Storage of CO2 in saline aquifers–Lessons learned from 10 years of injection into the Utsira Formation in the Sleipner area

AbstractThe ongoing CO2 injection at Sleipner has demonstrated that 2/3 of the injected CO2 has not reached the top of the Utsira Formation, but has instead migrated laterally below imperfect intra-reservoir seals. The CO2 trapping below the structural spill point in the Utsira Formation is due to local mini traps, capillary flow resistance, and the hydrodynamic drive of the injection. About 40% of the CO2 that has entered the pore systems will remain as residually trapped CO2, whereas an unknown fraction of the remaining CO2 will migrate towards the top of the reservoir

Tilhørighet i tid og rom : om kollektiv identitet og bygdefellesskap i jernalderen

Temaet i denne avhandlingen er relasjonen mellom gravfelt og sosiale enheter. I gravmaterialet fra Vestfold er det en klar todeling i mange små, og noen få store gravfelt. Disse to tradisjonene kan settes i sammenheng med to sosiale institusjoner; gården og bygda. Jeg har vektlagt bygdefeltene, og har analysert dem på bakgrunn av symbolspråk i landskapet, i minneform og i stedsnavn. På bakgrunn av dette har det vært mulig å differensiere mellom fire grunnleggende bygdetyper, fra de små med svært lokal utbredelse og trolig begrenset i antall institusjoner, til de store, sentrale bygdene med ting, flere store gravfelt og sakralt belagte omgivelser. I analysen av bygdefeltene har jeg vektlagt hvordan gravfeltet er grunnleggende for utvikling av en kollektiv identitet. Tid og kosmologiske referanser er viktige for å understreke gruppas felles forhistorie. De romlige strukturene i den norrøne kosmologien er dels selvmotsigende og dels forvirrende. Dette mener jeg har bakgrunn i kosmologien status som esoterisk kunnskap. Avhengig av mytesjanger, foregår de mytiske handlinger på enten horisontale eller vertikale akser, selv om det grunnleggende motivet er det samme. Dermed var det også mange måter å formidle kosmologi på, og mange ulike symboler som kunne vise til de samme forhold. Dette preger også symbolspråket på gravfeltene, der det har vært viktig å understreke og legitimere stedet som et kontaktpunkt mellom levende, døde og maktene

Produksjonsplass. granli på Sand, 172/49, Ullensaker kommune, Akershus.

I forbindelse med omregulering til boligfelt på Granli på Sand (172/49) ble det utført arkeologiske undersøkelser av de automatisk fredete kulturminnene id 102784 i perioden 4.-7. juni 2007. Det ble avdekket syv stolpehull og 22 nedgravninger/groper. Stolpehullene kunne ikke knyttes til en huskontekst. Flere av gropene synes å være tilknyttet en ukjent produksjonsprosess. Gropene særpreges av flere fyllskifter med rød sand og kull. Dateringene viser at strukturene er fra eldre jernalder og middelalder. Det betyr at de bør knyttes til aktiviteter i to adskilte perioder. S6 og S34 er datert til hhv. yngre romertid og førromersk jernalder. S18, S23, S24 og S33 er datert til middelalder. Utgravningen kunne ikke avdekke hva slags aktiviteter som har foregått i eldre jernalder og middelalder, eller om det var samme type aktivitet i de to periodene. Makrofossilanalysene av grop S34 tyder på at strukturen er en ovnlignende nedgravning. Analysene kunne ikke avdekke hva ovnen har blitt brukt til, men funn av brente fettklumper, og mangelen på smeltet leire, kan tyde på at ovnen kan ha vært brukt til matlaging. Dateringen viser at strukturen kan ha vært i bruk i førromersk jernalder, BC405-250. Det er mulig at strukturen har sammenheng med stolpehullene som som ligger i området og som er regulert til bevaring, i såfall kan denne bosetningen føres tilbake til eldre jernalder. Prosjektleder: Margrethe F. Simonsen

Dyrkningsspor og boplasspor fra jernalder og middelalder. Grini nordre, 85/1,2 og 16, Rælingen, Akershus.

I forbindelse med omregulering av planområdet til et masseuttak for leire ble det i perioden 16. til 31. mai 2007 utført arkeologiske undersøkelser av de automatisk fredete kulturminnene ID 99783 og ID 99957. Det ble undersøkt et dyrkningslag, samt to stolpehull og 11 ulike nedgravninger. Det ble dokumentert et profil med klart atskilte lag, Lag A ble tolket som en dyrkningslag, mens Lag B var et tynt kullsjikt som lå over deler av Lag A og forseglet den eldre dyrkningsfasen. Dateringen av Lag A er til folkevandringstid, dette indikerer at dyrkningen kan føres tilbake til jernalder. Dateringen av Lag B til 1285-1295 AD gir terminus ante quem for dyrkningsaktiviteten som har medført avsettingen av Lag A. Dyrkningslaget kan ikke relateres til en kjent gårdsbebyggelse. Nedgravningen S17 ble først tolket som en kokegrop, men dateringen viser at denne er yngre enn 1645 AD, det er derfor sannsynlig at denne er et resultat av en annen aktivitet. Nedgravning S23 er datert til 260-385 AD, dvs. romertid. De øvrige nedgravningene er av ukjent karakter og flere av dem kan være formet ved gjentatt pløying på stedet. De spredte dateringene kan tyde på at kun en fragmentarisk rest av aktiviteten i forhistorisk tid er bevart. Området var hardt nedpløyd. Imidlertid kan den lave strukturtettheten tyde på en mindre intensiv bruk av området. Muligens kan stedet ha fungert som beitemark før det ble oppdyrket. I så fall kan de øvrige nedgravningene stamme fra en mer sporadisk aktivitet i området. Et spinnehjul av kleber ble funnet i matjorden under snittingen av åkerprofilet. Spinnehjulet kan ikke dateres typologisk. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

Dyrkningsspor, kokegrop, hulvei, røys og avfallsgrop. Vold 51/1 og Gipsen 50/1, Rygge kommune, Østfold.

Undersøkelsesområdet ligger dels i dyrket mark og dels i blandingsskog. Området heller mot SV. Det ble undersøkt et område med ardspor, en kokegrop, en avfallsgrop, en hulvei og en nyere tids røys. Under registreringen ble det påvist ardspor på både Vold og Gipsen. Dyrkningsaktiviteten på Gipsen er samtid med anleggelsen av kokegropen som både skjærer og skjæres av ardspor. Kokegropen er datert til 760-680 og 670-400 f.Kr., og ardsporene er sannsynligvis fra samme periode. Det kan tenkes at hele hellingen har vært dyrket i denne perioden, slik at også avfallgropen på Vold har ligget i eller rett ved dyrket mark. Under registreringen ble det påvist ardspor i samme sjakt, men disse ble ikke påtruffet igjen under utgravningen. Funn av keramikk i søppelgropen, sannsynligvis fra eldre jernalder, kan støtte en slik tese. Ut i fra retningen og plasseringen av hulveien, er det mulig å se den i sammenheng med de øvrige kulturminnene i området, og det er mulig at den kan settes i sammenheng med et lokalt veinett mellom gårdene på toppen av raet. Det er vanskelig å tidfeste hulveien. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget

Intraregional Diversity. Approaching Changes in Political Topographies in South-western Norway through Burials with Brooches, AD 200-1000

This chapter addresses socio-political structure and change through the examination of spatial and temporal differences in the deposition of brooches in burial contexts and aspects of burial practices. Diachronic sub-regions within Rogaland and parts of southern Hordaland are inferred, enabling a further address of the trajectories within sub-regions and how they interrelate in ongoing socio-political processes. The paradox of observed concurrent processes of homogenisation and upsurges of local or regional particularities is addressed through the theoretical framework of globalisation. Within the study area, the sub-regions of Jæren and the Outer coast/Karmsund appear most defined throughout the period AD 200–1000. Here, quite different trajectories are observed, indicating a parallel development of different practices and sub-regional identities

Bosetnings- og dyrkningsspor. Rossum sørstua 55/3, Rossum, vestre 55/7,Nes øvre søndre 56/2, Gran kommune, Oppland fylke.

I forbindelse med utbygging av høyspentnett i Røykenvika med omlegging til jordkabel og oppsetting av nye trafostasjoner, foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av tre lokaliteter i august 2007. De undersøkte lokalitetene viser at det på disse stedene har vært ulike aktiviteter i forhistorisk tid. På lok. 1 ble det avdekket 19 strukturer, et mulig nyere kulturlag registrert som S13 under registreringen og rester av eldre dyrkningslag, lag A og lag B som med største sannsynlighet er fra forhistorisk tid. Det ble funnet 3 stolpehull, 5 nedgravninger, 1 omrotet ildsted/kokegropsbunn, 7 kokegroper og 3 ble avskrevet. To kokegroper er datert til yngre romertid, AD250-430 og AD 235-415, en kokegrop er datert til 425-540, dvs folkevandringstid. På lok. 2 ble det undersøkt en åkerrein, en mindre kullkonsentrasjon og en rydningsrøys. En prøve fra rydningsrøysen er datert til AD 245-375, dvs. yngre romertid. På Lok 3. ble det avdekket ni strukturer hvorav seks var kokegroper eller spor av kokegroper, de øvrige var nedgravninger. En kokegrop er datert til AD 445-635, DVs folkevandringstid/merovingertid og en grop til AD 265-440, dvs yngre romertid/folkevandringstid. Dateringen viser en aktivitet i eldre jernalder. Dateringene fra en lignende undersøkelse i området i 2008 ga dateringer til perioden eldre bronsealder til middelalder. Undersøkelsene viser at dette landskapet på Hadeland har stor tidsdybde, og utgravningen har gitt oss ny og viktig informasjon om aktiviteter og bosetning i forhistorisk tid. Prosjektleder: Jan Henning Larsen

Produksjonsplass og bosetningsspor. Frydenlund, 18/1, Lier kommune, Buskerud.

I forbindelse med utbyggingsplaner på Frydenlund gård ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i åker, innerst i Drammensfjorden, ca. 250 m NV for dagens strand, 5 m o.h. Ved maskinell flateavdekking av åkerjorden ble det påvist et kulturlag og et produksjonsområde. Sistnevnte består av tre anlegg, hver med to ildsteder/ovner omgitt av grøfter. Ovnene er ovale, ca 3x1,5 m og preget av sterk varme. De omgivne grøftene er trolig spor etter et gjerde evt. vegg. Øst for undersøkelsesområdet har det trolig vært flere anlegg. Det ble ikke gjort funn som kunne vise hva som ble produsert. Flere analyser vil bli foretatt for om mulig å avklare dette. Produksjonsplassen er så langt unik, da det foreløpig ikke er kjent gode paralleller. Det er foreslått at det kan dreie seg om barkkoking for impregnering av tekstiler, varming av korn i forbindelse med brygging av øl, en form for garving, produksjon av selolje, det er mange muligheter. Prosessen har vært flerleddet og et produksjonsledd har vært svært varmekrevende. Beliggenheten i fjordbunnen viser en marin tilknytning, f eks ved at råstoffet hentes fra sjøen, og produktet skipes ut fjorden. Dateringene fra ovnsanleggene tyder på at produksjonen har foregått fra yngre jernalder t.o.m. høymiddelalder, fra ca. 700/800-1300 e.Kr., dvs. 4-500 år. Dateringene fra kulturlaget viser at aktiviteten her er samtidig med bruken av ovnene. Det eldste ovnsanlegget (S115) kan være tatt i bruk allerede før vikingtid, ca. 7-800 f.Kr. Produksjonen er tilsynelatende utvidet med flere ovnsanlegg i løpet av tidlig middelalder, da den får en industriell karakter, og produksjonen synes å slutte brått litt før 1300, dvs. før Svartedauen (1350). Denne produksjonskurven har en påfallende likhet med andre produkter, for eksempel jern i Hedmark og Hallingdal og massefangst av rein i Dovreområdet, hvor produksjonen når en topp i høymiddelalder og synes brått å avsluttes rett før 1300. Dette mønsteret kan muligens relateres til de samme økonomiske og samfunnsmessige forhold. Det kan derfor antydes at det ved Lierstranda ble produsert en vare som har inngått i et handelssystem som svekkes sterkt omkring 1300, og derved medvirket til at produksjonen opphørte. Prosjektleder: Lil Gustafson