Denne masteroppgaven undersøker hvordan praksis innen prosjektrevisjon i Norge samsvarer med gjeldende lovverk og revisjonsteori. Det er lagt særlig vekt på den norske regnskaps-standarden NRS 2 og revisjonsstandardene ISA 240, 315 og 540. Formålet er å identifisere eventuelle områder med ulikheter mellom hva som kreves av lovverket og hva som gjøres i praksis.
Studien er basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med revisorer fra fire ledende revisjonsselskaper: Deloitte, EY, KPMG og BDO. Intervjuene ble holdt fysisk, med kontinuitet i at deltakerne fikk spørsmålene tilsendt i forkant. Analysen ble gjort med hjelp av tematisk koding for å identifisere mønstre, likheter og forskjeller i tilnærmingen til prosjektrevisjon. Analysen er deskriptiv med formål å sammenligne uttalelsene opp mot gjeldende lovkrav og relevante revisjonsstandarder.
Funnene i oppgaven viser at det i flere tilfeller er forskjeller mellom revisjons- og regnskapsteorien og praksis. Samtlige revisorer belyser problemstillingen rundt bruk av skjulte reserver, der selskapene legger til ubegrunnede avsetninger i estimatene, hvilket er motstridende til regnskapsteorien. Videre er det også variasjon i metodene for å vurdere fremgangsdrivende kostnader og validere kostnadsestimatenes fullstendighet. Enkelte støtter seg på historikk og gjennomgang av budsjetter, mens andre etterspør fysiske bevis og gjennomfører prosjektbefaringer.
For vurderingene av selskapets internkontroll og revisors fastsettelse av særskilt- og mislighets-risiko, viser funnene i liten grad forskjeller mellom teori og praksis. Revisorene uttrykker en gjennomgående forståelse av disse risikofaktorene og beskriver en strukturert tilnærming til dette. Dette trekker i retning av at revisors vurderinger på disse områdene er godt forankret i revisjonsteorien.
Oppgaven konkluderer med at det er ulikheter mellom teori og praksis, spesielt i forbindelse med skjulte reserver. Videre identifiseres det ulikheter innad i bransjen ved sikring av fremgangsdrivende kostnader og validering av kostnadsestimatenes fullstendighet. Det kommer også frem at det kan være behov for en mer standardisert veiledning med eksempler på handlinger og vurderinger som må gjøres av revisor for å gjøre det lettere å sikre en tilstrekkelig revisjon
Is data on this page outdated, violates copyrights or anything else? Report the problem now and we will take corresponding actions after reviewing your request.