Sedimentology of the Battfjellet Formation, Liljevalchfjellet, Svalbard

A regressive megasequence of Eocene age consisting of the offshore Frysjaodden Formation, the shallow-marine Battfjellet Formation, and the continental Aspelintoppen Formation (together constituting the “GBA-unit”) represents the last of three depositional cycles filling in the Central Basin on Spitsbergen, Svalbard. This foreland basin developed in front the West Spitsbergen Fold and Thrust Belt (WSFTB) during the breakup between Svalbard and Greenland. The Battfjellet Formation has been subject to extensive research, especially on the shelf edge deltas and clinothems in the western and central parts of the basin. This study however, investigates the facies distribution and sandbody geometry of the lesser-documented Battfjellet Formation shelf deltas in the eastern part of the basin, in an area of approximately 5km2 at Liljevalchfjellet, Svalbard. Analysis of facies and facies associations revealed a wide range of depositional environments from offshore to continental. The internal structure of these regressive successions suggests a highly wave-dominated deltaic setting. However, due to a significant presence of carbonaceous detritus, distributary fluvial channels incising shallow marine deposits and previous studies documenting a complex delta lobe stacking pattern, a fluvio-wave interaction delta is suggested for the Battfjellet Formation. A combination of high subsidence and sedimentation rate lead to rapid progradation of the delta lobes into a wave-agitated basin, while transgressive reworking of interdistributary bay/lagoons took place simultaneously between the delta lobes. A total of six stacked parasequences with an overall regressive low angle ascending shoreline trajectory was identified by combining work from Olsen (2012) with this study. Paleocurrent measurements points to a southeastward-directed outbuilding of the system, different to the generally interpreted eastwards outbuilding for the GBA-Unit. Thus, a shift towards a more southward directed progradation likely took place in the later stages of basin infill. To better view the sandbody geometries and facies distributions, a 3D conceptual reservoir model focusing on the Battfjellet Formation is presented.Masteroppgave i geovitenskapGEOV399MAMN-GEO

Sialic acids regulate microvessel permeability, revealed by novel in vivo studies of endothelial glycocalyx structure and function

The endothelial glycocalyx forms a continuous coat over the luminal surface of all vessels, and regulates multiple vascular functions. The contribution of individual components of the endothelial glycocalyx to one critical vascular function, microvascular permeability, remains unclear. We developed novel, real time, paired methodologies to study the contribution of sialic acids within the endothelial glycocalyx to the structural and functional permeability properties of the same microvessel in vivo. Single perfused rat mesenteric microvessels were perfused with fluorescent endothelial cell membrane and glycocalyx labels, and imaged with confocal microscopy. A broad range of glycocalyx depth measurements (0.17–3.02μm) were obtained with different labels, imaging techniques and analysis methods. The distance between peak cell membrane and peak glycocalyx label provided the most reliable measure of endothelial glycocalyx anatomy, correlating with paired, numerically smaller values of endothelial glycocalyx depth (0.078±0.016μm) from electron micrographs of the same portion of the same vessel. Disruption of sialic acid residues within the endothelial glycocalyx using neuraminidase perfusion decreased endothelial glycocalyx depth and increased apparent solute permeability to albumin in the same vessels in a timedependent manner, with changes in all three true vessel wall permeability coefficients (hydraulic conductivity, reflection coefficient, and diffusive solute permeability). These novel technologies expand the range of techniques that permit direct studies of the structure of the endothelial glycocalyx and dependent microvascular functions in vivo, and demonstrate that sialic acid residues within the endothelial glycocalyx are critical regulators of microvascular permeability to both water and albumin

Exploring genetic resistance to infectious salmon anaemia virus in Atlantic salmon by genome-wide association and RNA sequencing

Funding The authors gratefully acknowledge funding from BBSRC (BB/R008612/1, BB/R008973/1), in addition to BBSRC Institute Strategic Programme Grants to the Roslin Institute (BB/P013759/1 and BB/P013740/1).Peer reviewedPublisher PD

Atlantic salmon cardiac primary cultures:An in vitro model to study viral host pathogen interactions and pathogenesis

Development of Salmon Cardiac Primary Cultures (SCPCs) from Atlantic salmon pre-hatch embryos and their application as in vitro model for cardiotropic viral infection research are described. Producing SCPCs requires plating of trypsin dissociated embryos with subsequent targeted harvest from 24h up to 3 weeks, of relevant tissues after visual identification. SCPCs are then transferred individually to chambered wells for culture in isolation, with incubation at 15-22°. SCPCs production efficiency was not influenced by embryo's origin (0.75/ farmed or wild embryo), but mildly influenced by embryonic developmental stage (0.3 decline between 380 and 445 accumulated thermal units), and strongly influenced by time of harvest post-plating (0.6 decline if harvested after 72 hours). Beating rate was not significantly influenced by temperature (15-22°) or age (2-4 weeks), but was significantly lower on SCPCs originated from farmed embryos with a disease resistant genotype (F = 5.3, p<0.05). Two distinct morphologies suggestive of an ex vivo embryonic heart and a de novo formation were observed sub-grossly, histologically, ultra-structurally and with confocal microscopy. Both types contained cells consistent with cardiomyocytes, endothelium, and fibroblasts. Ageing of SCPCs in culture was observed with increased auto fluorescence in live imaging, and as myelin figures and cellular degeneration ultra-structurally. The SCPCs model was challenged with cardiotropic viruses and both the viral load and the mx gene expression were measurable along time by qPCR. In summary, SCPCs represent a step forward in salmon cardiac disease research as an in vitro model that partially incorporates the functional complexity of the fish heart

EUs afrikanske eventyr. Trening av en afrikansk regjeringshær i en asymmetrisk konflikt.

I 2012 gikk mer eller mindre den maliske stat i oppløsning. Terrorgrupper fra nord- øst i Mali erobret seg lenger og lenger sør mens den maliske hæren flyktet og gikk i oppløsning. Fra å være et relativt vellykket demokrati i Vest- Afrika sto nå landet i fare for å bli et arnested for terrorgrupper og radikal islam. Bilder av ødeleggelse av kulturskatter, innføring av sharialov og flyktende sivile ble vist i media. Frankrike intervenerte og stoppet disse gruppene. De gav så kontrollen tilbake til regjeringen. Spørsmålet ble hva som skulle gjøres med den skakkjørte maliske hæren FAMA. Den europeiske union ble bedt om å bistå i gjenoppbyggingen av de maliske væpnede styrkene, denne treningsmisjonen ble kalt EUTM Mali. Denne studien ønsker å se nærmere på hvordan dette blir gjort og om det gjøres på en hensiktsmessig måte. Med folkegrupper i bevegelse og flyktningestrømmer som krysser Middelhavet har konflikten i Mali igjen blitt viktig for Europa. Libya er blitt en mislykket stat etter Gaddafis fall med manglende evne til å produsere stabilitet, vi i Norge husker ennå terroraksjonen i In Amenas i Algerie. Denne delen av Afrika er karakterisert av blant annet porøse grenser og manglende kontroll over store områder rundt Sahara. For å klare dette trenger Mali en hær som er bedre enn den som tapte så forsmedelig i 2012. Spørsmålet er om EUTM kan hjelpe Mali med dette? Med flere og flere asymmetriske, lav intensitets konflikter i verden er det avgjørende at den maliske hæren trenes riktig

Datadeling i et digitalt plattformøkosystem : En casestudie om hvordan oppdrettsnæringen kan lykkes med datadeling i et digitalt plattformøkosystem

I nyere tid har det vokst frem en ny variant av digitale økosystemer, der konkurrerende aktører går sammen for å nå felles mål gjennom datadeling på en digital plattform hvor aktørene oppnår gjensidige fordeler. I litteraturen blir denne varianten av digitale økosystemer omtalt som digitale plattformøkosystemer (Iden et al., 2021). Gjennom en eksplorativ og deskriptiv casestudie har vi undersøkt hvordan datadelingsplattformen AquaCloud tilrettelegger for deling og lagring av data slik at oppdrettsnæringen kan være bedre egnet til å løse de bransjespesifikke utfordringene de står overfor. Med bakgrunn i vårt ønske om en dypere innsikt i hvordan ny teknologi kan legge til rette for forbedret samarbeid mellom konkurrerende aktører, har vi som formål i dette studiet å besvare følgende problemstilling: Hvordan kan oppdrettsnæringen lykkes med datadeling i et digitalt plattformøkosystem? Selv om det pågår en gradvis økning av initiativer som tilrettelegger for datainnsamling og -deling mellom aktører, er det lite forskning om hvordan datadeling i digitale plattformøkosystemer fungerer. For å belyse problemstillingen har vi derfor inkludert eksisterende litteratur om datadeling, digitale økosystem samt nyere forskning på digitale plattformøkosystem i studiets teoretiske grunnlag. Gjennom studiet avdekket vi at oppdrettsnæringen står overfor en rekke utfordringer tilknyttet bransjens fremtidige vekst, samt utfordringer og muligheter som oppstår når konkurrerende aktører i oppdrettsnæringen går sammen for å dele data på datadelingsplattformen AquaCloud. For å besvare studiets problemstilling har vi sett det nyttig å kartlegge AquaClouds verdiskapningsevne, og hva som skal til for å opprettholde verdiskapningen og forbli attraktiv overfor aktørene i det digitale plattformøkosystemet. Med bakgrunn i litteratur og studiets funn har vi avdekket fire suksessfaktorer (Datakvalitet, Samstyring, Tillit og Verdiskapning) med tilhørende fokusområder som vi mener må være til stede for at oppdrettsnæringen skal lykkes med datadeling i et digitalt plattformøkosystem

Danning og/eller utdanning! Læreres forhold til et ullent begrep

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie som belyser danning i skolen og læreres forhold til danning og muliggjørelse av dannelsesprosesser. For å svare på problemstillingen har det blitt etablert et teoretisk rammeverk og empiri som legger til rette for å analysere hvordan danning kan vise seg i lærernes forståelse og opplevelse av begrepet, samt hvordan dannelsesprosesser kan muliggjøres i undervisning. Datagrunnlaget kommer fra intervjuer med fire lærere på ungdomstrinnet. Gjennom lærernes fortellinger rundt deres forhold til danning og hvordan de ser på mulighetene for dannelsesprosesser i egne undervisningstimer, blir det dannet et bilde av lærernes forståelse av danning og hvordan det kan arbeides med i skolen. Dataene viser tendenser til at lærerne anser danning og utdanning som avhengige av hverandre, men at utdanning på sin side er mer tydelig enn danning. Et av mine funn kan vise til en mulig forståelse av danning som noe ullent og vanskelig å forholde seg til. Samtidig viser dataen at lærerne har en relativt lik implisitt forståelse av danning, og viser til noen verdier, holdninger og normer som kan minne om Wolfgang Klafki’s (2001) danningstenkning og danningsdimensjonene; selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet. På samme måte kan lærernes implisitte forståelse av danning være mulig å se som en påvirkning av danning gjennom deres utdanning som støtter seg til en «Didaktik» - tradisjon, med utgangspunkt i Tahirsylaj & Werler (2018) sin forskning. Et annet funn viser til en usikkerhet rundt hvor bevisste lærerne er med tanke på å legge til rette for danning, og mye av deres arbeid blir knyttet til den nye overordnede delen. Selv om funnene kan vise til en mulig felles implisitt forståelse av danning, kan det altså virke som det er vanskelig for lærerne å forholde seg til fenomenet i konkret forstand. Funnene kan muligens implisere noen interessante felt for videre danningsforskning og et økt behov for danningsfokus i lærerutdanningen, og i skolen generelt, med tanke på hva danning innebærer og konsekvenser for undervisningspraksis

Mulighetsstudier for kommunale byggeprosjekter

Denne masteroppgaven handler om mulighetsstudier for kommunale byggeprosjekter. Hensikten er å undersøke hvordan gi best mulig ytre og indre effektivitet ved hjelp av mulighetsstudier for byggeprosjekter som er mindre enn de som er omfattet av kvalitetssikringsregimet til Finansdepartementet, også kalt statens prosjektmodell. Det blir derfor forsøkt å gi svar på de tre forskningsspørsmålene: 1) Hvordan gjøre mulighetsstudier for byggeprosjekter som er mindre enn de som er omfattet av kvalitetssikringsregimet til Finansdepartementet? 2) Hva er styrkene og svakhetene (erfaringene) med måten arkitekt- og ingeniørfirmaet gjør mulighetsstudier på? 3) Hvordan burde arkitekt- og ingeniørfirmaet ha gjort mulighetsstudier og hva kan gjøres bedre? Store statlige prosjekter med en kostnadsramme på over 1 milliard kr må følge statens prosjektmodell. Dette gjelder ikke for kommunale byggeprosjekter. Her er det ingen fast mal å forholde seg til, og en kan velge fritt hvordan planlegge mulighetsstudien i tidligfasen. Det finnes ulike metoder for dette som f.eks. Choosing by Advantages (CBA) og nytte-kostnad. Data er hentet gjennom kvalitativ tilnærming hvor det er brukt fire forskningsmetoder; litteratur-, case-, dokumentstudier og intervju. I litteraturstudiet er relevant teori blitt funnet og vurdert kritisk gjennom ulike databaser og oppslagsverk. I casestudiet er det samarbeidet med et mindre privat arkitekt- og ingeniørfirma, og studert hvordan de har gjort mulighetsstudier i tre av sine tidligere prosjekter som er kommunale. I Intervjuene har det blitt benyttet en omfattende intervjuguide på 12 intervjuer for å snakke med aktuelle aktører i bransjen. I dokumentstudiet er det forklart hvordan en har fått tak i relevante og tilgjengelige dokumenter, og hvordan disse er studert. Resultatene er intervjuobjektene svar på intervjuene, samt data fra dokumentstudiene. Resultatene blir drøftet i en diskusjonsdel for å finne likheter og ulikheter fra litteraturen. Både resultatene og diskusjonen har de fem temaene; involverte, fremgangsmåte, presentasjon, beslutningstaking og byggherrens involvering. Hovedfunnene fra resultatene viser at: det er viktig å bruke nok ressurser og tid på mulighetsstudier, politikere fatter beslutningene i studien, arkitekt- og ingeniørfirmaet har ikke en fast metode eller mal for hvordan gjøre mulighetsstudier, det er svært viktig med samspill blant aktørene og å involvere brukere og byggherre fra starten av byggeprosessen. Konklusjonen oppsummerer og har bidrag som er teoretiske og praktiske. Masteren har avdekket kunnskapshull, samlet en oversikt over metoder for mulighetsstudier og presisert viktigheten av tid