Dyadisk lederskap

Hensikten med denne artikkelen er å rette søkelyset mot en del av lederoppgaven som er lite vektlagt i tradisjonell ledelsesteori. En leder må i stor grad forholde seg til sine medarbeidere enkeltvis (i dyader). Et slikt dyadisk lederskap innebærer spesielle utfordringer for en leder. Kvaliteten på relasjonene i dyadene vil variere. Høy kvalitet på en relasjon ser ut til å gi mer tilfredse medarbeidere som yter mer, er mer trofaste mot arbeidsgiver og har mindre fravær. Ulike faktorer i dyadisk lederskap er undersøkt i en intervjuundersøkelse med 17 ledere i drifts- og servicebransjen som hadde innsett betydningen av å bygge enkeltvise relasjoner til sine medarbeider

Dialog eller elektronisk oppslagstavle? : Tolv tippeligaklubbers bruk av sosiale medier som kommunikasjonsplattform

Stadig flere organisasjoner benytter seg av profiler på sosiale medier. Noen benytter det til å markedsføre seg selv, mens andre bruker det til å kommunisere med sine interessenter. Sosiale medier tilbyr organisasjoner og virksomheter større friheter til å bli kjent med sine egne brukere og interessenter. Gjennom åpenhet og dialogisk kommunikasjon blir både organisasjon og interessent mer avhengige av hverandre og det skapes sterkere relasjoner. I denne oppgaven vil tolv fotballklubber bli satt under lupen. Undersøkelsen vil se om klubbene benytter seg av som dialogisk kommunikasjon i sosiale medier for å føre nettopp dialog med egne supportere og dermed skape tettere bånd mellom klubb og supporter. Gjennom analysen diskuteres det om og hvordan dialog blir brukt. Tilstedeværelsen fører til at klubbene blir mer åpne, samtidig som det gir dem utfordringer med tanke på hvordan de skal bruke de nye mediene til både kommunikasjon og relasjonsbygging

Utvikling av lærer-elev-relasjoner i klasserommet : læreroppfatning sammenlignet med en teoribasert analyse

Lærer–elev-relasjonen er viktig for motivasjon og læring, og for atferd i klasse- rommet. Utvikling av en god relasjon har betydning for på sikt å hindre «dropout». Hva karakteriserer så en god lærer-elev-relasjon, og hvordan kan vi bidra til å utvikle den? I denne artikkelen presenteres en kasusstudie hvor lærer arbeider for å fremme god relasjon til elevene gjennom å håndhilse på dem hver morgen. Lærer mener denne strategien er den beste for relasjonsbygging i klasserommet. Vi utfordrer lærers oppfatning ved å sammenligne hva lærer sier og gjør i tre ulike situasjoner: oppstart om morgenen, felles instruksjon og individuell veiledning. Observasjonen er gjennomført med video. Analysen er foretatt i Videograph med kategorier basert på selvbestemmelsesteori, hvor autonomistøtte i kommunikasjon med elevene vurderes som et viktig bidrag til relasjonsutvikling. Resultatene viser at lærer gir god autonomistøtte i både felles instruksjon og individuell veiledning, mens oppstartrutinene domineres av kontroll. Lærers oppfatning av strategivalg får dermed konkurranse gjennom autonomistøtte som alternativ strategi. Selvbestemmelsesteori gir begreper som bevisstgjør og viser en alternativ måte å arbeide med relasjonsbygging inkludert i læringsarbeidet p

"Who are we?" : a study of relations and national cultures

Oppgaven ble utviklet i samarbeid med TeknoEn, en norsk avdeling i en multinasjonal ingeniørbedrift, med ansatte fra over tjue nasjonaliteter. I sammenheng med økende globalisering er det i større grad forventet at bedrifter vet hvem de er, samt formidler dette utad (Kvåle & Wæraas, 2006). Det var derfor ønskelig å studere hvordan TeknoEns organisasjonsidentitet («hvem er vi?») påvirkes av sammensetningen av ansatte med flere ulike nasjonaliteter. Tidligere forskning sier at sosial interaksjon legges som grunnlag for dannelsen av organisasjonsidentitet (Albert & Whetten, 1985 og Hatch & Schultz, 2002). Imidlertid sier den ingenting om hvordan dette påvirkes av ansattes nasjonale kultur. Oppgavens problemstilling lyder dermed som følger; «Hvordan påvirker relasjoner mellom ansatte med ulik nasjonalitet TeknoEns organisasjonsidentitet?» Organisasjonsidentitet er svaret på spørsmålet «hvem er vi?», og grunnlaget legges som nevnt av sosiale interaksjoner - eller relasjoner. Oppgaven har Hatch & Schultz’ (2002) dynamiske organisasjonsidentitetsmodell som teoretisk grunnlag, og anser organisasjonsidentitet som en «flyt» mellom organisasjonskultur, -identitet og image. Teorien sier at nasjonale kulturer påvirker hvordan individer tolker og håndterer ulike situasjoner og hendelser (Sjøvold, 2010 og Hollensen, 2012), samtidig som den kan påvirke hvordan individer prioriterer å skape relasjoner (Hall, 1960 i Hollensen, 2012; 152). Empirisk data ble innsamlet gjennom intervju og SPGR feltanalyser, med et utvalg bestående av ansatte fra seks land; Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Kina og India. Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming, og problemstillingen besvares gjennom fortolkninger av respondentenes egne forståelser av fenomenet. Det ble funnet at ansatte ved TeknoEn innehar en felles oppfattelse av organisasjonsidentiteten. Det var altså ingen tegn til multiple identiteter basert på nasjonalitet. Grupperinger basert på nasjonalitet ble observert, men ikke oppfattet som rigide nok til å defineres som subkulturer. Det ble observert utfordringer i relasjonsbyggingen mellom ansatte med ulik nasjonalitet, blant annet grunnet språk og interesser. Imidlertid ble det observert at en felles ingeniørbakgrunn kan redusere disse utfordringene. Konklusjonen ble dermed at relasjoner mellom ansatte med ulik nasjonalitet ikke påvirker TeknoEns organisasjonsidentitet. Dette er imidlertid ikke det samme som å konkludere med at relasjoner generelt ikke påvirker TeknoEns organisasjonsidentitet. At ingeniørkulturen var fremtredende blant de ansatte kan være av interesse for andre ingeniørbedrifter, men også for andre bedrifter og i andre kontekster der faget står sterkt. Ved inkludering av andre nasjonaliteter og bedrifter i andre studier kan elementer ved relasjoner mellom ansatte med ulike nasjonaliteter og organisasjonsidentitet studeres nærmere. Som nevnt ble det ikke oppfattet multiple identiteter innad i TeknoEn, men det ble observert tegn til ulike identiteter hos TeknoEn som selvstendig enhet og TeknoEn som en del av det totale konsernet. Videre forskning kan dermed med fordel studere denne interaksjonen og hvordan dette påvirker TeknoEn

Observasjon og elevsamtaler i videregående skole

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 201

"Et problembarn?" : når politiet kommer på banen! : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Oppfølgingsteam – dilemmaer ved politirollen : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin