Elevråd- Skinndemokrati eller muligheter for reel innflytelse?

Abstract

Denne oppgaven undersøker problemstillingen: «i hvilken grad opplever elever i videregående skole at de har innflytelse gjennom elevrådet, og hva slags type saker opplever elevene at de kan påvirke?». Problemstillingen er todelt, og jeg bruker 3 ulike metoder for å undersøke problemstillingen. Hovedmetoden min er å bruke gruppeintervju, hvor jeg prøver å undersøke opplevelsen elevrådet har av innflytelse og hvilke saker de har gått gjennom. Jeg bruker dokumentanalyse til å undersøke hvilke saker elevrådet har gått igjennom. Til slutt bruker jeg observasjon til å fange opp hvilke saker som blir tatt opp, hvordan samspillet med ledelsen er i møte og hvordan elevrådsmøtene er organisert. Datamaterialet er hentet fra fire ulike videregående skoler i Agder. Elevrådet er en del av skolens oppdrag for å utdanne elever til å bli demokratiske medborger gjennom elevene selv er med å påvirke deres hverdag. Informanter fra ulike skoler ga utrykk for varierende grad av påvirkning. De fleste skolene hadde informanter som opplevde høy grad av påvirkning. Denne opplevelsen ble forklart med at de følte at de ble lyttet til av skoleledelsen, og opplevde gjennom dette høy grad av innflytelse. Informantene på disse skolene opplevde å kunne påvirke det de ønsket. En skole opplevde lav grad av innflytelse, hvor informantene mente at skolen tok beslutninger uten å kontakte elevrådet. Dette elevrådet hadde ganske skarp kritikk av skolestyret hvor de opplevde å bli «undertrykt» og at elevrådet ble en «formalitet». Dette er problematisk ettersom opplevelser av å ha svak innflytelse kan føre til en kynisk holdning til skoledemokratiet (Koritzinsky 2021, s. 102). Elevrådene opplevde større grad av påvirkning på videregående enn på ungdomskolen. De følte også at elevrådet på skolen deres var i positiv utvikling med mer påvirkning nå eller i fremtiden enn det var før. Elevene ga også utrykk for at deres engasjement hadde betydning for graden av innflytelse de hadde. Elevrådet opplevde til dels selvstendighet fra skoleledelsen. Elevrådsmøtene ble ledet og kalt inn av elevrådslederen, og det var elevrådet selv som sendte inn saker til elevrådet. Vedtakene til elevrådet ble også ofte gjennomført av elevrådsmøtene, hvor det ble satt i gang komiteer ved vedtak av større saker. Elevrådet opplevde å kunne påvirke flere ulike typer saker. Det tydeligste ansvarsområdet handlet om miljøet på skolen. Elevrådet hadde et tydelig ansvar på saker utenfor undervisningen, der de var med å arrangere temadager, turneringer og skoleball. De var også delaktige i utdanningsprosessen, hvor de var med på å lage mobilreglement på skolen, organiseringen av elevråd og rusplan på skolen. En del av disse sakene, som for eksempel prøveform, ble utrykt å skje i klasserommet istedenfor elevrådsmøtene. Elevrådet var noe involvert i solidaritetsaker, hvor de største sakene handlet om sponsorløp og å finne en veldedig organisasjon for skolens pantepenger. Gjennom å velge representanter til ulike politiske verv som ungdommens bystyre, var elevrådet også delaktige i politiske saker. Elevrådet på videregående var lite involvert i saker som handlet om praktisk arbeid, men var involvert i å si videre beskjeder og gjennomføringen av i komiteer som kan telles som praktisk. Elevrådet ble i teoridelen av oppgaven beskrevet som et verneombud, noe som mine funn stemte overens med, da informantene utrykte at de hadde mange små saker og at de tok opp saker for å rette opp etter behov. Jeg argumenterer derimot at elevrådet har flere roller enn verneombud, da elevrådet også er med på å organisere arrangementer og å lage regler på skoler