various rearing units, water quality, growth rates, rearing environment, testing of feed (fresh,dry, astaxanthin contents), development of prototypes for large scale production, characterisation of lobsters by image analysis, market studies and testing of product quality. NORSK SAMMENDRAG: Et brukerstyrt prosjekt med mål om å evaluere potensialet for intensiv produksjon av porsjonshummer i resirkulert sjøvann har blitt gjennomført ved Kvitsøy hummerklekkeri i regi av selskapet Norwegian Lobster farm AS. Prosjektet har omfattet utprøving av ulike enheter for oppdrett av hummer i enkeltbur, testing av vannkvalitet, vekstforsøk under ulike betingelser (diett, substrat, areal), evaluering av for med ulik mengde astaxanthin (pigment), utvikling av prototyper for storskala produksjon, karakterisering av hummer vha billedanalyse, markedsundersøkelser og testing av av produktkvalitet

Forundersøkelse Ressurssenter for landbasert oppdrett

Rapporten omtaler en forstudie for vurdering av opprettelse av et ressurssenter for landbasert produksjon av fisk og andre akvatiske-marine organismer i Rogalan

Forundersøkelse Ressurssenter for landbasert oppdrett

Rapporten omtaler en forstudie for vurdering av opprettelse av et ressurssenter for landbasert produksjon av fisk og andre akvatiske-marine organismer i RogalandBiomarin Veks

Utnyttelse av spillvarme fra Ormen Lange-feltet til akvakultur

Rapporten vurderer utnyttelse av tilgjengelig energi i oppvarmet kjølevann ved anlegget for gassbehandling på Nyhamna i Aukra kommune til akvakultur. Kjølevannet representerer vannmengder med moderat temperaturøkning til hhv. 18–22 °C i dag som vil øke til 24–28 °C i 2016 etter utvidelse av landanlegget. l dag slippes kjølevannet ut i sjøen på 42 m dyp og holder da i gjennomsnitt 14,8 °C gjennom året. Vurderingen er hovedsakelig basert på utnyttelse for produksjon av laks i basseng. Det er foretatt beregning av to alternative produksjonsregimer: I) Produksjon av såkalt "super-smolt" i basseng etterfulgt av overføring til mærer i sjøen (Kombinert produksjon), og 2) Landbasert produksjon av slaktefisk fra vanlig smolt (Landbasert produksjon). Ved begge alternativ forutsettes anvendelse av 2-trinns varmeveksling for effektiv utnyttelse av tilgjengelig energi der kun oppumpet vann fra sjøen blir benyttet som produksjonsvann i bassengene. Hvis alt tilgjengelig kjølevann blir utnyttet for produksjon av laks ved 14 °C i bassengene etter varmeveksling, vil utløpsvannet fra oppdrettsanlegget holde 7–12 °C ved utslipp på 42 m dyp. I tillegg til en omfattende produksjon av laks er også miljøgevinsten bortimot fullstendig da temperaturen ved utslippsstedet nesten er identisk med den normale sjøtemperaturen gjennom året.A/S Norske Shel

Utnyttelse av spillvarme fra Ormen Lange-feltet til akvakultur

Rapporten vurderer utnyttelse av tilgjengelig energi i oppvarmet kjølevann ved anlegget for gassbehandling på Nyhamna i Aukra kommune til akvakultur. Kjølevannet representerer vannmengder med moderat temperaturøkning til hhv. 18–22 °C i dag som vil øke til 24–28 °C i 2016 etter utvidelse av landanlegget. l dag slippes kjølevannet ut i sjøen på 42 m dyp og holder da i gjennomsnitt 14,8 °C gjennom året. Vurderingen er hovedsakelig basert på utnyttelse for produksjon av laks i basseng. Det er foretatt beregning av to alternative produksjonsregimer: I) Produksjon av såkalt "super-smolt" i basseng etterfulgt av overføring til mærer i sjøen (Kombinert produksjon), og 2) Landbasert produksjon av slaktefisk fra vanlig smolt (Landbasert produksjon). Ved begge alternativ forutsettes anvendelse av 2-trinns varmeveksling for effektiv utnyttelse av tilgjengelig energi der kun oppumpet vann fra sjøen blir benyttet som produksjonsvann i bassengene. Hvis alt tilgjengelig kjølevann blir utnyttet for produksjon av laks ved 14 °C i bassengene etter varmeveksling, vil utløpsvannet fra oppdrettsanlegget holde 7–12 °C ved utslipp på 42 m dyp. I tillegg til en omfattende produksjon av laks er også miljøgevinsten bortimot fullstendig da temperaturen ved utslippsstedet nesten er identisk med den normale sjøtemperaturen gjennom året

Population structure of the deep-sea shrimp (

In order to elucidate the population structure of the deep-sea shrimp (Pandalus borealis) in the NE Atlantic, 32 subsamples and 3865 individuals were analysed for allozymic variation. They were caught at various locations in the Barents Sea, in waters off Svalbard, Jan Mayen and Iceland, and in fjords along the Norwegian coast. Only three enzymes (malate dehydrogenase, phosphoglucomutase and glucosephosphate isomerase) of the 22 initially tested showed a combination of gel images that could be interpreted with confidence and allozymic variation. The locus coding for malate dehydrogenase was by far the most polymorphic. Samples caught within the Barents Sea and in the Svalbard area showed no significant heterogeneity in allele frequencies, supporting earlier suggestions of only one population of P. borealis in the Barents Sea. Genetic differentiation was found, however, between Norwegian fjords and the Barents Sea, and among fjords

Aquaponics NOMA (Nordic Marine) – New Innovations for Sustainable Aquaculture in the Nordic Countries

The main objective of AQUAPONICS NOMA (Nordic Marine) was to establish innovation networks on coproduction of plants and fish (aquaponics), and thereby improve Nordic competitiveness in the marine & food sector. To achieve this, aquaponics production units were established in Iceland, Norway and Denmark, adapted to the local needs and regulations. Experiments were performed to investigate suitable fish and crop species for Nordic aquaponics in terms of growth, quality, effluents, temperature and nutrient balances. Further efforts have been made to optimize management practices and technologies in aquaponics, e.g. treatment of wastewater and solid wastes to protect the environment from pollution and pathogens. The project has designed commercial scale aquaponics production models for the Nordic region, and investigated consumer market potentials including the possibility for Eco-labeling. The study has demonstrated that aquaponics may be a viable component in Nordic food production, both at small scale (urban aquaponics) and in large scale combinations of agri- and aquaculture. The results have been and will be disseminated to the public and to the scientific community