Komponentteknologi for distribuert media journalering

The ever increasing access to computers with multimedia and good communication facilities calls for better and more complex services. Distance education, video conferences and distributed medical treatment shows that cooperation between people is also carried out on the Internet. Many people utilize the potentials of multimedia computers for developing new distributed solutions in which media analysis is applied. A distributed surveillance system can for example find the number of individuals in a building – a system much used in banks and other buildings in need of strong security measures. This displays a need of a general framework for content analysis of media. Distributed Media Journaling (DMJ) is a project at the University of Oslo that has defined an architecture to support journaling of media in distributed systems. Media journaling is an extended concept for involving real time content analysis and media annotation. The architecture will support communication, distribution, migration, modularity, flexibility and reconfiguration in journaling of media. In this report, a prototype which implements some of the components in the DMJ architecture is developed to see if the above-mentioned requirements can be supported. It is especially the demand for a component model, the communication between the components and the migration that will be elaborated on in this report. The prototype is developed with the technologies Voyager Universal ORB and Message Bus (MBus). Voyager supports the component model and mobility with mobile agents. MBus supports exchange of messages between the loosely connected components with IP multicast, and does meet the communication requirements in an eventbroker. Video is sent as Real-time Transfer Protocol (RTP) data and is analyzed by the use of Java Media Framework (JMF) in the analysis components. The results show that the migration of the analysis components in the network is faster than starting a new component. Nevertheless, the difference is small as JMF doesn’t support serializing of the processing object. It also turns out that it takes long time to load the classes in the Java Virtual Machine (JVM). The migration in itself does not take much time as the size of the file is relatively small. To sum up, the implementation of the prototype shows that all requirements for the DMJ framework can be supported by the chosen component technology

Unnskyld, kan jeg få stille deg et spørsmål? : : kommunikasjon av kontekst i mobile arbeidsgrupper

Dette er en masteroppgave (kort type) skrevet ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo. Den handler om mobile brukeres behov for å kommunisere kontekst, tilstedeværelse og tilgjengelighet i mobile arbeidsgrupper. Dagens informasjonsteknologi gir oss muligheten til å være mer tilgjengelige for medarbeidere og dette fører til at det kan oppstå et behov for å styre sin egen tilgjengelighet når du vil på dine premisser. For å kunne diskutere de sentrale begrepene kommunikasjon, tilstedeværelse, mobilitet og oppmerksomhet har jeg gjort en litteraturstudie som beskriver flere teorimodeller bak disse samt at jeg har gjennomført en empirisk undersøkelse av journalister og redaksjonsmedarbeidere i en stor norsk nettavis. Denne empiriske undersøkelsen består av kvalitative intervju og deltagende observasjoner. Mobile brukere skifter kontekst oftere enn mer stasjonære brukere gjør. De reiser mer fra lokasjon til lokasjon og deres infrastruktur endrer seg regelmessig. Derfor er behovet for å kommunisere sin kontekstuelle informasjon størst for de mobile brukerne. Nye kommunikasjonsverktøy viser en tendens til å være mer personassosierte enn eldre metoder som brev og fast telefoni, som er mer stedsassosierte. Dette fenomenet kan føre til at behovet for å styre sin egen kontekstuell informasjon blir større jo flere personassosierte kommunikasjonsverktøy som blir tatt i bruk. Den empiriske undersøkelsen viste også at to forskjellige kommunikasjonsverktøy med forskjellige egenskaper og bruksområder (IM og mobiltelefon) i sum gav bedriften et verktøy som ble brukt til en tredje oppgave, nemlig å kommunisere kontekst, tilstedeværelse og tilgjengelighet til medarbeidere før kommunikasjonen ble initiert

IT-sikkerhetspolicy for Integrerte operasjoner

Masteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2007 – Høgskolen i Agder, GrimstadVed å benytte IKT i alle ledd i oljeindustrien, vil man oppnå hurtigere og bedre beslutninger, og med hjelp av sanntidsdata kan man integrere arbeidsprosesser på tvers av fag og mellom organisasjoner. Denne utviklingen blir i oljenæringen kalt Integrerte operasjoner (IO). Ved hjelp av IO kan operasjoner styres uavhengig av avstand og geografisk lokasjon. Det er satt inn store ressurser på dette feltet, og allerede i dag ser man vellykkede implementeringer av Integrerte operasjoner. Med Internett som en del av bærenettverket for data produsert i oljenæringen, vil trafikken i utgangspunktet være svært utsatt. Bruk av Internett åpner for trusler utenfra, dersom man ikke tar tilstrekkelig høyde for IKT-sikkerheten. I dette prosjektet ser vi på trusler som er knyttet til tilpassning av SAS-systemer til IO. SAS (Safety and Automation Systems) er systemer som omhandler sikkerhet og automasjon, og inkluderer bl.a. brann- og gassdeteksjon, nødavstengning og prosesskontroll. Som et utgangspunkt for å identifisere truslene tar vi for oss hendelsesforløpet til en mislykket boreoperasjon på Snorre A-plattformen. Hendelsesforløpet er beskrevet i en granskningsrapport av Petroleumstilsynet, og vi benytter denne rapporten for å beskrive et scenario om hvordan de enkelte avvik kunne vært unngått dersom Integrerte operasjoner hadde vært inkludert i driften. Scenariet benyttes videre for å identifisere hvilke tjenester som er en del av Integrerte operasjoner, og på den måten lage en ramme rundt begrepet. Deretter avdekkes de vesentligste trusler mot disse tjenestene. For å dekke opp om truslene presenteres et sett av IT-sikkerhetspolicyer. Disse er basert på OLFs anbefaling nr. 104, og standarden NS-ISO/IEC 17799. Policyene er delt inn i ulike temaer og teknologier, og er presentert som vedlegg i slutten av rapporten. Videre ser vi på enkelte sikkerhetsfremmende løsninger for implementering i Integrerte operasjoner. Rollebasert aksesskontroll (RBAC) blir vurdert som aksesskontrollmetode, og vi foreslår også andre tiltak og løsninger for å øke informasjonssikkerheten ved tilpassning av SAS-systemer mot Integrerte operasjoner

Effektiv modernisering av Enterprise Informasjonssystemer : Begrepsapparat for bruk av agile metodikk, forsterket av dimensjonene arkitektur og teknologi

Målet med denne oppgaven var å svare på hypotesen: “Agile metodikk er velegnet for modernisering eller re-design av enterprise informasjonssystemer. Men agile metodikk må følges av arkitektur og teknologi som forsterker de viktige aspektene ved agile metodikk.” Jeg mener at agile metodikk er velegnet for modernisering av EIS, men en enkel metodikk er avhengig av forsterkning fra dimensjonene arkitektur og teknologi for å gi nytte. For det første er moderniseringsprosjekter mindre enn tilsvarende prosjekter med nyutvikling, og følgelig kreves mindre metodevekt. Mindre behov for metodevekt gjør enkle og smidige metodikker velegnet. For det andre må moderne informasjonssystemer bygges i en arkitektur som gir mulighetrom for enklere å ta nye anvendelsesområder i bruk, og her holder ikke isolert bruk av en agile metodikk. Og for det tredje må arkitekturen løftes opp fra papiret slik at den reelle nytten av arkitekturen kommer til anvendelse, og med en teknologiimplementering av arkitekturen mener jeg å finne at disse to dimensjonene gir forsterkning tilbake til en agile metodikk i form de foreslåtte metodikkelementer

IT-studier, tilstrømming og våre studenter : hovedrapport for FoU-prosjektet IT-studiene og utdanningsmarkedet

Rapporten inneholder de undersøkelser, vurderinger og ideer vi har gjort i forhold til gjennomføring av FoU-prosjektet IT-studiene og utdanningsmarkedet ved Høgskolen i Nesna. Rapporten innholder en undersøkelse av IT-studiene på landsbasis. Datamaterialet som brukes i vår undersøkelse er hentet fra Samordna Opptak. Vi har delt IT-studiene inn i 4 kategorier, Informatikk, informasjonssystemer, Dataingeniør og Andre IT-Studier. Kategoriene er laget på bakgrunn av opptakskrav og studieinnhold. Vi ser på hvilke utdanningsinstitusjoner som tilbyr IT-studier, hvilke institusjoner som har gode søkertall og hvem som kommer dårligere ut søkermessig. I tillegg ser vi nærmere på hvordan de 4 kategoriene kommer ut søknadsmessig. Her ser vi på de ulike utdanningsnivåene som tilbys innenfor kategoriene, altså på master-, bachelor- og årsenhetsnivå, samt nett- og samlingsbasert. Rapporten beskriver gjennomføringsmodell for Informatikk- og Informasjonssystemer bachelor, Informatikk- og Informasjonssystemer årsenhet, samt Informatikk- og Informasjonssystemer årsenhet nett- og samlingsbasert. Dette er studier Høgskolen i Nesna tilbyr i dag. Videre inneholder rapporten en undersøkelse av våre studenter ved Informatikk og Informasjonssystemer fra studieåret 1998 t.o.m. studieåret 2007. Datamaterialet er hentet fra Høgskolen i Nesnas studieadministrative system. Her ser vi på kjønn, hvor våre studenter kommer fra og alder. I tillegg lages det en oversikt av den lokale IT-virksomhet som er i Mo i Rana, der studietilbudene innenfor IT-studiene ved Høgskolen i Nesna er plassert. Her ser vi på både statlige og private IT-virksomheter. Vi benytter de undersøkelsene som er gjort til å presentere nye gjennomføringsmodeller for studieforløp innenfor Informatikk og Informasjonssystemer for å legge til rette for økt rekruttering. I tillegg foreslår vi mulige endringer på eksisterende studier samt nye studier innenfor IT

Peer-to-peer-telefoni over Internett

Signaleringsprotokollen Session Initiation Protocol (SIP) er en veletablert standard for Voice over IP (VoIP), men det finnes også aktører i VoIP-industrien som ikke følger denne standarden. I folks dagligtale er telefoni over internett ofte synonymt med tjenesten «Skype». «Skype» har har klart å oppnå stor popularitet, og tilbyr en velfungerende VoIP-tjeneste som lar folk kommunisere med hverandre med både lyd, video og lynmeldinger. Mye av styrken i «Skype» ligger i at den er veldig lett å bruke, og at den er robust og skalerbar. «Skype» har sitt opphav fra fildelingstjenesten «KaZaa», og er i stor grad basert på Peer-to-Peer (P2P). Jeg vil derfor i denne oppgaven presentere hvordan vi kan kombinere signaleringsprotokollen SIP og P2P for å oppnå en robusthet og skalerbarhet slik som «Skype». Dette vil jeg vise ved å først gi en innføring i hvordan telefoni over internett fungerer, og deretter en innføring i P2P. Jeg vil også vise til den pågående standardiseringen av en ny signaleringsprotokoll som kombinerer P2P og SIP. I oppgaven vil jeg også presentere en prototype som kombinerer SIP og P2P

Teknologi i Samhandlingsreformen. Utfordringer med implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i kommunehelsetjenesten.

Accepted manuscript version. Published version available in Nordisk sygeplejeforskning, 7(1), 48-62. Background: The purpose of this study is to shed light on how the local municipalities in Finnmark, Norway’s northernmost and largest county, has faced the challenges associated with the implementation of information technology that was introduced with the Coordination Reform («Samhandlingsreformen») in 2012. This reform is aimed at strengthening cooperation between the specialist health services and the local municipality general health services. Information technology should provide the necessary information for treatment in the patient’s move through the various health departments and services. There is still little research on this topic. Nurses in sixteen of the nineteen local municipalities in Finnmark have responded to the questionnaire. Key findings: Seven categories arose: Access, impact on effectiveness and coordination, general skills, special skills, training, organization and obstacles. Gap between ideals and realities in local municipalities’ general health services related to technology in their daily work, skill needs and achievement were identified. Conclusion: Lack of expertise, user friendliness, time and finances may indicate a structural implementation challenge, which could delay the achievement of objectives

Peer-to-Peer fildeling for mobiltelefoner

Keywords: Peer-to-Peer, filesharing, cellular phones, JXTA, J2ME This thesis shows that it is possible to realize a Peer-to-Peer filesharing application on limited devices like cellular phones. The Peer-to-Peer model is especially appropriate to the characteristics of wireless devices. We believe that there is a great potential in P2P filesharing applications for cellular phones. The application, MOBster , is built on top of Sun’s Peer-to-Peer platform called JXTA. JXTA for Java 2 Micro Edition (J2ME) is a JXTA version targeted to limited devices such as cellular phones. Using a relay server in a stationary network, even less capable devices running J2ME, can participate in a P2P network consisting of both mobile and desktop devices. The application enables cellular phone users located anywhere in the world to share files through the JXTA network. Studies and tests shows that there are still too many constraints on cellular phones and in cellular environments to see any practical use of MOBster. However, the application has given us valuable information and revealed the main conditions that have to be fulfilled for such an application to become a success. Consequently we suggest a roadmap describing these conditions, and estimating when they can be met. We also suggested areas that need to be further explored for a Peer-to-Peer filesharing application on cellular phones to be a hit

Pasientportaler i Norge : en studie av brukernes involvering og påvirkning av innhold og funksjonalitet.

Flere helseforetak er i gang med, eller har utviklet systemer som gir brukere av foretakene tilgang til ulike elektroniske tjenester. Hva disse portalene tilbyr av innhold og funksjonalitet varier i form av hvilke tjenester som tilgjengeliggjøres og hvilken grad av sensitiv informasjon brukerne får tilgang til. Det er også variasjoner i form av hvor vidt systemene er skreddersydd for det enkelte foretak, eller om de utvikles med tanke på samhandling med andre systemer. Denne oppgaven tar for seg de ulike visjonene som ligger bak de forskjellige portalene, og hva slags mål disse skal oppfylle. Dette beskrives med en gjennomgang av innholdet og bruksmønstrene som blir designet inn i løsningene. Videre drøftes ulike former for medvirking fra portalenes sluttbrukere, ved å se på hvordan dette gjennomføres og i hvilken grad disse brukerne involveres i utviklingsarbeidet. Det siste aspektet som ligger til grunn for denne oppaven, er hvorledes portalene påvirkes av hvem som er initiativ og beslutningstakere for prosjektene. Som en bakgrunn for utvikling av pasientportaler, drøftes teoretiske elementer som omhandler metoder og verktøy for brukermedvirkning, og prototyping, generelle tradisjoner for systemutvikling og betraktninger omkring e-Government og elektronisk tilgang til offentlige tjenester. Denne teorien benyttes for å drøfte de generelle empiriske funnene fra pasientportalene. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskjellige Norske pasientportaler. Funnene viser at det er store forskjeller i årsakene til at disse blir utviklet, og hvilket innhold de tilbyr. Graden av brukermedvirkning er også varierende i de tre casene. Utvikling av denne typen løsninger er relativt nytt i Norge, og det eksisterer derfor få erfaringer fra tidligere arbeid. Det er derfor en utfordring å finne passende modeller og rammer for involvering av sluttbrukere i disse prosjektene. Oppgaven viser også at de ferdige løsningen preges etter hvem som er initiativ og beslutningstagere i prosjektene. De portalene som har hatt en høy grad av brukerstyring og medvirkning, har tilsynelatende bredere funksjonalitet og tilbyr tilgang til mer sensitivt materiale enn de andre

Teknologi til glede og besvær : om undervisningsrelatert nettpublisering i lærerutdanningen : rapport fra en delstudie innen prosjektet Nettportal HiA(2003-2005)

Som en del av prosjektet Nettportal HiA, som har som mål å samordne alle nettressursene ved høgskolen innen 2005, ble det våren 2004 iverksatt et pilotprosjekt knyttet til lærerutdanningen ved HiA. Denne studien er en del av dette pilotprosjektet. Den har som mål å undersøke vaner, holdninger og preferanser blant studenter og lærere ved lærerutdanningen når det gjelder publisering av undervisningsrelatert materiale på nett. I praksis er det blitt en studie av bruken av Classfronter, siden all den relevante nettpubliseringen finner sted innenfor denne rammen. Studien er basert på kvalitative intervjuer med et panel bestående av åtte faglærere og fire studenter - fordelt på ulike fagområder innen lærerutdanningen. Intervjuene er analysert på grunnlag av aktuell teori omkring medier og teknologi, læring og innovasjonsspredning. Resultatene tyder på at de fleste brukerne oppfatter nettressursene som legges ut, som et positivt supplement til den klasseromsbaserte undervisningen. Men både omfanget av publiseringen, formatene til det som presenteres og synet på hva som er den "ideelle" bruken av de digitale verktøyene, varierer sterkt. Det forhold at en viss andel av målgruppen (studenter, øvingslærer etc.) sjelden eller aldri bruker systemet, representerer dessuten en betydelig usikkerhetsfaktor. Samlet sett indikerer studien at det trengs både strategisk tenkning og ditto handling - kortsiktig så vel som langsiktig - dersom den videre utviklingen av den undervisningsrelaterte nettpubliseringen ved HiA skal kunne foregå på en målrettet, samordnet og effektiv måte