En effektivitetsanalyse av privatpraktiserende fysioterapeuter i Asker og Bærum

Abstract

I denne rapporten undersøkes og diskuteres effektivitet innen fysioterapi. Oppgaven baserer seg i stor grad på et prosjektarbeid utført av Frischsenteret for Asker og Bærum kommune. Det kan plasseres innenfor en rekke av tilsvarende undersøkelser, der det forsøkes å sammenligne effektivitet mellom ulike enheter innenfor en sektor av økonomien hvor graden av konkurranse er begrenset, med det formål å gi et svar på hvor velfungerende virksomhetene er i økonomisk forstand. Effektivitetsmålet som benyttes baserer seg på at de enhetene med best observert praksis danner en referanse for øvrige enheter. Hovedresutatene i oppgaven er at fysioterapeutene har en gjennomsnittlig effektivitet på ca 80%, som øker til oppunder 87% når det tas hensyn til kvalitet i effektivitetsanalysen. Det framgår at det er ganske stor spredning i effektiviteten. En stor gruppe av fysioterapeutene oppnår full effektivitet, mens den synker til under femti prosent hos andre. Det framgår også at det er en avveining mellom kvantitet og kvalitet blant de mest effektive enhetene, slik at høyere kvalitet ikke kan oppnåes uten at det skjer en viss reduksjon i kvantitet, og omvendt. Av de mulige kvalitetsvariabler som var inkludert i datamaterialet, viste det seg at to hadde en statistisk signifikant innvirkning på effektiviteten. Det var fysioterapeutens evne til å hjelpe pasienten til å føle seg så frisk at han eller hun kunne utføre sine normale, daglige gjøremål og det var ventetiden på å begynne fysioterapibehandlingen. Effektivitetsforskjellene kunne bare i liten grad forklares på bakgrunn av ytre kjennetegn til fysioterapeutene eller deres praksis.Fysioterapi; effektivitet; konkurranse