NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:2. Arkeologisk undersøkelse, Gjemnes, Møre og Romsdal

I forbindelse med tilskudd til drenering av landbruksareal på gnr. 48/2 på Bergsøy i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2017 arkeologiske utgravinger av to lokaliteter, lokalitet 1 (Askeladden ID 35620) og lokalitet 2 (Askeladden ID 214024). Begge lokalitetene lå på mark som ble brukt som beitemark, men som før hadde vært oppdyrket. Lokalitet 1 hadde mest spor fra senmesolittisk aktivitet, men hadde også spor fra andre perioder. Det ble her funnet 2610 funn, hvorav alle var fra eldre steinalder. Lokalitet 2 hadde mest spor fra neolittisk tid og vikingtid, og herfra ble det gjort 384 funn. Det ble målt inn 27 strukturer på begge lokalitetene, der de alle fleste var grøfter, men det var også et par rydningsrøyser, en vikingtids kokegrop og en neolittisk kokegrop/avfallsgrop. På lokalitet 1 fantes det et senmesolittisk kulturlag med en grop som kan tolkes som en tuft, men uten karakteristika som veggvoller, grøfter, stolpehull etc. som kan støtte en slik tolkning. På lokalitet 2 fantes det dype dyrkningslag, der de eldste ser ut til å stamme fra merovingertid/vikingtid. Det ble sendt inn 17 prøver til datering der tidsspennet gikk fra senmesolittikum til vikingtid, som støttet opp de fleste antagelsene om datering som var gjort i felt, ved hjelp av strandlinjedatering og gjenstandsdatering. Den menneskelige aktiviteten på lokalitetene har begynt når områdene kom opp fra havet, og har vært mer og mindre aktivt fram til i dag. Det kan virke som husdyrhold kan ha kommet inn i senneolittikum, og den moderne gården kan ha kommet til i sen merovingertid/tidlig vikingtid

Eldre jernalders tjæreproduksjon ut av tåken. Om tidlig norsk tjæreproduksjon med utgangspunkt i et funn på Averøy i Møre og Romsdal

For many years it has been well known that tar was an available commodity in the Norwegian Iron Age, but until recently no production site or installation for such production was known. In this paper two recently discovered tar production sites, in south-eastern and mid-Norway respectively, are presented and discussed. Both are clay-lined funnel-shaped pits that are dug into the ground with an upper part where the wood was stacked and lit, and a lower part where the tar was collected in a container. The Norwegian tar production pits are similar to contemporary Swedish ones found in large numbers in mid-Sweden. The type is also known from the eastern part of Central Europe where they came into use a few centuries later than in Scandinavia.&nbsp