Så sier sangen: Bibelallusjoner i tre norske viser

Hva skjer når et splitter nytt stykke visepop, utgitt hos et stort, anerkjent plateselskap, aktivt refererer til Bibelen i sangteksten sin? Eller når en rockelåt nevner Moses og den brennende busken? Hvilken funksjon kan bibelallusjoner ha i slike tekster? Dette vil jeg forsøke å svare på gjennom litterær analyse av tre sangtekster, utgitt av Trygve Skaug, Janove Ottesen og Odd Nordstoga, og gjennom perspektiver disse bibelallusjonene åpner for.Biblical themes and references are still visible in the lyrics of certain Norwegian singer/songwriters. What do these references do with the texts they are a part of? I will answer this through literary analysis of texts by Trygve Skaug, Janove Ottesen and Odd Nordstoga, and through the lenses that the relevant allusions provide

Søknader, søknadsbehandling og tildeling

Delrapporten er en evaluering av den første søknadsrunden som foregikk høsten 2003/vinteren 2004.Evalueringen startet i oktober 2004 og avsluttes i september 200

Heltidskultur En casestudie av arbeidet med økt heltidskultur i kommunal helse- og omsorgssektor

Hensikten med denne studien er å se på hvilke faktorer som fremstår som viktige ved lokal iverksetting av nasjonale føringer og politikk, knyttet til utviklingsarbeid med økt heltidskultur innen helse- og omsorgssektor på kommunalt nivå. Oppmerksomheten dreies mot hvordan en kommune og lokale beslutningstakere har arbeidet med fokus på strategi, struktur og ledelse i kommunen fra 2012 til 2022. Som forskningsstrategi for å studere problemstillingen, har vi basert datainnsamlingen på et kvalitativt design, der casestudie benyttes. Metoden for innhenting av data er kvalitativt forskningsintervju. Det strategiske utvalget av informanter er nøkkelpersoner med ulik hierarkisk plassering i organisasjonen. Funn i studien viser at kommunen i stor grad har forankret nasjonale mål om heltid i lokale strategiske planer innen helse- og omsorgssektoren, og at et målrettet kontinuerlig og langsiktig utviklingsarbeid har blitt etablert uten tidsrammer. Våre analyser viser at teori om det instrumentelle perspektivet har sterk forklaringskraft i utviklingsarbeidet. Verktøy knyttet til rekrutteringsprosesser og bruk av årsturnus har hatt stor betydning for endringer og resultater. Målrettet ledelse og partsamarbeid trekkes frem som avgjørende. Selv om det er ulike oppfatninger av begrepet heltidskultur, og målene om heltid ikke er klart definert, så har retningen om økt heltid vært tydelig og styrende for beslutningstakerne. Til tross for at kulturelle trekk ved lokalsamfunnet har virket hemmende, har kulturen endret seg over tid i retning av et ønske om økt heltid i tråd med det institusjonelle perspektivet. Teori om institusjonelt entreprenørskap er i tråd med et interessant funn om at to personer trekkes frem som sterke pådrivere og ambassadører i utviklingsarbeidet med økt heltid. De har funnet og benyttet flere handlingsrom, slik at de har påvirket forankring og struktur i organisasjonen, og oppfatninger av heltid i kommunen og i lokalsamfunnet for øvrig. Funn viser at det er et uutnyttet potensial for å drive utviklingsarbeid med økt heltidskultur ved ytterligere forankring og samarbeid på tvers av sektorer

Heltidskultur En casestudie av arbeidet med økt heltidskultur i kommunal helse- og omsorgssektor

Hensikten med denne studien er å se på hvilke faktorer som fremstår som viktige ved lokal iverksetting av nasjonale føringer og politikk, knyttet til utviklingsarbeid med økt heltidskultur innen helse- og omsorgssektor på kommunalt nivå. Oppmerksomheten dreies mot hvordan en kommune og lokale beslutningstakere har arbeidet med fokus på strategi, struktur og ledelse i kommunen fra 2012 til 2022. Som forskningsstrategi for å studere problemstillingen, har vi basert datainnsamlingen på et kvalitativt design, der casestudie benyttes. Metoden for innhenting av data er kvalitativt forskningsintervju. Det strategiske utvalget av informanter er nøkkelpersoner med ulik hierarkisk plassering i organisasjonen. Funn i studien viser at kommunen i stor grad har forankret nasjonale mål om heltid i lokale strategiske planer innen helse- og omsorgssektoren, og at et målrettet kontinuerlig og langsiktig utviklingsarbeid har blitt etablert uten tidsrammer. Våre analyser viser at teori om det instrumentelle perspektivet har sterk forklaringskraft i utviklingsarbeidet. Verktøy knyttet til rekrutteringsprosesser og bruk av årsturnus har hatt stor betydning for endringer og resultater. Målrettet ledelse og partsamarbeid trekkes frem som avgjørende. Selv om det er ulike oppfatninger av begrepet heltidskultur, og målene om heltid ikke er klart definert, så har retningen om økt heltid vært tydelig og styrende for beslutningstakerne. Til tross for at kulturelle trekk ved lokalsamfunnet har virket hemmende, har kulturen endret seg over tid i retning av et ønske om økt heltid i tråd med det institusjonelle perspektivet. Teori om institusjonelt entreprenørskap er i tråd med et interessant funn om at to personer trekkes frem som sterke pådrivere og ambassadører i utviklingsarbeidet med økt heltid. De har funnet og benyttet flere handlingsrom, slik at de har påvirket forankring og struktur i organisasjonen, og oppfatninger av heltid i kommunen og i lokalsamfunnet for øvrig. Funn viser at det er et uutnyttet potensial for å drive utviklingsarbeid med økt heltidskultur ved ytterligere forankring og samarbeid på tvers av sektorer

Evaluation of the QVT Merge Language Proposal

-STF90 A05045This report has identified 29 weighted evaluation criteria representing desired properties of a model to model transformation language. These criteria have been used to evaluate the current QVT Merge specification. We have so far only been able to evaluate 21 of these criteria, mainly due to missing tool support. Some of the criteria are considered absolute in the sense that missing to fulfil such a criterion is considered a failure. The 21 evaluated criteria give a score of 59 out of a maximum possible score of 68 (language-based + example-based testing). We have also compared the QVT-Merge submission with the QVT-Compuware/Sun submission and at the time being the QVT-Merge seems to be the preferred one due to more support on the absolute criteria and better easy-to-use score. Eight transformation examples for solving six different transformation tasks have given a lot of insight on the ease of use criteria for both simple and complex transformations. When defining transformations using QVT Merge we believe that a lot of effort may be required in order to define the source and target  metamodels. The evaluation in this report could be improved by using the reference examples with alternative approaches published in the literature. An available QVT-Merge tool is necessary in order to provide evaluations of all the suggested criteria. In order to further investigate the usability of the graphical notation, we need to define more of the transformation examples graphically. Only one of the examples has been specified graphically in this version. The current evaluation has been done by a single evaluator who has only reviewed the transformation code that was written by somebody else. The evaluation will be further improved by incorporating input from other evaluators as well as evaluation from those who wrote the transformation code. Oppdragsgiver: EU Commissio

Robust Digital Holography For Ultracold Atom Trapping

We have formulated and experimentally demonstrated an improved algorithm for design of arbitrary two-dimensional holographic traps for ultracold atoms. Our method builds on the best previously available algorithm, MRAF, and improves on it in two ways. First, it allows for creation of holographic atom traps with a well defined background potential. Second, we experimentally show that for creating trapping potentials free of fringing artifacts it is important to go beyond the Fourier approximation in modelling light propagation. To this end, we incorporate full Helmholtz propagation into our calculations.Comment: 7 pages, 4 figure

Organisering og oppstart av reformen

Underveisrapport 1 gir en oppsummering av resultatene fra evalueringen av Trosopplæringsreformen så langt