English Summaries

english summarie

Krise, krig og kvinder som udøvere af seksuel vold

Både i policydokumenter og i faglitteraturen om krig og konfliktzoner betragtes mænd typisk som udøvere af vold og kvinder som passive ofre eller fredsskabere. Sådanne kønnede antagelser om kvinders roller i krig og voldelige konflikter har haft alvorlige politiske konsekvenser og har resulteret i, at kvinder stort set er blevet udelukket fra politiske processer relateret til konflikt og postkonfliktkontekster. Den forenklede dikotomi er dog blevet udfordret af en række fremtrædende forskere, der har undersøgt kvinders fortællinger og oplevelser. De har argumenteret for at studere de interne dynamikker i voldelige politiske bevægelser, oprør, guerillakrig og civile konflikter og viser, hvordan krigens magthierarkier, det nøgne behov for menneskelig overlevelse og alternative affektive geografier skaber plads til, at både mænd og kvinder kan spille roller som udøvere af vold. Mens en gren af konfliktstudier beskæftiger sig med kvinders roller i krig (fra tjenere og kokke til deltagere i forhør, tortur og drab), er der stadig kun lidt opmærksomhed på de kvindelige krigere, der opfordrer til, muliggør og udfører seksuel vold mod andre kvinder. I denne artikel bruger jeg to casestudier: Dara Cohens tekst om kvinder, der organiserede voldtægter af kvinder i Sierra Leone, og mine egne etnografiske vignetter om hindukvinder i oprørsramte slumområder i Indien, der ansporer mænd til at overfalde muslimske kvinder seksuelt. Ved at analysere kvinder som voldtægtsforbrydere vil jeg vise, hvordan langvarige konflikter skaber (a) en krise i kønnets betydning, da flere og flere kvinder mobiliseres til at udøve seksuel vold, og (b) en krise for de moralske rammer for kønnet overlevelse, der udfordrer kvinders tværkulturelle solidaritet, som fejres i feministisk kritik af krig.   Engelsk: In many policy documents on conflict zones and related war scholarship, armed conflict is a site in which men are seen as violent perpetrators and women are perceived to be passive victims or peacemakers. Such gendered assumptions about the roles of women as fighters have had serious policy consequences, and have resulted in women being largely excluded from various types of conflict-related and post-conflict policy processes. This oversimplified dichotomy has been challenged by a number of prominent scholars who have examined the narratives and experiences of women on the ground. They have argued in favour of studying the internal dynamics of violent political movements, rebellions, guerrilla warfare and civil conflict, which often reveal how war-time power hierarchies, the bare need for human survival, and alternative affective geographies create space for both men and women to play out roles as perpetrators of violence. While a strand of conflict studies engages with the role of women in war (from being servants and cooks, to being interrogators, torturers and killers), there is still little attention paid to those female fighters who advocate, enable and carry out sexual violence against other women. In this article I will use two case studies, Dara Cohen’s text on women organising the rape of other women in Sierra Leone, and my ethnographic vignettes of Hindu women in riot-affected urban Indian slums instigating men to sexually assault Muslim women. Through reviewing and analysing women as war-time rapists, I will show how protracted conflict produces (a) a crisis of gendered meaning as more and more women are mobilized as perpetrators of sexual violence; and (b) a crisis in moral frameworks of gendered survival that challenge cross-cultural women’s solidarities that are celebrated in feminist critiques of war

Anmeldelser: Fætre og fjender?

Jens Rasmussen, Grundtvig og Mynster. Fætre og fjender, Aarhus Universitetsforlag2023, 264 side

Hvortil dog al den oplysning?

Følgende artikel er en gennemgang af de 15 første danske bonde- og folkehøjskoler med henblik på at undersøge, hvilken højskoleform de tidlige skoler praktiserede, hvis ikke de abonnerede på Grundtvigs skoletanker. I stedet for at gå i dybden med hver enkelt institution bliver skolerne sammenlignet ud fra fire faktorer: alder, kostskoleform, fagsammensætning og eksamination eller ej. Hermed opridser artiklen konturerne af det tidlige højskolelandskab og giver gennem ligheder og forskelle en indføring i, hvilke tanker der lå bag oprettelsen af de mange skoler, og hvilken skoleform man praktiserede

30 år med DUN: Universitetspædagogikkens institutionalisering i Danmark

Dansk Universitetspædagogisk Netværk (DUN) har siden sin etablering i 1994 været en væsentlig aktør i udviklingen af universitetsundervisningen i Danmark. Historien om dette netværks tilblivelse og opbygning igennem 30 år viser, hvordan universitetspædagogiske spørgsmål fik en stadigt mere central rolle på universiteterne. Men den viser også, hvordan idealet om at forbedre undervisningen og skabe pædagogisk kvalitet i uddannelserne er præget af en spænding mellem autonomi og politisk styring. Gennem oplæg af tidligere forpersoner i DUN giver denne artikel indblik i den gradvise institutionalisering af universitetspædagogikken i Danmark og viser, hvordan det universitetspædagogiske felt har udviklet sig som et modsvar til politiske interventioner omkring kvalitet. Samtidig viser den også, hvordan de idéer om kvalitet, man har søgt at kvalificere og delvist modvirke, har tegnet præmisserne for udviklingen af det universitetspædagogiske felt. Artiklen inviterer til en overvejelse om, hvilke værdier og alliancer der bør tegne det universitetspædagogiske felt fremover.Since its establishment in 1994, the Danish University Pedagogical Network (DUN) has been a central actor in the development of university teaching in Denmark. The history of this network's creation and development over 30 years shows how pedagogical questions have gained an increasingly central role at universities. However, it also demonstrates how the ideal of creating pedagogical quality is characterized by a tension between autonomy and political governance. Through presentations by former chairpersons of DUN, this article provides insight into the institutionalization of university pedagogy in Denmark, and shows how the field has developed as a response to political interventions regarding quality. It shows how the ideas about quality, which the field has sought to qualify and partially counteract, have shaped the premises for the development of the field itself. The article invites consideration of which values and alliances should characterize the field of university pedagogy in the future

Touching the Unknown: Sensory Dissonance as a Means of Challenging Embodied Comfort Zones

TB

Månelanding – skønlitteratur for flersprogede elever i skolens basisundervisning

Artiklen har fokus på litteraturundervinisng i 7.-9. klasse for nyankomne elever i grundskolens basisundervisning. Hvilken litteratur og hvilke undervisningsdesign egner sig i skolens basisundervisning, når eleverne skal have tilstrækkelige sproglige kompetencer til at læse og møde litteratur med en kompleksitet uden et infantilt indhold? Mødet med den flerkulturelle litteratur skal gøre, at eleverne kan opleve og mærke, at skønlitteraturen gør noget frem for bare at være et middel til at opnå bedre sproglige kompetencer

Grafiske romaner som inngang til flerspråklighet og språklig mangfold i fremmedspråkundervisningen

De senere årene har oppmerksomheten rundt flerspråklighet og språklig mangfold økt innenfor fremmedspråkdidaktikken og offisielle dokumenter som læreplaner (Flognfeldt, Krulaz & Dahl 2018; Haukås 2016; Kunnskapsdepartementet 2017). Flerspråklig litteratur kan være en viktig inngang til å jobbe med flerspråklighet og språklig mangfold i fremmedspråkfagene, men det finnes en rekke begrensninger for muligheten til å gjennomføre dette i fremmedspråksklasserommet: For det første inneholder lærebøkene bare i begrenset grad litterære tekster, og i enda mindre grad litterære tekster som fremviser flerspråklighet.For det andre kan arbeidet med skjønnlitteratur være utfordrende for elever som befinner seg på et begynnerstadium og som dermed har et begrenset språklig repertoar. I denne artikkelen argumenterer vi for at grafiske romaner kan være en fruktbar inngang for å jobbe med flerspråklig litteratur i fremmedspråkundervisningen. På grunn av sin multimodale natur gir slike tekster elevene flere semiotiske ressurser å spille på når teksten skal tolkes, og det visuelle kan fungere som en støtte i tolkningen av verbalteksten. Nyere forskning påflerspråklighet (for eksempel Pennycook, 2017) peker på at flerspråklighet inngår i et komplekst samvirke mellom mennesker, gjenstander, steder og de ulike semiotiske ressursene mennesket har, som verbalspråk, gester og visuelle tegn. Den grafiske romanen står i en særstilling når det gjelder å representere ulike tegnsystemer, men også de romlige ogkroppslige aspektene ved disse meningsprosessene. Artikkelen presenterer en eksempelstudie av første bind av den grafiske roman-serien L’arabe du futur (2014) av Riad Sattouf, som tematiserer Sattoufs barndom i Libya, Syria og Bretagne tidlig på 1980-tallet. Språk og flerspråklighet er et gjennomgående tema i hele serien, og i det første bindet møter leseren mange språk og språklige varieteter. Med grunnlag i utprøving avundervisningsopplegg basert på Sattoufs bok, viser vi hvordan denne teksten kan brukes i franskundervisningen til å jobbe med tema som flerspråklighet og språklig mangfold i målspråksområdet. De foreløpige resultatene viser at den gir et mer realistisk bilde av det språklige mangfoldet i målspråkområdet, og at det visuelle innholdet er en god støtte for elevene. Samtidig er det viktig at elevene gis støtte i å utvikle sin lesekompetanse, også visuelt, for å få fullt utbytte av å arbeide med grafiske romaner. ReferanserFlognfeldt, M. E., Krulatz, A. & Dahl, A. (2018). Utvikling av funksjonell flerspråklighet gjennom «translanguaging» og læringsstrategier. Communicare, 13–16.Haukås, Å. (2016). Teachers’ beliefs about multilingualism and a multilingual pedagogical approach. International Journal of Multilingualism, 13(1), 1−18. https://doi.org/10.1080/14790718.2015.1041960Kunnskapsdepartementet (2017). Læreplanverket. Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nnoSattouf, R. (2015). L’Arabe du futur: Une jeunesse au Moyen-Orient (1978-1984). Allary Éditions