How to find and understand development problems and learning challenges in organic vegetable farming?

Laura Seppänen's doctoral dissertation in agroecology, using an approach derived from cultural historical activity theory, examines the developmental problems and learning challenges in organic vegetable farming

Hovedtendenser i norsk historievitenskap 1969–2015 belyst gjennom doktoravhandlinger

An analysis of 361 doctoral dissertations in history, accepted at the universities of Oslo, Bergen, Trondheim, and Tromsø in the years 1969–2015, shows that the discipline of history has become increasingly diverse. This is particularly evident regarding what from the past is studied, and the theoretical perspectives applied to the study of the past. Historians have also become much more reflected regarding theories and methods, and national history is less dominant than one might expect. However, when it comes to the periods historians prefer to study, and the historian’s gender, the diversity is considerably narrower: Most historians – the majority of whom are male – prefer to study modern history.publishedVersio

Fire artikler om oljeprisusikkerhet, optimale investeringsstrategier og kostnadsovervelting av et oljeprissjokk

This thesis investigates the influence of oil price uncertainty on optimal investment decisions and the economy-wide effects of oil price shocks. This general objective is achieved in four research papers. The thesis is organized in five chapters; chapter one is the introduction, and the papers are in chapters two to five.Denne avhandlingen undersøker hvordan usikkerhet omkring oljeprisen påvirker optimale investeringsbeslutninger, og makroøkonomiske effekter av oljeprissjokk. Dette studeres i fire forskningsartikler. Avhandlinger er inndelt i fem kapitler; kapittel 1 er innledning, mens kapitlene 2-5 består av artiklene.NORA

Hovedfagsavhandlingene 1906â2007 i studiefaget nordisk språk og litteratur: Målformer og omfang

Denne artikkelen gir først en statistisk beskrivelse av målformbruken i studiefaget nordisk språk og litteratur, slik den har variert gjennom drygt hundre år. Den viser at bruksomfanget av nynorsk har holdt seg stabilt ved Universitetet i Bergen, og ennå gjør det der, dessuten på et høgere nivå enn ved andre norske universitet. Den viser også at det lenge holdt seg stabilt på et noe lågere, men samme nivå ved Universitetet i Oslo (til 1950-tallet) og ved Universitetet i Trondheim (til 1990-tallet), men at nynorskandelen deretter har sunket til et betydelig lågere, men noenlunde likt nivå ved alle andre universitet enn det i Bergen etter midten av 1990-tallet

PhD-avhandlinger i kulturhistorie

Kandidat: Anne-Sofie HjemdahlTittel: Liv i museet â Kunstindustriímuseet i Oslo gjør kropp med moteklær 1928â1960Sted: Det humanistiske fakultet, Universitetet I OsloDisputas: 23. august 201

Who owned the products? Production and exchange of quernstones, Hyllestad in Sogn, Western Norway

publishedVersio

Skille mellom teksttyper ved hjelp av ordlengder

Det ble undersøkt om det er mulig å skille teksttyper fra hverandre ved å bruke en modell basert på prosentvis fordeling av ord med ulikt antall bokstaver. Ordlengdefordelingen i romanutdrag og sammendrag fra vitenskapelige avhandlinger ble analysert og sammenlignet. En modell ble konstruert basert på de fire ordlengdene der differansen mellom teksttypene var størst, og standardavvikene for ordlengdene ikke overlappet hverandre. Dette gjaldt fordelingen av ord på tre, fire, åtte og ni bokstaver. Med min modell og mitt tekstutvalg viste det seg å være mulig å skille mellom teksttypene i seks av seks tilfeller

A systems approach to the management of arbuscular mycorrhiza

Helena Kahiluoto granskar i sin doktorsavhandling möjligheterna att bevara den ekosystemtjänst som mykorrhizans funktion utgör och stödja sig på utnyttjandet av denna i en hållbar fosforhushållning. I avhandlingen, som är den första doktorsavhandlingen inom ekologisk odling i Finland, undersöktes också den metodologiska frågan om "systemansatsens" (system approach) utmaningar

Formingsforskning i en ny tid?

I dette essayet undersøkes hvordan forskningstradisjonene i kunst og håndverk utformes og endres. Inngangen er tematikker og forskningsområder som illustreres med fire disputaser i løpet av en uke i juni 2021. Videre, rettes søkelyset mot den historiske utviklingen fra 1970-tallet og frem til 2021 da disse avhandlingen ble forsvart i disputaser ved norske universiteter og høyskole. Det er lagt vekt på de utdanningsinstitusjonelle rammebetingelser for forskningen i fagfeltet, og å se forskningen i fagfeltet i sammenheng med lærerutdanning og skolefaget forming/kunst og håndverk i grunnskolen. Essayet bygger tilgjengelig informasjon som primært er innhentet fra sammendragene for de fire avhandlingene fra juni 2021, oversikter over formingsforskning (Melby, 2002) og doktorgrader innenfor fagfeltet, i Norge og Norden (Johansson, 2018). Her diskuteres hvordan forskningen i fagfeltet fra disse kilder omtales, utformes og endres, sett i lys av Lindström (2011) argumenter om ulike tyngdepunkter i forskningen i fagfeltet, og fagets store spennvidde i tematikker og forskningsområder.