Reaktiv bruk av skjulte metoder i etterforskning av gjengrelaterte voldslovbrudd

Erfaringsbasert master i etterforskningDenne masteroppgaven belyser politiets reaktive bruk av skjulte metoder i etterforskning av gjengrelaterte voldslovbrudd. Problemstillingen fokuserer på hvilke muligheter og utfordringer bruken av de skjulte metodene innebærer, med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: (1) nytteverdien av skjulte metoder, (2) hvordan gjengenes kjennetegn og utviklingstrekk påvirker bruken av metodene, og (3) hvilke motforestillinger bruken av metodene reiser. Studien bygger på kvalitative semistrukturerte intervjuer med fem politifaglige og påtalefaglige etterforskningsledere. Gjennom en tematisk analyse har oppgaven identifisert funn som belyser de skjulte metodenes anvendelse, begrensninger og utviklingspotensial. I tillegg har oppgaven sett nærmere på hvilken nytteverdi infiltreringen av de krypterte kommunikasjonsplattformene Sky ECC og EncroChat har hatt i norsk sammenheng – et spørsmål som ikke tidligere har vært belyst gjennom forskning. Funnene viser at skjulte metoder «kan bety alt eller ingenting», men nytteverdien varierer fra sak til sak. Likevel er de et viktig verktøy der tradisjonelle metoder ikke strekker til. Bruken av skjulte metoder er mer utfordrende i reaktive etterforskninger sammenlignet med proaktive. Kombinasjonen av flere skjulte metoder, samt bruken av metodene i initialfasen, gir større muligheter for å oppklare gjengrelaterte voldslovbrudd. Dette understreker betydningen av et apparat som gjør politiet i stand til å iverksette metodebruken raskt. Funnene peker på at utviklingstrekk og samarbeidsmønstre i de kriminelle gjengene utfordrer politiets evne til å bruke skjulte metoder effektivt. Økt bruk av kryptert kommunikasjon og kriminalitet som handelsvare, herunder bestillingsvold over krypterte plattformer er sentrale utfordringer. Dette stiller høye krav til at politiet holder følge med den teknologiske utviklingen, de kriminelles samhandlingsmønstre og får tilstrekkelige ressurser til å videreutvikle dagens skjulte metoder. Oppgaven avdekker også hvordan etterforskning av gjengrelaterte voldslovbrudd medfører en rekke motforestillinger som utfordrer bruken og nytteverdien av skjulte metoder.acceptedVersio

Hvilke faktorer utfordrer samarbeid og dialog i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet? : En forskningsrapport om tverrfaglig samarbeid internt i politiet satt i et kompleksitetsperspektiv

Forebygging er et komplekst felt som er sammensatt og uforutsigbart med mange kjente og ukjente aktører og variabler som agerer sammen i en kontinuerlig dynamisk prosess. Med forankring i politiske plattformer og interne virksomhets-, kompetanse- og hovedstrategier ønsker politiet gjennom sin hovedstrategi å sette et enda sterkere fokus på samarbeid og dialog i forbyggingsøyemed. Forskningen tar utgangspunkt i forebygging som hovedstrategi for å undersøke problemstillingen: Hvilke faktorer utfordrer samarbeid og dialog i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet? Det gjøres gjennom tre forskningsspørsmål: • Forskningsspørsmål 1: Hvilke forståelser, holdninger og kompetanser eksisterer i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet? • Forskningsspørsmål 2: Hvordan organiseres og operasjonaliseres samarbeid og dialog i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet? • Forskningsspørsmål 3: Hvordan kan vi sikre et bærekraftig tverrfagligforebyggingsarbeid i fremtiden? Forskningsrapporten bruker kompleksitetsteorier og kompleksitetsledelse til å forstå og belyse muligheter i politiet for samarbeid og dialog i forebyggingsøyemed (se fullstendig sammendrag i rapporten, s. 9-12).publishedVersio

Politiets forebyggende tilstedeværelse på internett

Denne artikkelen undersøker det norske politiets tilstedeværelse på internett. Artikkelen ser nærmere på den åpne, uniformerte tilstedeværelsen i sosiale media og hvordan det kan forebygge kriminalitet. Dette gjøres ved å se arbeidet i lys av de tradisjonelle forebyggende strategiene. Artikkelen er et resultat av en litteraturstudie basert på artikler og annen litteratur om temaet, fortrinnsvis om nordiske og britiske forhold. Fra 2015 og frem til i dag har det vært en stor utvikling av det norske politiets tilstedeværelse i sosiale medier. I dag er det nettpatruljer i alle politidistriktene som baserer arbeidet sitt på fagutviklingen fra Kripos. Formålet med politiets tilstedeværelse på internett er å forebygge kriminalitet og skape trygghet. Politiets forebyggende arbeid på internett begrenses i dag av et regelverk som i stor grad er utformet med tanke på den fysiske verden. Det er behov for et nytt og oppdatert regelverk, som hjemler nødvendige tiltak tilpasset den digitale utviklingen. Vi argumenterer for at de tradisjonelle forebyggende strategiene kan brukes i arbeidet med å forebygge kriminalitet gjennom tilstedeværelse på internett. Av de forebyggende strategiene har vi vist at det er den lokalorienterte tilnærmingen som ligger nærmest arbeidsmetodikken til dagens nettpatruljer. Dette handler i stor grad om fokuset på tilstedeværelse, tilgjengelighet, relasjonsbygging og samarbeid med innbyggerne. Selv om teknologien har åpnet opp for nye former for lokalsamfunn, utnyttes ikke dette godt nok i dag. Den tradisjonelle lokalorienterte tankegangen flyttes mer eller mindre rett inn i en digital verden, med for lite fokus på potensialet ved de digitale plattformene. Det kunnskapsbaserte politiarbeidet må ligge til grunn for tilstedeværelsen på internett. Teknologien har gitt politiet nye muligheter, men også andre utfordringer enn i det tradisjonelle forebyggende politiarbeidet. Vi har blant annet sett at geografi, anonymitet og kommunikasjon er utfordringer som aktualiseres i den digitale konteksten.publishedVersio

Gjennomgang av forliksrådordningen : en kunnskapsoppdatering

Redigert utgave publisert 18.03.25.Det har vært en tydelig nedgang i saksmengden for forliksrådet i den undersøkte perioden. Mens antall behandlede saker i 2014 var 103 799, var tallet sunket til 45 335 i 2022. Det er vanskelig å identifisere noen åpenbar forklaring på denne utviklingen. Flere har påpekt som en generell tendens at en rekke beslutninger overføres fra domstol til nemnder. Selv om andre tvisteløsningsorganer kan ha overtatt deler av forliksrådets portefølje finner vi ikke grunnlag for å si at de alternative tvisteløsningsorganene vi har undersøkt ser ut til å ha overtatt noen stor andel av forliksrådets portefølje. Endringen i tvangsfullbyrdelsesloven i 2004 som gjorde det mulig å få tvangsgrunnlag for fordringer uten dom fra forliksrådet, ser ut til å ha hatt en ganske umiddelbar effekt på nedgangen i antall saker for forliksrådet. Selv om lovendringen skriver seg tilbake i tid har vi funnet en klart stigende tendens i oversikten over antall utleggssaker etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f for perioden 2015 – 2023. Teknologisk utvikling og digitalisering kan ha bidratt til at vi setter oss i gjeld på nye måter og at småkrav i større grad enn tidligere blir innkrevet som utleggssak etter tvangsfullbyrdelsesloven (se Sammendrag av hovedfunn, s. 12-15).publishedVersio

Kampen om nærpolitiet: En analyse av hvordan nærpoliti har utviklet seg som idé, prinsipp og praksis i Norge i perioden 1981–2023

Siden Politirolleutvalget lanserte nærpolitimodellen i 1981, har det samtykkebaserte politiarbeidet og lokaldemokratiets innflytelse over politiet blitt utfordret gjennom sentraliserings- og effektiviseringsreformer. Denne studiens formål er å bidra til en dypere forståelse av hvordan nærpoliti har utviklet seg som idé, prinsipp og praksis. Dette gjøres gjennom å undersøke hvilke posisjoner, argumenter og idealer som har preget debattene om sentralisering og desentralisering av politietaten, med hovedvekt på diskusjoner knyttet til Solberg-regjeringens avvikling av tjenestesteder i 2017 og Støre-regjeringens (re)etablering av tjenestesteder i 2023. Studiens problemstilling er Hvordan har nærpoliti blitt forstått og begrunnet i Norge i perioden 1981-2023? Problemstillingen belyses gjennom en praksisorientert dokumentanalyse av et todelt kildemateriale bestående av (1) et utvalg styringsdokumenter fra perioden 1981-2023, samt (2) korrespondansen mellom fem utvalgte kommuner og politidistrikter, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til avviklingen av tjenestesteder i 2017 og (re)etableringen av tjenestesteder i 2023. Studien viser at styringsdokumenter har utviklet seg fra å definere nærpoliti som en proaktiv form for nærhet og tilstedeværelse hvor daglig samhandling mellom politi og innbyggerne i et lokalsamfunn vektlegges, til å definere nærpoliti som en reaktiv form for nærhet og tilstedeværelse hvor beredskap vektes tyngre enn forebygging og samhandling i «fredstid». Studien viser også at politiets forståelse av hva et nærpoliti innebærer ikke nødvendigvis deles av kommunene og deres innbyggere, og at nærhetsbegrepets mangetydighet skaper rom for motstridende forventninger; mellom de som oppfatter løftet om nærhet som et løfte om medbestemmelse og de som oppfatter det som et løfte om at politiet skal komme raskt når det trengs. Dette fører til at trygghetens paradoks kan spilles ut i praksis, i og med at politiets higen etter objektiv trygghet på nasjonalt nivå kan bidra til økt opplevd utrygghet på lokalsamfunnsnivå. Studien argumenterer for at debatten om hvordan et nærpoliti bør innrettes til syvende og sist handler om hvilke verdier som skal vektes tyngst: Sikkerhet og objektiv trygghet, eller medbestemmelse og opplevd trygghet? Studien oppfordrer til at det tas en grunnleggende diskusjon rundt slike dilemmaer når prinsippene for politiets samfunnsrolle tas opp til ny debatt.acceptedVersio

Bevisvurdering i etter forskning: Hvordan påvirker bruk av strukturerte analysemetodikker utfallet av politifaglige etterforskningsledere sine bevisvurderinger?

Erfaringsbasert master i etterforskningTemaet for denne masteroppgaven er bevisbedømmelse. Ved bruk av et eksperimentelt design undersøkes hvilken påvirkning analysemetodikken Analysis of Competing Hypotheses (ACH) har på politifaglige etterforskningsledere (PEL) sine bevisvurderinger, sammenlignet med dagens praksis. Oppgaven er teoretisk forankret innenfor kognitiv psykologi, og forskningsspørsmålene er knyttet til hvorvidt ACH bidrar til å forebygge bias og redusere støy i PEL sine bevisvurderinger. Eksperimentet omfatter 58 deltakere rekruttert fra 11 av landets 12 politidistrikter. Deltakerne ble via et elektronisk spørreskjema forelagt en case inneholdende fire etterforskningsskritt, og gitt i oppgave å bevisvurdere etterforskningsskrittene separat og samlet. Bevisvurderingene ble foretatt med utgangspunkt i et forhåndsdefinert hypotesesett, bestående av to hypoteser om straffbare forhold og to hypoteser om ikke-straffbare forhold. For å forsøke å utløse bias hos deltakerne, inneholdt casen flere triggere som antydet at deltakerne sto overfor etterforskning av et straffbart forhold. Datamaterialet ble analysert ved bruk av to statistiske tester. I den første testen ble Mann-Whitney-U-Test brukt for å undersøke om det var signifikante forskjeller i bevisvurderingene mellom eksperimentgruppene. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller på noen av de totalt 20 bevisvurderingene. Den andre testen benyttet Krippendorff Alpha til å måle graden av støy mellom vurderingene internt i hver eksperimentgruppe. Resultatene viste generelt høy grad av støy i begge eksperimentgruppene, men høyest støy blant deltakerne som anvendte ACH. De statistiske testene viser dermed ingen effekt ved bruk av ACH på utfallet av bevisvurderingene, men en negativ effekt på graden av støy. Ettersom dagens praksis ikke innebærer en fremgangsmåte som sikrer at alle hypoteser bevisvurderes, ble det også undersøkt hvilke hypoteser kontrollgruppen unnlot å bevisvurdere. Analysen viste at i gjennomsnitt 99% av deltakerne i kontrollgruppen bevisvurderte hver hypotese om straffbare forhold, mens tilsvarende andel for hypoteser om ikke-straffbare forhold var 82%. Dette tyder på at deltakerne i kontrollgruppen unnlot å vurdere bevisene i lys av en eller flere hypoteser om ikke-straffbare forhold, noe som indikerer forekomst av bias. Avslutningsvis diskuteres hvorvidt testresultatene er generaliserbare utover selve testsituasjonen, hva resultatene faktisk betyr, og hvordan de besvarer problemstillingen. I tillegg diskuteres konsekvensene av feil i politiets bevisvurdering, samt hvorvidt ACH er aktuell som ny bevisvurderingsmetodikk for politiet.acceptedVersio

Ledelse og samhandling: En utforskende studie av den politifaglige etterforskningslederens virkemidler for å håndtere komplekse etterforskninger

Erfaringsbasert master i etterforskningSamfunnet og kriminalitetsbildet har endret seg vesentlig de siste 50 årene. Politiet har måttet tilpasse og profesjonalisere seg i møte med stadig mer omfattende og komplekse etterforskninger. Å samle inn og bearbeide enorme mengder informasjon krever ofte innsats fra generalister, politispesialister og spesialetterforskere, noe som ofte gjør samhandling til en vesentlig del av etterforskningsprosessen. Likevel er utførelsen av etterforskningsledelse i komplekse etterforskninger lite utforsket gjennom forskning. Formålet med denne studien er derfor å utforske og øke bevisstheten innen temaene ledelse og samhandling, særlig med tanke på virkemidler som kan tas i bruk for å håndtere komplekse etterforskninger. Studien er gjennomført med en fenomenologisk tilnærming hvor belyst gjennom kvalitative metoder. Seks semistrukturerte dybdeintervjuer ble gjennomført med politifaglige etterforskningsledere, alle med lang erfaring fra etterforskning av komplekse og alvorlige straffesaker. Temaet er belyst gjennom deres erfaringer, opplevelser og betraktninger. Det innhentede datamaterialet er videre analysert ved bruk av åpen koding, kodegruppering og stegvis-deduktiv induksjon. Funnene er deretter diskutert med utgangspunkt i oppgavens teoretiske rammeverk og annen relevant litteratur. Studiens funn klargjør kompleksitetsbegrepet i kontekst av etterforskning og viser at rollen til politifaglig etterforskningsleder blir ansett som mer sentral under mer komplekse etterforskninger, enn i enklere saker. Det foreslås fire virkemidler i møte med utfordringer som følger: 1) en tilpasset og tilretteleggende tilnærming til ledelse fra politifaglig etterforskningsleder, 2) organisering av etterforskningen for eksempel via prosjektinndeling, 3) bruk av saksanalytiker for å strukturere viktig informasjon, og 4) strukturerte saksmøter for blant annet å ivareta felles situasjonsforståelse.acceptedVersio

Policy Brief: Konstruksjoner av trygghet i det digitale rom

Politiets profiler på X/Twitter har et stort antall følgere, og brukes også av folk som ikke har profiler på X/Twitter for å finne informasjon om hendelser. Elon Musks oppkjøp og påfølgende destabilisering av plattformen,skaper i skrivende stund usikkerhet om dens fremtid, og politiet er en av organisasjonene som vurderer alternativer til kanalen. I tillegg er politiet aktive på kanaler som Facebook, Instagram og TikTok, men med en helt annen profil. Denne studien har analysert på politiets poster på Facebook og X/Twitter, og spurt: hvilke måter kan politiet best navigere i spennet mellom å skape faktisk og opplevd trygghet gjennom bruk av digitale kommunikasjonskanaler?publishedVersio

Profesjonsrettet politilederutdanning : Forskningsprosjekt «Politiledelse mot 2045», Delrapport 4

Norges Politilederlag i Parat har bedt Politihøgskolen (PHS) undersøke hvilket lederskap norsk politi trenger i fremtiden for å løse sitt samfunnsoppdrag. Denne rapporten undersøker to hovedspørsmål: 1) Hvilke utdanninger og opplæringstilbud som er gitt fra PHS og Politidirektoratet (POD) fra 1980-tallet og frem til i dag, og 2) Hvilke utviklingstrekk er typiske for politilederutdanningene/-opplæringstilbudene i denne perioden og hvordan kan disse utviklingstrekkene forstås i en samfunnsmessig kontekst der universitets- og høgskolesektoren og politiet er sentrale aktører. Datamaterialet inkluderer PHS sine kurs-, program- og studieplaner, retningslinjer og regelverk for studieutvikling fra 1980 til i dag samt saksfremlegg og dokumenter fra PHS sitt styre og utdanningsutvalg, evalueringsrapporter fra politilederutdanninger samt data fra en spørreundersøkelse blant norske politiledere i 2024. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av metoden tematisk analyse. Den tematiske analysen identifiserte seks hovedutviklingstrekk i utdannings- og opplæringsprogrammene innen politiledelse (For fullstendig sammendrag se rapportens s. 9-11).publishedVersio

Hatefull motivasjon: En kvalitativ dokumentanalyse av hva domstolene vektlegger når de tar stilling til hatefull motivasjon

Erfaringsbasert master i etterforskningHatkriminalitet er en alvorlig kriminalitetstype ettersom det skaper frykt hos den fornærmede, og gruppen som identifiseres seg med den fornærmede. Der hatefull motivasjon er en hypotese under etterforskningen, forsøker politiet å belyse dette. Sakene er imidlertid krevende ettersom motivasjonen ikke nødvendigvis kan observeres. Per nå er det manglende kunnskap i politiet om hva som gjør at en sak blir dømt som hatkriminalitet. Derfor har jeg analysert flere rettsavgjørelser for å kartlegge hva domstolene vektlegger når de tar stilling til om det foreligger hatefull motivasjon. Forskningsspørsmålet retter seg mot hvilke bevistema og bevis, som er avgjørende for å etablere en hatefull motivasjon. Hensikten med oppgaven er å identifisere hva slags etterforskningsskritt som bør prioriteres under etterforskningen. For å undersøke dette var det relevant å se til eksisterende litteratur på tre hovedområder; juridisk litteratur, samfunnsvitenskapelig litteratur, og kombinasjonen mellom disse, nemlig hatkriminalitet og jus. Forfatteren har benyttet seg av en kvalitativ metode, og gjennomført en dokumentanalyse av 13 rettsavgjørelser fra tingretten og lagmannsretten, med ulike straffebestemmelser. Oppgaven er strukturert etter de mest relevante funnene og bevistemaene, hvilke er: gjerningspersonens holdninger, ytringer, alternativ motivasjon, samt andre personers oppfatning av motivasjon. Gjennomgangen av rettsavgjørelsene viser at det fremstår som enklere for domstolene å vurdere hatefull motivasjon der gjerningspersonen har fremsatt ytringer i forbindelse med en straffbar handling. Videre kan kartlegging av tiltaltes holdninger og andre motiver være relevant for å avdekke motivasjonen. Også fornærmede og vitners oppfatning kan være en indikator på om det foreligger hatefull motivasjon. Videre viser forfatteren til europeiske indikatorer, og undersøker om disse samsvarer med egne utvalgte bevistemaer, og om de er overførbare i norsk kontekst. En utfordring ved gjennomgangen har vært mangelfulle drøftelser i rettsavgjørelsene om hvilke forhold retten vektlegger når de tar stilling til hatefull motivasjon. I enkelte rettsavgjørelser må en fortolkning legges til grunn.acceptedVersio