Matematikk i ungdomsskolen: betydningen av kognitive og affektive prosesser

Abstract

Denne oppgaven tar for seg tidligere forskning som indikerer at matematikkangst har påvirkning på elevenes trivsel og prestasjon i matematikkfaget. Samtidig viser forskning at elever med positive tanker om egne muligheter har gode erfaringer med emnet. Formålet med studien er å få et innblikk i hvordan ungdomsskoleelever erfarte matematikkfaget og om det kunne ha sammenheng med andre psykososiale faktorer. Undersøkelsen retter særlig oppmerksomheten mot å undersøke både affektive og kognitive sider ved matematikkangst. Vi ønsket å kartlegge forekomsten av matematikkangst, samt om vi kunne finne noen sammenhenger på årsaken til angsten. Vi formulerte følgende problemstilling: «Hvilke psykososiale faktorer henger sammen med matematikkangst blant ungdomsskoleelever?». Oppgavens teoretiske rammeverk består av sentrale begreper og teorier som danner grunnlaget for den kvantitative spørreundersøkelsen som 101 ungdomsskoleelever i Agder har deltatt i. Gjennom innhenting av ny data samt drøfting av eksisterende teori på feltet, viser resultatene fra denne oppgaven at elevene hadde en høy grad av matematikkangst knyttet til vurderingssituasjoner og situasjoner hvor de var redde for å mislykkes. Jentene rapporterte samtidig en høyere grad av matematikkangst sammenlignet med guttene. Det kom også frem at foresattes utdanningsnivå hadde sammenheng med elevenes rapportering av matematikkangst, hvor elevene med foresatte som hadde lavere utdanningsnivå rapporterte høyere grad av matematikkangst. Videre kom det frem at matematisk mestringstro og akademisk selvoppfattelse hadde sammenheng med matematikkangst, hvor elever med lav mestringstro og lav selvoppfattelse rapporterte høyere grad av matematikkangst. En annen faktor som viste seg som den sterkeste prediktor av matematikkangst var akademisk engstelse, noe som indikerer at elever føler på et stort press knyttet til skolen generelt. Ettersom matematikk er en stor del av skolen, er det fremdeles en vei å gå for å sikre at matematikkangst ikke påvirker elevenes utvikling og mestring i skoleløpet. Nøkkelord: Matematikkangst, akademisk engstelse, akademisk selvoppfattelse, matematisk mestringstro