I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan ulike lederstiler kan fremme eller hemme psykologisk trygghet i lederteam i barnehager. Temaet fanget vår interesse allerede mens vi gikk på styrerutdanningen, tok endringsledelse og barnehagemiljø og ledelse hos NHH.
Vi så også at gjennom vår egen praksis som styrere har interessen for temaet vært økende. Bakgrunnen for studien er også en større forståelse for at trygghet i lederteam er avgjørende for læring, samarbeid og utvikling, samt for å håndtere kompleksiteten og kravene som stilles til ledelse i barnehagesektoren.
Teorigrunnlaget bygger på sentrale perspektiver innen ledelse og psykologisk trygghet. Amy Edmondsons (1999, 2018) teori om psykologisk trygghet danner hoved fundamentet, og suppleres med nyere forskning fra blant annet Fyhn (2021), Sandvik (2011) og Lai (2023). Vi benytter også teorien om situasjonsbestemt ledelse (Hersey & Blanchard, 1993), som viser at ledere må tilpasse stil etter situasjon og medarbeidernes behov. Sentrale lederstiler som transformasjonsledelse, tjenende ledelse, myndiggjørende ledelse og autoritær ledelse drøftes inngående.
Metodisk er studiet forankret i en kvalitativ tilnærming. Det ble gjennomført totalt 11 intervjuer med både styrere og pedagogiske ledere fra ulike barnehager. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), med støtte fra ChatGPT som refleksjonsverktøy. Funnene ble kategorisert i sentrale temaer knyttet til lederstilens betydning for trygghet, lederens tilstedeværelse, balansen mellom struktur og relasjon, og forskjeller i perspektiv mellom styrere og pedagoger. Etiske hensyn og selvrefleksjon har vært sentrale i gjennomføringen.
Drøftingen viser at relasjonsorienterte lederstiler, spesielt transformasjonsledelse, tjenende og myndiggjørende ledelse, har en positiv effekt på den psykologiske tryggheten i lederteam. Ledere som er tilgjengelige, anerkjennende og støttende skaper rom for åpenhet, læring og utvikling. På den andre siden viser studien at autoritær eller fraværende ledelse skaper utrygghet, stillhet og stress, og kan føre til redusert engasjement og kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Perspektivforskjellene mellom styrere og pedagogiske ledere illustrerer viktigheten av felles refleksjon og tilpasning av lederstil. I tillegg belyser funnene hvordan strukturelle tiltak som teamkontrakter og felles refleksjon kan bidra til å utvikle et trygt og læringsfremmende klima i lederteam.
Studien konkluderer med at psykologisk trygghet i barnehagens lederteam er et resultat av bevisst og relasjonsorientert ledelse. For å lykkes med å utvikle og bevare trygghet, må ledere være villige til å jobbe med egen praksis, lytte til teamets behov og tilrettelegge for utvikling både på individ- og gruppenivå. Studien gir dermed viktige implikasjoner for lederutvikling i barnehagesektoren, og peker på behovet for videre forskning på hvordan trygghetsfremmende ledelse kan styrkes gjennom utdanning og praksis nær veiledning.nhhma
Is data on this page outdated, violates copyrights or anything else? Report the problem now and we will take corresponding actions after reviewing your request.