Standard Selection Modes in Dynamic, Complex Industries: Creating Hybrids between Market Selection and Negotiated Selection of Standards

Several sectors within Information and Communication Technology demonstrate a shift from purely market-based selection of standards or purely negotiated selection of standards to hybrid selection processes, where both market competition and negotiation play a role. Negotiated standard setting processes (such as those organised by the ITU) assure interoperability of technical components and services. Private firms, however, increasingly tend to undercut these collective actions. Their innovations jump-start new developments, but also create incompatibilities, lock-in effects, and pockets of market power. Internet telephony is an example, where firms, standard setting alliances, and political institutions create a hybrid market-based / negotiated standard setting environment. The paper explores the development of this hybrid networking environment. It posits propositions which are illustrated by means of case studies of the DVD and Internet telephony.industrial organization ;

Evolution and Competition in the Market for Handheld Computers

Since the early 1990s, electronic organisers or electronic agendas have been evolving towards fully fledged, but miniature, computers. This paper is a case study about this market. Uniquely, and reminiscent of the home computer market in the 1980s, this is a market for personal computers not dominated by Microsoft. Or at least, not yet. In tracking the evolution of this market, the paper points especially to the importance of networking and standardization. The market for handheld computers is a small market, compared to the units shipped in the market for PCs. Nevertheless a surprisingly large number of vendors has been and still is active in this market. During the short history of this market, there have been several periods where technological breakthroughs created expectations of huge growth, with entry by new suppliers as a result. As the dust settled, the losers either changed strategy, or left the market altogether. The paper will argue that standardization and networking are major factors in explaining competitive success and the recent growth of the industry.industrial organization ;

WP 40 - Boxing and dancing: Dutch trade union and works council experiences revisited

h3. English summary This paper contains a quantitative analysis of approaches and results of 67 projects of Dutch company union groups and Works Councils to influence technological and organisational change, in three generations between 1975 and 1996. The effectiveness of problem-solving activities jointly undertaken with management (‘dancing’) in realizing advances in quality of working life proved to be higher than that of own activities solely undertaken by union groups and Works Councils. Yet, such activities were more effective in improving their own position vis-à-vis their constituency and/or vis-à-vis management. The scores on own activities were on average substantially higher than on joint problem-solving: even in these projects, active union groups and Works Councils mostly chose for a strong own profile, related to ‘boxing’ practices. This has notably been the case in manufacturing, in larger organizations and where relatively high union densities prevail. h3. Nederlandse samenvatting Dit paper bevat een kwantitatieve analyse van benaderingen en resultaten van 67 projecten die door Nederlandse vakbondsgroepen en Ondernemingsraden zijn ondernomen om technologische en organisatorische veranderingen te beinvloeden, in drie generaties van 1975 tot 1996. De effectiviteit van activiteiten gericht op het gezamenlijk met management zoeken naar oplossingen (‘dansen’) bleek ten aanzien van het verbeteren van de kwaliteit van de arbeid groter dan die van louter eigen activiteiten van bondsgroepen en OR’en. Daarentegen waren zulke eigen activiteiten effectiever voor het versterken van de eigen positie tegenover de achterban en/of tegenover het management. Gemiddeld kwamen de scores op eigen activiteiten hoger uit dan die op gezamenlijke probleemoplossing: zelfs in deze projecten kozen bondsgroepen en OR’en er meestal voor om zichzelf flink te profileren, een praktijk die verbonden is met ‘boksen’. Dit blijkt vooral het geval te zijn geweest in de industrie, in grotere organisaties en bij een relatief hoge organisatiegraad.

Fag- og yrkesopplæring i matindustrien

Denne rapporten er resultat av undersøkelser som er ment å være innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. NIBIO fikk i oppdrag å undersøke nærmere kompetansebehovet i matindustrien, som flere yrkesfag er rettet mot. En avgrensing i prosjektet var valget av baker- og konditorbransjen på bakgrunn av de utfordringer tidligere undersøkelser har avdekket for denne bransjen. Faget industriell matproduksjon får også spesiell oppmerksomhet i rapporten. En av problemstillingene er på hvilke måter fagarbeiderne blir verdsatt i bedriftene, og da særlig når bedriften ikke tar inn lærlinger. For å undersøke behovet for fagarbeidere i faget industriell matproduksjon, ble det gjort totalt ti interju i åtte store bedrifter i matindustrien. Bedriftene ble plukket ut fordi de tidligere har deltatt i et kompetanseprosjekt drevet av blant annet NHO Mat og Drikke. For å bedre forstå bedriftenes etterspørsel etter lærlinger, ble også seks representanter for matbransjens opplæringskontor intervjuet. For å undersøke kompetansebehovet i Baker- og konditorbransjen ble ni bedrifter intervjuet. Dette ble fulgt opp av en spørreunderskelse blant medlemmer av Baker og konditorenes landsforening. I tillegg ble en representant fra en videregående skole intervjuet. Tidligere undersøkelser av kompetansebehovet har avdekket et økende behov for teknisk kompetanse i matindustrien. Samtidig er en stor andel av ansatte ufaglærte. En undersøkelse fra 2014 utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at mange bedrifter forventer at behovet for faglærte vil øke, og at behovet for ufaglærte vil være stabilt. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i lærlinger, eller at lærlingene ikke har den rette motvasjon for å jobbe i bedriften. Særlig baker- og konditorbransjen etterspør fagarbeidere, og det samtidig som mange søkere til læreplass står uten kontrakt. Generelt sett er rekruttering en utfordring for matindustrien. Intervjuer med store bedrifter i matindustrien avdekket at deler av matindustrien kjennetegnes av økende automatisering. Dette fører til økende behov for teknisk kompetanse, og mange bedrifter rekrutterer allerede fagarbeidere og lærlinger innen fag som produksjonsteknikk og automatisering. Samtidig ønsker bedriftene seg en fagarbeider som både har matfaglig kompetanse og som kan betjene en produksjonslinje med innstilling av maskiner, vedlikehold og feilsøking. Flere bedrifter øker andelen fagarbeidere ved at ansatte tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og ser at fagarbeideren er en mer fleksibel og anvendelig ansatt. Faget industriell matproduksjon er etterspurt, men særlig utenfor store tettsteder kan det være vanskelig å rekruttere lærlinger. Bedriftene oppfattet undervisningen i faget på skolen som svak, både fordi mange lærerne ikke har kunnskap om matindustrien og fordi skolen ikke har mulighet til å gi opplæring i de produksjonsprosessene som er virkeligheten i bedriftene..