Målstyring og desentralisering – en øvelse i motsigelser? : vil det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet sikre kvalitet i skolen innenfor dagens styringssystem?

Tema for denne oppgaven er å belyse hvilken rolle nasjonale evalueringstiltak spiller i et skolesystem, hvor sentrale opplæringsmål fastlegges på nasjonalt nivå, mens viktige beslutninger om blant annet finansiering desentraliseres nedover i styringshierarkiet til kommuner og fylkeskommuner. Oppgaven vil dermed behandle komplekse begreper som evaluering, kvalitet og styring. Målet med hovedoppgaven er å peke på motsigelser i forbindelse med innføringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem samt det samtidige fokuset på desentralisering. Oppgavens hovedproblemstilling er: Sentral målstyring av skolesystemet og desentralisering av ulike rammefaktorer, hvilke utfordringer kan det gi? Delproblemstillingen behandler et tema som tar for seg hvorvidt nasjonal evaluering sikrer kvaliteten i norsk skole. Tilnærmingsmåten er teoretisk. Ved å drøfte de nevnte begrepene med referanse til ulike forfattere, er målet å bedre kunne forstå hvordan begrepene kan forstås og benyttes fra sentralt hold og hvordan de kan oppfattes av lokale aktører. Litteraturen som benyttes i denne oppgaven er først og fremst ulike utdanningspolitiske dokumenter og aktuell faglitteratur. Dessuten trekkes det veksel på oppslag i dagspressen som illustrerende eksempler. De ulike kildene sett i sammenheng er med på å utvide forståelsen av evaluerings- og styringsfeltet som både et teoretisk og et politisk-administrativt felt. Redegjørelsen for den utdanningspolitiske veien fram mot et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, samt kompleksiteten i begrepene kvalitet, evaluering og styring, viser at evaluering og kvalitet er sammensatte fagfelt, og at bruken av disse i styringssammenheng kompliserer dette forholdet ytterligere. Spenningsforholdet mellom sentral målstyring og desentralisering drøftes, og det kommer fram at det er grunnleggende uforenelighet mellom disse styringsstrategiene. Videre rettes oppmerksomheten på hvordan de økonomiske rammefaktorene fungerer i forhold til kvalitet og evaluering. Dette gjøres ved å se på målstyringens utfordringer i et desentralisert skolesystem. Med Weilers alternative forklaringsmodeller forsøker jeg å kaste lys over hva som ser ut til å være de underliggende årsakene til at utdanningsmyndighetene så sterkt ønsker å desentralisere styringen av skolesystemet. Med hensyn til de økonomiske rammefaktorenes innvirkning på kvalitetsutviklingen i skolen kommer det frem at dagens rammefinansiering gjør det vanskelig å oppnå sentralt gitte mål. Det kan videre argumenteres for at evaluering i stor grad fungerer som et verktøy for å legitimere styring, fremfor et verktøy i kvalitetssikring. Ved å benytte seg av desentraliseringsstrategier kan det syntes som om myndighetene fraskriver seg ansvaret for den politikk de selv fører. I denne sammenheng vil honørord som kvalitet og evaluering benyttes i utstrakt grad

Foreløbig evaluering af forskningsresultater i FØJO II

I dette notat gives der dels en oversigt over resultater fra FØJO II og en kort diskussion af resultaterne, dels en diskussion af rammerne for denne evaluering og for forskningsevalueringer generelt. Evalueringen er foreløbig i den forstand at der er mange muligheder for at uddybe og udvikle denne evaluering af FØJO II. Der er i dette notat lagt vægt på ikke blot at give en oversigt over de lettest tilgængelige resultater af forskningen i FØJO II, men også at beskrive hvad de angivne resultater indfanger og hvad de ikke indfanger med hensyn til en evaluering af hvor god forskningen i FØJO II har været. Som led heri gives en beskrivelse af de dilemmaer og valg der indgår i enhver forskningsevaluering. Ud over at give en oversigt over resultaterne i FØJO II kan dette notat dermed også indgå i diskussionen af evalueringskriterier i forbindelse med Fødevareministeriets udvikling af evalueringsmodeller for forskningsprogrammer, og, hvis noget sådant ønskes, bidrage til grundlaget for en mere dybtgående, og mere ressourcekrævende, evaluering af FØJO II programmet

VERDIEN AV LIV OG HELSE Hvor mye bør samfunnet være villig til å betale for helseforbedringer?

Økonomisk evaluering er et verktøy som har fått økende anvendelse som beslutningsgrunnlag ved prioriteringer i helsevesenet. Fordi det er knapphet på ressurser er det nødvendig å vurdere om nytten av ressursbruken eller ressursfordelingen står i et akseptabelt forhold til kostnadene. Det ville være uetisk å ignorere kostnaden ved en gitt helsetjeneste; det innebærer å ignorere spørsmålet om ressursbruken kunne gitt mer nytte i form av helseforbedring eller livredning for andre pasienter. Likevel reiser økonomiske analyser en rekke problemer av etisk, økonomisk-teoretisk, metodologisk og praktisk art. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Helseøkonomiprogrammet ved Universitetet i Oslo (HERO) og Sosial- og helsedirektoratet (SHD) besluttet derfor våren 2002 å arrangere en konferanse der man ville drøfte noen av de vanskelige problemene knyttet til økonomisk evaluering og prioritering. Man inviterte politikere fra alle politiske fløyer og fagfolk med svært ulik tilnærming slik det fremgår av programmet. I denne rapporten legger vi frem skriftlige bidrag fra de fleste av foredragsholderne. En redaksjonskomite bestående av Berit Bringedal, Tor Iversen og Ivar Sønbø Kristiansen har redigert rapporten sammen med informasjonsmedarbeiderne Dagny Fredheim og Gunn Kristin Tjoflot. Redaksjonsarbeidet har begrenset seg til forslag om klargjøring av argumenter og enhetlig grafisk layout. Forfatterne har stått fritt til å uttrykke sine meninger, og disse står for enkeltpersonenes regning, ikke for deres arbeidsgiveres. Konferansen vakte stor interesse med ca 170 påmeldte deltakere. Mens mange av foredragsholderne hadde fått i oppdrag å vurdere grenser for samfunnets betalingsvilje for liv og helseforbedringer, ønsket de selv i liten grad å uttrykke seg konkret om dette. Artiklene belyser likevel en rekke teoretiske og praktiske aspekter ved økonomisk evaluering og prioritering. Rapporten gir et bilde av viktige helseøkonomiske problemstillinger, samt noen av de sentrale problemene knyttet til økonomiske analyser av helsetiltak. Vi håper rapporten kan være nyttig for alle som skal bruke økonomisk evaluering i sitt arbeide.Økonomisk evaluering; prioritering; helse

ICROFS nyt 3/2014 - nyhedsbrev fra ICROFS

Evaluering konkluderer: Behov for mere forskning i økologi Billedkort giver landmanden ordet Nye sorter til økologisk æbleavl Søg støtte til udvikling af teknologi til gavn for landbruget Design: Kløvergræsmarker til kvægfode

Evaluering av NTNU Technology Transfer

Med dette presenteres resultatene fra en evaluering av NTNU Technology Transfer AS (TTO), som er gjennomført på oppdrag av NTNU. Utgangspunktet for oppdraget, var NTNUs ønske om å få en helhetlig analyse av TTOs rolle innenfor NTNUs strategi for nyskaping, og som kunne brukes i en pågående prosess med videreutvikling av denne strategien. Av denne grunn er det lagt vekt på å diskutere hvilke muligheter det er for å utvikle aktiviteten i TTO, både ved en bedre tilrettelegging av rammebetingelsene for virksomheten, og ved en utvikling av virksomhetens strategi

'n Evalueering van die implementering van die graad 9 natuurwetenskapkurrikulum in skole in die Noord-Kaap Provinsie

Curriculum 2005 was originally implemented in grade 1 in 1998. In 2002 it was implemented in grade 9. Similar problems and questions, which arose during the initial implementation, arose again during the implementation in grade 9. Implementation gave rise to many questions and uncertainties. Only in October 2001 was it finally decided to implement the curriculum for grade 9 in 2002. The result was that publishers, the national as well as provincial education departments as well as schools were not ready for the implementation in January 2002. This treatise aims to determine the amount of support offered to educators and the degree of uncertainty still being experienced by them. Information regarding these unnecertainties and problems has been obtained from educators by means of questionnaires, circulated to 38 schools in the Northern Cape Province, offering Natural Science. This sampling of schools is representative of schools offering Natural Science in the region. Data regarding the uncertainties from educators have been obtained from the SOC (Stages of Concern) questionnaires of Hall, George and Rutherford. The rest of the questionnaire concerned the biographical information regarding the educators as well as the support that educators have received during the implementation of the learning area. It emerged from the questionnaire that educators understand the importance of a new Natural Science curriculum for SA. They are however sceptical regarding the hasty manner in which the learning area was implemented; the fact that no textbooks or educational teaching aids were available prior to implementation was of concern. Educators are similarly concerned about the inadequate training prior to implementation and lack of support during implementation. Educators are also concerned about the administrative liability that the new curriculum will bring about